Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
25. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt mandag 27 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Det nye pilegrimslivet
Sist oppdatert 20.06.2016 12:56
 

Er det egentlig forskjell på en pilegrimsreise og en vandringstur?

Er ikke pilegrimen og turisten ganske like?

På en pilegrimsreise er målet både veien og målet.

På en vandringstur er målet både veien og målet.

Så hva er forskjellen? 

 

Jeg mener at forskjellen ligger i at pilegrimen har en himmel over livet og at vedkommende søker noe utenfor seg selv. Noe større, noe hellig.


Hellige mål
Så hva er det som er hellig, da?
En katedral, en grav, en kirke? Et pilegrimsmål er gjerne et sted der noe spesielt har skjedd, man vil se «der det skjedde» og i mange tilfeller skjedde dette for lenge siden og dermed er det satt opp en kirke eller en annen helligdom der.

Men pilegrimer har jo også andre mål.  De går til steder som ikke nødvendigvis i utgangspunktet er regnet for hellige. Kanskje til skogen, til en gapahuk for å ha gudstjeneste under furutrærne. Eller en dagsvandring på stier langs åkerkantene. Man trenger ikke reise verden rundt for å oppleve en tur som kan være en åndelig øvelse.  
På den annen side, vil det hellige forflates hvis vi 'helliggjør' steder som i utgangspunktet er ordinære ?
Vårt Land spør folk hva som er hellig for dem:  
Uten forkleinelse for noen vil jeg påstå at lørdag ettermiddag ikke har noe med hellighet å gjøre. Barn og barnebarn er viktige, men de er ikke hellige. Jeg vil til og med være så kjettersk som å si at selv en fotballkamp, om den er aldri så viktig, aldri blir hellig.
På den annen side kan ei turisthytte bli et hellig sted under de riktige forutsetningene, og en bakketopp i ørkenen ble hellig grunn da det tok fyr i en busk som ikke brant opp.
Vi mennesker trenger noe utenfor oss selv. Vi trenger noe som er så stort at vi ikke skjønner det.
Det hellige må alltid være større enn vår fatteevne, ellers var det ikke hellig. En Gud som er stor nok for vår forstand, er ikke stor nok for våre behov.

Å søke svar
Turisten som går fra hytte til hytte lar seg imponere av natur og skjønnhet. Det er ikke noe galt i det, det er flott å nyte naturen. Gud har ødslet ut skjønnhet som vi får nyte, både turister, pilegrimer og andre medvandrere. Men å gå tur er ikke nødvendigvis en pilegrimsreise. Det er en tur.
Pilegrimen ønsker i større grad å søke svar, og å få kontakt med Ham som står bak naturen.  Pilegrimen lar seg også bli slått av skjønnheten i naturen, pilegrimen spiller også på lag med naturen, men går et skritt lenger, ved å kunne ta en prat med Skaperen, stoppe opp og be en tidebønn, eller legge fra seg en bekymringsstein ved et kors. En pilegrimsreise er en indre og en ytre reise.
Og i det øyeblikket en turist setter seg ned og ber, eller legger en stein på en varde som en bønn, da blir også turisten en pilegrim, men han eller hun er kanskje ikke klar over det .
Å gå til hellige steder er noe mennesker har gjort til alle tider.

Overgangsrite
Så hva er det som får moderne mennesker til å gå mann (for ikke å si kvinne) av huse for å gå til hellige steder?
Er det eskapisme?
Er det å prøve å rømme fra sitt eget liv?
Jeg tror ikke det. Og om så var, ville man ikke lykkes, for nissen følger alltid med på lasset.
Man har alltid sin historie med seg, sin egenart. Men en pilegrimsvandring kan innebære et element av oppbrudd eller forandring, og ved å få være anonym kan man finne eller forstå mer av seg selv når man ikke er fanget inn av sin historie. Mange finner seg selv ved å vandre i vakkert landskap i et nytt fremmed miljø, og får derigjennom hjelp til en ny start.
Her snakker vi langvandring eller en pilegrimsreise til et større pilegrimsmål som Jerusalem, Santiago eller Sinai.  Mange foretar en pilegrimstur når de har behov for å tenke dypt og grundig.

Eventyrlyst
Men hva da med oss som stadig legger ut på pilegrimsreiser eller jobber med pilegrimssaker og -tanker. Er vi til stadighet i en oppbrudds-situasjon, eller har vi flere problemer å tenke igjennom enn andre?
Nei, jeg tror dette også handler om utferdstrang. Noe av det de gamle vikingene kjente på. Ønsket om å oppleve noe. Ønsket om å dele. Å være pilegrim er jo også å være kulturbærer og kulturdeler. Ønsket om å treffe mennesker og høre deres historier. Å få være medvandrer i noen kilometer eller noen mil, og å dele måltidsfellesskap og opplevelser.

Kairos
Å være pilegrim innebærer å gripe 'kairos', tiden som står stille.
Å nyte øyeblikket.
Å høre sin egen puls og være til stede i sitt eget liv.
Vi ønsker å oppsøke det hellige. De tynne stedene der bønner er blitt bedt og mennesker har fått svar, eller i alle fall fått lov til å stille spørsmål.
Til syvende og sist er vi alle pilegrimer.
På vei fra vugge til grav er vi medvandrere.
La oss gripe kairos, samle på de øyeblikkene da livet smiler til oss, for å få krefter til å takle de andre øyeblikkene, de øyeblikkene da livet gråter.
Vi trenger hverandre, vi medvandrende pilegrimer.

Kjersti Marken













Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.