Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
24. oktober 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv













ANNONSER
Aktiv ferie, på sykkel eller til fots - prøv:





Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Anne-Sissel Bergum:
Med sekken full av håp
tirsdag 24 oktober
i Centralkirken, Oslo
 

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Santiago de Compostela
Sist oppdatert 20.06.2016 20:28
 
     

På 800-tallet startet vandringen til Santiago de Compostela i det nordvestlige Spania. ”Sankt Iago” betyr ”Sankt Jakob” og den store katedralen er bygget over det som påstås å være levningene etter apostelen Jakob.

(Bildet viser Obradoiro-plassen akkurat nå. Du kan velge andre motiver ved å klikke på bildet.)


Navnet «Compostela» mener man kommer av det latinske campus stellae – «stjernens egn», og Santiago de Compostela betyr noe slikt som «St. Jakob i stjernens egn».

Drøyt 200 000 pilegrimer ankommer Santiago og får sin Compostela hvert år. De ønskes velkommen av den storslåtte romanske katedralen, der den rikt utsmykkede portalen; Portico de la Gloria representerer noe av det fineste i romansk kirkekunst.

Katedralen regnes som det egentlige pilegrimsmålet, og Obradoiro-plassen foran katedralen er alle pilegrimers store møteplass. De fleste deltar også på den daglige messen hvor antall pilegrimer som er ankommet fra ulike land det siste døgnet leses opp.

Og er man heldig får man se det store røkelseskaret, Botafumeiroen, utføre sin fantastiske pendelbevegelse.  Katedralen ble innviet i 1128 og er en av de største kirkebygningene i Europa. Den er blitt ombygd og påbygd mange ganger.  


På 1000- og 1100-tallet fikk pilegrimsvandringene til Santiago stadig større omfang. I den senere middelalder var det man mente var Jakobs relikvieskrin i Santiago de Compostela et av de største valfartsmål i kristenheten, større enn både Jerusalem og Roma.

Det var mye på grunn av hans rolle som mektig beskytter av kristenheten mot muslimene. Mange klostre ble bygd langs pilegrimsleden, spesielt i Nord-Spania for å sørge for ly for pilegrimene som kom fra hele den kristne verden, inkludert Norge. I Skandinavia kalte man Spania på denne tiden for «Jakobsland». Vi vet at både Frans av Assisi, Sigurd Jorsalfar og Birgitta av Sverige besøkte Santiago.

Vi finner gjerne pilegrimen fremstilt som apostelen Jakob. Som pilegrimens beskytter er han utstyrt med vandrestav, en vidbremmet hatt, kappe, reiseveske og sitt helt spesielle kjennemerke, kamskjellet. Den franske revolusjon brakte pilegrimsstrømmen nesten fullstendig til opphør.

Under Den spanske borgerkrig gjenopplivet general Franco i 1937 Jakobs kult ved at han gjorde 25. juli til nasjonal festdag og offisielt utnevnte Jakob til landets nasjonalhelgen. St Jakobsdagen markeres selvsagt på en spesiell måte i Santiago. I mange år har vi også hatt en markering av denne dagen her i landet, ved at Jakobsfiguren på Nidarosdomens vestvegg bekranses.


Pilegrimstradisjonene fikk et stort oppsving i 1987 da Europarådet utropte de gamle pilegrimsledene til historiske kulturminner, og de karakteriseres ofte som hovedpulsårer i europeisk kulturhistorie. Disse utgjør et stort nettverk, og vi regner med at det er minst 30 ulike caminoer over hele Spania, alle med Santiago som mål.

I tillegg er det pilegrimsveier mot Santiago både i Portugal og Frankrike, og i sistnevnte land er det fire ulike pilegrimsveier som alle knytter seg til den mest populære caminoen, Camino Frances. De franske veiene har igjen tilknytning fra andre land i Europa. I dag er det mulig å gå f eks hele veien fra Nidaros til Santiago langs merkede veier, med båt mellom Larvik og Hirtshals. Flere har gått hele strekningen fra Norge til Santiago, og det er vanlig å møte pilegrimer fra mange europeiske land som har vandret hjemmefra.

Pilegrimsrutene går gjennom vakre landskap rike på klostre, katedraler, godt bevarte middelalderbyer, borger og gamle stenbroer.

Deler av caminoene følger også romerske veier og det gir en helt spesiell opplevelse å gå på disse veiene som er innpå 2000 år gamle. Enkelte av camino-navnene er for øvrig også beholdt fra romertiden. Noen av disse veiene ble dessuten brukt av kristne pilegrimer på vei til Roma og andre pilegrimsmål i romertiden, mange hundre år før de første pilegrimene gikk til Santiago.

For de fleste er vandringen slutt når de kommer til Santiago, men mange vandrer eller tar bussen videre vestover til de ser Atlanterhavet ved Verdens ende, Finisterre. Ved fyrtårnet helt ute ved havet er det mange som brenner klærne sine og markerer at livet på caminoen er slutt, i alle fall for denne gang. Neste gang prøver de kanskje en annen camino?

























Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Via Francigena på norsk


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.