Først og fremst er dette et spørsmål som du må stille deg selv. Motivasjonene for å legge ut på en pilegrimsvandring er mange, samtidig som de ofte er høyst individuelle.

Kanskje har du hørt om caminoen via venner som har gått den, kanskje har du lest om den på internett eller i et magasin, og dette har vekket din interesse og nysgjerrighet. I gamle dager var det ene og alene religiøse grunner og troen på Gud som førte folk ut på pilegrimsvandring. Man kunne også bli pålagt å legge ut på pilegrimsvandring for å sone for sine synder. I moderne tider har derimot mer spirituelle og personlig motiverte grunner blitt mer markante årsaker for ønsket om å gå som pilegrim.

Tro er likefullt en viktig årsak for at folk nå pakker sekken og legger ut på en reise mot et hellig mål (eller på en rute som i seg selv ses på som et pilegrimsmål), gjerne med et kamskjell hengende på sekken. Denne troen kan fortsatt være av religiøs art, men den kan også ha opphav i behovet for å få (eller gjenskaffe) troen på seg selv, andre og i noen tilfeller kanskje også samfunnet eller verden. En pilegrimsvandring oppfattes ofte som både en indre og en ytre reise.

Mange søker etter en avlastning og et alternativ til det de møter i hverdagen, hvor krav om å prestere og yte i henhold til familie, karriere og bekjente henger tyngende over en. Ved å gå en camino får man god tid til å senke skuldrene, fri seg fra byrdene man løfter i hverdagen og ro til å reflektere over sitt eget liv. En kan si at det å legge ut på pilegrimsvandring er å komme fra en verden som går i 150km/t til en verden som går i 5km/t.

Selv om det å gå en pilegrimsvandring betyr at man har et mål, er det viktig å tenke på at det er selve reisen som er det viktigste, både på det ytre og det indre plan. Å gå en camino er også en sosial vandring hvor man blir del av et helt eget fellesskap (men merk at det også finnes caminoer hvor man ikke møter på mange andre pilegrimer). Samtidig er det en vandring som bringer deg gjennom variert natur på din ferd, samt møter med både store og små steder. Det hviler en helt egen stemning og atmosfære over caminoen.

Når du går en camino til Santiago de Compostela, er det nødvendig å ha med seg et pilegrimspass, eller Credencial del Peregrino. I middelalderen var dette et dokument som ble gitt til pilegrimene som beskyttelse og bekreftelse på at man var en pilegrim. Idag har pilegrimspasset en mer praktisk hensikt og brukes for å:

• Kunne overnatte på pilegrimsherbergene.
• Dokumentere hvilken av pilegrimsveiene du har gått.
• Kunne motta compostelaen for fullført pilegrimsvandring.

La Compostela er et særskilt bevis for at man har fullført en camino til Santiago. Det utstedes av pilegrimskontoret i Santiago (Oficina de Acogida al Peregrino).

For å kunne motta compostelaen, må pilegrimen vise til at han eller hun minst har tilbakelagt de siste 100km til fots eller på hesteryggen, eller de siste 200km hvis man har syklet. Pilegrimspasset brukes til å bevise at man har vært på de stedene caminoen går gjennom, ved å samle stempler I passet. Stempler fra kirker, pilegrimsherberger, klostre, katedraler og andre steder som er knyttet til pilegrimsveien, er foretrukket, men man kan også få stempler i rådhus og kaféer for eksempel. Man får alltid et stempel i pilegrimspasset når man overnatter på et herberge. For de siste 100km skal man også ha to stempler per dag i passet. Man må i tillegg gå pilegrimsvandringen av religiøse eller spirituelle årsaker (man får et annet bevis om man ikke går caminoen av disse grunnene).

Som førstegangs-pilegrim på caminoen er det en del spørsmål som ofte går igjen når det gjelder overnatting. Hvordan gjør man det egentlig med overnatting på en camino?

Skal man være tradisjonen tro, overnatter man på et pilegrimsherberge. Disse finnes det mange av på de forskjellige pilegrimsveien til Santiago de Compostela, men de er aller flest på de mest kjente rutene. På de mindre gåtte og mer ukjente rutene, må man ofte være forberedt på å måtte benytte seg av andre overnattingssteder, som hoteller eller gjestehus. For å overnatte på et pilegrimsherberge er man nødt til å ha et pilegrimspass, men dette kan av og til ofte fås kjøpt på herberget også (det beste er egentlig å ha fått ordnet dette på forhånd). Det er også slik at man hovedsakelig bare får lov til å overnatte på et herberge en natt om gangen, men spesielle unntak gis ofte hvis en pilegrim er for syk til å kunne gå videre.

I Spania finnes det tre typer pilegrimsherberger: offentlige (municipal), kirkelige (parroquial) og private (privado). Felles for dem alle er man får en seng å sove i, mulighet for å få seg en dusj samt  vasket klærne sine. Man sover stort sett i sovesaler, delt med de andre pilegrimene, men størrelsene på disse varierer fra herberge til herberge. Noen ganger sover det over hundre pilegrimer i en og samme sovesal, men det finnes og noen få herberger som tilbyr rom for bare to. Enkelte pilegrimsherberger har også kjøkken hvor man kan tilberede mat, men tilgjengelig utstyr til å lage mat og spise av er ofte veldig vekslende.

