Gunnar Arne Hokstad in memoriam

Gunnar Arne Hokstad er død, 82 år gammel. Gunnar gjennomførte sin første pilegrimsvandring i 2001. Sta som han var, tok han sjelden pauser. Til tross for store blødende gnagsår vandret han dag etter dag, og presterte å gå forbi katedralen uten å legge merke til den, da han endelig nådde Santiago de Compostela i Spania.

Gunnar var leder av Pilegrimsforeningen St. Olav, inntil de brøt ut av Pilegrimsfellesskapet St. Jakob. Men Gunnar så behovet for en tilknytning til det europeiske pilegrimsnettverket og startet Jakobskontoret i Trondheim, en filial av Pilegrimsfellesskapet St. Jakob. Det besto stort sett av en pc i leiligheten. Gunnar Hokstad hadde en nær tilknytning til Nidarosdomen, hans pilegrimshorisont var raus og internasjonal, som en europeisk katedral. I mange år vandret Gunnar på de spanske pilegrimsveiene, både de korte og de lange, de vanskelige og lette, de kjente og de ukjente. Han gikk dem opp for å lære stiene å kjenne, ville gjøre dem kjent for et større publikum. Hjemme ryddet han de lokale stier, han arrangerte fellesvandringer i Spania, produserte mange vandringshefter og artikler i medlemsbladet Pilegrimen. Alt dette ble gjort i samarbeid med Bente Berg, hans nære venn og samarbeidspartner.

Ingen nord for Dovre har gjort så mye godt for pilegrimsaken som Gunnar de siste 20 årene. Og like kraftfull som Gunnar fremsto i pilegrimsarbeidet, like beskjeden var han på egne vegne. Vi som kjente han kunne bli en smule forvirret av det, Gunnar likte ikke å vise følelser. Desto mer jobbet han i det stille. Stille gikk han også ut av livet, og det bar den verdige, stillferdige bisettelsen preg av den 9. januar. Som tidligere offiser i Libanon var det FN-flagget som dominerte Sjømenns minnekapell mens stramme karer fra Christiansteen Artillerie Compagnie anno 1718 sto hedersvakt.

Erik Bye skrev i sin tid vakre minneord om Alf Prøysen. De ordene passer like godt på Gunnar.

“Det gjekk ein kjæmpe i gjennom landet, og hæin var ydmjuk, om hæin var stor.
Hæin trådte varsamt på væg og vidde og hæin for itte med store ord.
Og itte veit je, men jammen trur je at hæin var redd for å setta spor.”

Vi er mange som vil savne Gunnar, som pilegrim og som medmenneske. Nå har han lagt ut på sin siste vandring og vil lyse stien opp for oss andre som kommer etter. Jeg lyser fred over Gunnars minne.

Nekrologen er skrevet av Eivind Luthen.