Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. mai 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
Web-kamera på Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela. 
Klikk for større bilde og valg av andre pilegrimsmotiv 



Spania-magasinet






ANNONSER
Aktiv ferie, på sykkel eller til fots - prøv:





Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Harald Olsen:
Havets pilegrimer





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Bli med til Luther-byene 30 nov - 3 des

Avduking av pilegrimsskulptur
på Toten
Kr himmelfartsdag
Tilbake til nyhetsoversikten
_______________________________________________________________________


Sist oppdatert 20.06.2016 19:12
 
                   

Det finnes flere legender om hvorfor apostelen Jakob ble Spanias skytshelgen. De kan sammenfattes på følgende måte:

Etter den første pinse reiste apostlene til alle verdens hjørner for å forkynne evangeliet. Jakob reiste til det som i dag er Spania, der han virket i 7 år. Sammen med noen disipler returnerte han til Jerusalem der han i år 44 ble halshugd av kong Herodes Agrippa I. Jakob ble den første apostel som martyr.

Det finnes bekreftelser, og en rørende beskrivelse, av hva som hendte før Jakob ble henrettet. Klemens av Aleksandria skriver i ca år 200 hva hans lærer Panteanus var blitt fortalt av apostlenes samtidige. Klemens blir sitert i ”History of the Church”, skrevet tidlig i det fjerde århundre av Eusebius av Caesarea, og hendelsen viser den heftige ”Tordensønnen” i et annet lys:
”Vakten som førte ham inn i rettssalen ble så beveget da han så Jakob vitne, at han tilsto at han også var en kristen. Så ble de begge ført bort sammen, og på veien ba han Jakob om å tilgi ham. Jakob sa: ”Jeg ønsker deg fred”, og kysset ham. Så ble begge halshugget på samme tid”   
 


Hans disipler Anthanasius og Theodore brakte hans legeme ned til kystbyen Jaffa, der en engel ventet med et skip av stein. Engelen styrte så båten med Jakob og disiplene om bord tilbake til Spania, og landet i Iria Flavia (Padron), samme sted som han steg i land da han kom for å misjonere. Da båten seilte langs kysten av Galicia passerte den et brudefølge til hest. Brudgommens hest ble skremt av noe, og styrtet på sjøen med brudgommen i salen. Etter en stund ble hest og rytter kastet levende tilbake på land, som av en usynlig kraft. Begge var da hel dekket med kamskjell. St Jakob fikk senere æren for underet, og kamskjellet er blitt pilegrimenes symbol.

Etter at båten landet i Iria Flavia lukket den seg rundt Jakob som en sarkofag, og i denne ble han brakt i land. Dronning Lupa ble spurt om hjelp til å få Jakobs legeme fraktet inn i landet og begravd. Hun nektet dem dette, men da kongen ga sin tillatelse måtte hun gi seg.

Hun ga dem en kjerre, og ba dem hente to okser som hun visste var ville. Disiplene hentet oksene (som oppførte seg som tamdyr), spente dem for kjerren, og oksene trakk vognen rett inn i slottet hennes. Da hun så dette omvendte hun seg straks til kristendommen, og lot slottet bli en kirke.

Jakobs disipler fraktet liket noen mil inn i landet, begrov han og bygde en liten kirke over graven. Da de døde ble de også begravd der. I årenes løp forfalt kirken, og stedet ble glemt. Bare en muntlig tradisjon om Jakob levde videre.

I år 813 hadde eneboeren Pelagius flere netter på rad et syn av dansende stjerner som samlet seg over et spesielt sted på marken. Han informerte biskop Theodemir av Iria Flavia, som fikk gravd opp stedet og fant kisten med Jakob og hans to disipler. Kong Alfonso II ble underrettet om funnet, og var den første som dro som pilegrim til St Jakobs grav. Han fikk bygd en kirke over gravstedet, og etter hvert vokste det frem en by rundt denne kirken – Santiago de Compostela.  Kongen utnevnte også St Jakob til skytshelgen for det kristne Spania.

Ifølge lengden dukket St Jakob opp ved flere slag mellom kristne og maurere, første gang i år 844, i et slag ved Clavijo (et slag som følge forskerne aldri har funnet sted). Da kom han ridende ned fra skyene, på en hvit hest og med draget sverd, og drepte rundt 50 000 maurere. Fra da av er han også kalt Santiago Matamoros – Jakob Maurerdreper.


Historien om Jakobs siste reise
Nyere forskning har kommet frem til at Jakobs reise fra Midtøsten sannsynligvis ikke var så spektakulær og mirakuløs som middelalderens legende vil ha det til. I hele Middelhavet og opp langs Atlanterhavskysten av den spanske provins av Romerriket, som ble erobret allerede i år 136 f Kr, var det en stor og organisert skipsfart på faste handelsruter. Galicia og de øvrige delene av Nord-Spania var en viktig del av økonomien til Romerriket, både for korn, gull og andre viktige mineraler.

Gullgruvene i området León og Ourense var av avgjørende betydning for driften av Romerriket og dets kriger. Årlig gikk det flere tonn med gull inn til sentrale steder i riket. Det var derfor naturlig at flåten av korn- og malmbåter fra de galiciske havnebyene også tok med seg annen last begge veier. Man tror nå derfor at uttrykket ”steinbåt” rett og slett er henvisning til en ”malmbåt”, altså en båt for frakt av malm og annen bulkvare. Jakob hadde sannsynligvis hatt skipsleilighet på en malmbåt på sine reiser til og fra Spania tidligere, og ble fraktet tilbake dit på en tilsvarende skute etter sin død. Begrepet ”steinbåt” skyldes nok dårlig oversettelse og manglende historiekunnskaper. I middelalderen var det naturlig å ha mer tillit til denne historien, mens man i dag ser på den med stor skepsis. Dette har preget manges syn på Santiago som pilegrimsmål, og en oppklaring er ikke så dumt. 
 

 


























Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Guidebøkene fra Verbum


Santiagobøker


Guidebøker for spanske vandringsveier

Ny norsk guidebok Oslo-Nidaros


Ny engelsk guidebok Oslo-Nidaros


Første norske bok om Via Francigena


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Viktig merknad:

Denne nettsiden administreres på frivillig basis uten noen offentlig støtte. Siden inneholder mange lenker til andre nettsider, og har mye informasjon om vandringer, arrangementer, pilegrimsveier, avstander, herberger med priser og åpningstider osv. Vi tar ikke ansvar for korrekt eller oppdatert informasjon, og tar gjerne imot beskjed hvis noe er feil.



Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.