Det som skiller de tre typene fra hverandre, er pris og tjenester. De offentlige har første mann til mølla- prinsippet, og når et herberge er fullt, så er det fullt. Man kan ikke bestille plass på forhånd på et offentlig herberge. Det samme prinsippet gjelder for de kirkelige pilegrimsherbergene. I motsetning til de offentlige herbergene, hvor man betaler en fast pris for å få overnatte, er de kirkelige donativo og baserer seg på donasjoner fra pilegrimene som overnatter. På disse får man som oftest servert middag og frokost.

Vær oppmerksom på følgende: at et kirkelig pilegrimsherberge er donativo og at du ikke blir avkrevd penger for å overnatte der, betyr ikke at en overnatting skal sees på som gratis. Prinsippet er at du som pilegrim donerer til de pilegrimene som kommer etter deg. Pengene du donerer, går til middag og frokost for pilegrimene som ankommer neste dag, samt til å kunne holde herberget ved like. I de senere årene har det dessverre blitt mer og mer utbredt av folk oppfører seg som at disse herbergene er gratis og forlater stedet uten å donere. Da har de altså både fått overnatting, middag og frokost uten å gi noe tilbake. Dette fører til at flere og flere av de kirkelige herbergene blir nødt til å stenge. Ikke glem at du er en del av et fellesskap, og at herbergene er steder som yter service til pilegrimene.

Til sist er det de private herbergene. Disse tilbyr de samme tjenestene som offentlige herberger og tar seg ofte litt bedre betalt enn dem, men liker å si at de tilbyr litt bedre fasiliteter enn de andre. På de private pilegrimsherbergene kan man bestille plass på forhånd.

Utstyr kommer alltid opp under forberedelsene til det å gå en camino. Etter å ha tatt den endelige beslutningen om å gå på pilegrimsvandring er det ofte en vel så integrert del av planleggingen som det å finne ut hvor man starter turen fra, hvordan man kommer seg dit og hvordan forbereder man seg mentalt og fysisk til selve vandringen. 

Hva man trenger å ha med seg er viden diskutert, både når det gjelder kvalitet, pris og hvor mye man trenger, men det er viktig å vite at det ikke finnes ett fasitsvar på dette. Det viktigste du bør tenke på, er at du skal bære med deg det du trenger på ryggen. Derfor bør det du bringer med deg være enkelt og lett. Moderne utvikling har gjort at utstyret har blitt lettere og lettere med årene.

Det er likevel noen generelle råd som det er lurt å følge:

• Vekten på sekken skal som regel ikke være mer enn 10% av din egen vekt.
• Forvent å bære med deg rundt 2 liter vann, avhengig av hvilken camino og tid på året.
• For sikkerhets skyld er det alltid lurt å pakke med deg litt ekstra mat eller energi, dette kan være sjokolade eller energibarer.

Når du har kommet fram til hva du vil ha med deg i sekken, er det fint å gjøre en liten øvelse. For hver ting som du har lagt fram, still deg selv spørsmålet om du virkelig trenger den tingen, og vær kritisk. Tenk på at du skal bære med deg dette over flere dager. Husk også på at på enkelte av rutene vil det være mulig å få kjøpt inn utstyr underveis. Det er også mange pilegrimer som ender opp med å sende overflødig utstyr hjem, noe som ikke er billig.

Sko er gjerne det viktigste utstyret når man skal gå langt. Vern om dine føtter, de er dine beste venner på en langvandring. Ikke legg ut på en camino uten å ha funnet et par sko som passer til dine føtter. Husk også at ikke alle sko passer til alle, det er individuelt. Gå turer med de nyinnkjøpte skoene dine i god tid før du skal begynne din camino, ikke bare for å gå inn skoene, men også for å bekrefte at de passer til deg. Det er vanskelig å bedømme dette når man er i butikken for å handle. Spør gjerne om profesjonell hjelp i butikken for å finne sko som passer formen på dine føtter. Bring gjerne med ett ekstra par veldig lett fottøy til ettermiddagene og kveldene.

Velg sekk ut i fra hvor mye du skal ha med deg, ikke velg utstyr etter hvor stor sekk du har. Normalt burde det ikke være nødvendig med en større sekk enn 35 liter.  Hovedvekten av ryggsekken, rundt 60-70%, bør helst hvile på hoftene via hoftebeltet. Det gjør at bein og føtter tar på seg denne vekten, mens skuldrene tar resten.

Når det gjelder regntøy så er dette mer et individuelt valg. En regnponcho er nyttig i og med at den enkelt kan tas av og på, men man mister litt bevegelighet i den. Velg en regnponcho som passer over ryggsekken. Regnjakker og regnbukser er ofte tyngre å ta av og på, men tilbyr litt mer bevegelsesfrihet.

På pilegrimsherbergene er det ikke sengetøy og det er påkrevd at man bringer med seg det man vil sove i. Vanligvis vil en lakenpose holde helt fint, men hvis man har lett for å fryse, kan man velge å ta med seg en veldig lett sovepose istedet. Enkelte av herbergene har også ulltepper eller pledd som pilegrimene kan låne.

Andre små nyttige tips:

• Istedet for en fysisk bok (gjelder også guidebok), velg gjerne noe som kan legges på telefonen istedet.
• Ta kopi av kredittkort, pass, reiseforsikring (ev laminer dem i tillegg).

Er du usikker, så vil du finne mange forslag til pakkelister hvis du søker på nettet.