Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
21. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv













ANNONSER
Aktiv ferie, på sykkel eller til fots - prøv:





Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Pilegrimsveiens opphavsmann
Sist oppdatert 04.08.2017 21:59
 
Fra flere hold kom det tanker om en renessanse for pilegrimsvandringen her til lands, men det var bare en som handlet - raskt og klart. Det var Odd Kjærem.
 
I 1992 var Odd Kjærem ansatt i miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oppland. På bakgrunn av reportasjene fra det nyåpnede veimuseet i Fåberg og den ferske boken I pilegrimenes fotspor med inngående beskrivelse av de gamle pilegrimsveier, utarbeidet han 4. august 1992 et "Notat til fylkesmannen: I pilegrimenes fotspor". Her skrev han bl a: Jeg har de siste dagene luftet ideen med en rekke sentralt plasserte personer om å ta i bruk pilegrimsveiene i et nasjonalt stinett. Tilslutningen til ideen har vært overveldende.

Med tanke på det tilstundende "friluftslivets år" 1993 skisseres så i detalj hvordan han mener saken bør gripes an og videreføres. 

Jeg vil gjerne vite litt mer om hva som lå bak hans engasjement, og spør: Hva fikk deg til foreslå noe slikt? Var du påvirket av katolske tradisjoner?

Det startet med at jeg var miljøsjef i Oppdal omkring 1990, og ønsket å sette fokus på turveitilbud i kulturlandskapet, og utvikle et tilbud, ikke bare i høyfjellet. Et tilbud som kunne glede både innbyggere og tilreisende. I første rekke fra fylkesgrensa gjennom bygda og til nabokommunen. Jeg hadde et folkehelse- og friluftslivsperspektiv, og utfordret Direktoratet for naturforvaltning til å innlemme en pilegrimstrase i arbeidet med en landsdekkende sti og løypeplan.

Ideen falt på stengrunn; sti- og løypeplanen hadde turistforenings-fokus. Kulturminnefokuset slo heller ikke an, dels fordi det tilhørte Riksantikvaren. Jeg gikk tilbake til Fylkesmannen i Oppland, og forsøkte å selge inn ideen som jeg syntes var kjempegod; å utvikle kulturhistoriske stier som gikk hvor folk bodde, til berikelse for lokalbefolkningen og andre tur- og historieinteresserte.

Notatet fra august 1992 var et resultat av en lang modningsprosess, og fra min side var det katolske perspektivet helt fraværende, ikke bare fordi jeg på den tiden var medlem av Humanetisk forbund, men var redd at lavkirkelige protestanters katolikkfrykt kunne sette kjepper i hjula for min visjon!

To hendelser i 1992 var avgjørende: 
- Din bok, Eivind, om pilegrimsveiene i Norge, som viste hovedtraseene til Nidaros.
- Familien på sykkeltur i Danmark, hvor vi traff på sykkelstien ”Hærvejen”, som var ”hærskarenes” vei; Opp gjennom tidene hadde hærskarene ferdes her, vi visste ikke akkurat hvor, men et sted i dette landskapet, der hvor det til enhver tid var mest hensiktsmessig, hadde de veifarende tatt seg fram!

Dermed hadde jeg konseptet klart: Å utfordre kommunene til å rekonstruere en trase for pilegrimsvegen, ved å ta utgangspunkt i gamle ferdselsveier, og sørge for at stiene møttes på kommunegrensa. Dessuten måtte vi få etablert et nasjonalt pilotprosjekt styrt av DN og RA, få på plass en gjenkjennbar logo, og en enkel standard for merking. 1993 var Friluftslivets år, og igangsetting av et pilegrimsveinett kunne være en god oppstart.
Det hjalp veldig at daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen tente på ideen, og gav oppgaven til sine to underliggende direktorat; Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren.

Eivind Luthen 

Det ble ingen storstilt pilegrimsfest under Friluftslivets år i 1993, men i 1994 våknet interessen for alvor med mange lokale vandringer på meget bred basis. Prosjekt pilegrimsleden ble etablert, og en logo ble godkjent etter en konkurranse med 125 innsendte forslag. Miljøvernministeren festet det første merket på en stolpe ved Romundgard i Nord-Sel 2 juni 1994. Og endelig, i 1997 kunne den første pilegrimsveien til Nidaros i moderne tid åpnes.

Fra Pilegrimen nr 2/2015









Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.