Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. oktober 2018


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
GPS-kart for pilegrimer
Pilegrimsblogger
Pilegrimsvandring i Italia







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:













Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring









Guidebok
for
Den smale vei

      

Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Klosterøya som frister i Kvitsjøen
Sist oppdatert 28.01.2012 20:39
 

Den flyter som et eventyrslott over vannflaten og bringer tankene tilbake til en annen tid. En tid da modige menn med livet som innsats tok seg over sjøen for å søke stillhet og fred.

Margrethe Alnesi
(Publisert i Pilegrimen nr 4/2011)


Det er luftspeilingen som skaper illusjonen om at øya og klosteret vi nærmer oss svever mellom vannflaten og himmelen. Idet båten nærmer seg land får bygningen en mer konkret form, men den, og omgivelsene rundt, er likefullt en åpenbaring. Like ovenfor vannkanten kneiser hvite kirketårn, med løkkupler i ask som sentrale blikkfang, omringet av tykke murer i rød stein. En liten landsby, der tømmerhusene har snirklete vinduskanter og velstelte små hager, omkranser den røde muren og kirken innenfor, som sammen utgjør det kjente Solovetskij-klosteret.

Vi befinner oss syd i Kvitsjøen. Her ligger øygruppa Solovetskij, helst kalt Solovki på russisk. Solovki tilhører Arkhangelsk oblast og ligger nordvest for Arkhangelsk by. Vi har valgt å reise sjøveien fra byen Kem i republikken Karelia, uten tvil den mest spektakulære ankomsten til hovedøya, som huser klosteranlegget. Båtturen tar rundt to timer, og belønningen er en praktfull innseiling der klosteranlegget inntar horisonten den siste halvtimen av turen.

Klosteret ble grunnlagt i 1436, og på midten av 1700-tallet sysselsatte det 600 mann, i tillegg til de 300 bosatte munkene. Den religiøse virksomheten fikk en brå stans etter revolusjonen og den påfølgende borgerkrigen, og i perioden 1923-39 var Solovki hovedsete for en virksomhet, som gir øyene en annen, tragisk plass i historien. Sovjetregimet anla nemlig en av GULag-leirene her, og under Stalin-utrenskningene var dette en av landets største og mest brutale fangeleirer.

I 1992 kom klosteranlegget på UNESCOs liste over verdens mest verneverdige kulturminner. Den religiøse aktiviteten er nå gjenopptatt, og rundt 30 munker og noviser har slått seg ned på øya. Dertil besøker hvert år mange pilegrimer klosteret, der de gis mat og husly i bytte for arbeid.

I et gammelt trehus nede i havna arbeider to munker med klosterets produksjon av kors, ikoner og annet treverk. Den unge munken Nikita, som er verkstedmesterens assistent, tar oss med på en omvisning i lokalene. De to munkene kan fremvise en imponerende produksjon av ortodokse kors og ikoner. Men ingenting er til salgs. ”Klosterets nåværende abbed tillater ikke salg av religiøse remedier” sier Nikita, ”men dere må gjerne gi en offergave”. Til slutt viser han oss den nye ikonostasen, som nesten opptar et helt rom alene. Denne skal en gang settes opp i klosterkirken. En ikonostas er en skillevegg dekorert med ikoner som står mellom kirkerommet og koret i de ortodokse kirkene. Treutskjæringene er nitidig og detaljert utførte og skal dekkes med bladgull, når økonomien en gang tillater det.

”Denne måtte vi ha hjelp utenfra for å lage. To mann fra Moldova brukte tre måneder på arbeidet.” Sier Nikita, som gir oss lov til å fotografere kunstverket. Men ham får vi ikke avbilde; det tillater heller ikke abbeden.

Dagens Solovki-innbyggere lever ikke noe enkelt liv. De få arbeidsplassene, som museet og skolen, sysselsetter noen av innbyggerne, men på langt nær alle. Enkelte har et håp om en bedre fremtid med flere arbeidsplasser hvis turismen til øyene blir utvidet. Men før turistene kan begynne å komme i et større antall enn i dag er det mye som må tilrettelegges. Det er få overnattingssteder på Solovki, og selv om disse er av rimelig god standard er kapasiteten begrenset. De fleste som besøker øyene i dag overnatter ikke, og legger derfor igjen lite penger. Men de som velger å tilbringe mer en noen timer på øyene reiser derfra igjen med ro i sjelen. Med minner om et samfunn som de fleste steder tilhører en fjern fortid.

På Solovki er bilene få og lite i bruk, her spankulerer hanefar midt i veien med sitt harem, mens kyr og kalver gresser fritt rundt husveggene. Og livet har ingen hast; det er kun én butikk å besøke, og ingen buss eller trikk å rekke. Det er å håpe for fremtiden at det er mulig å få til en form for kulturturisme som gir øyboerne kjærkomne inntekter, uten å ødelegge øysamfunnets sakrale stemning.

Fra GULag til kirkeliv
Viktig å få med seg: Kirnaja-høyden; der en gammel kirke fungerte som fangecelle i GULag-perioden. I dag er kirken igjen tatt i bruk, dels til gudstjenester og dels som museum. Kirketårnet fungerer som fyrtårn for Kvitsjøens båter. Ved foten av høyden har kirken reist et stort ortodokst trekors til minne om fangene i Solovki-leiren. Øyas museum har viet en avdeling til minne om dem som måtte bøte med livet, og etter hvert som ny dokumentasjon dukker opp, føyes nye navn og bilder til i galleriet over Solovki-fangene, som i dag hylles som helter. Her er bildene mange, av gamle og unge, kvinner og menn.

Kanaler, øyer og innsjøer
Rotur på innsjøene og kanalene; en rekke av øyenes innsjøer er forbundet med hverandre gjennom et kanalsystem. Det var munkene som i tidlige tider anla kanalene for å frakte varer og utstyr fra klosteret til de andre kirkene og eiendommene på øyene. Med robåt kan man den dag i dag ro en betydelig distanse fra sjø til sjø. Noen av sjøene er av betydelig størrelse. Men
kanalene er idylliske; tregreiner strekker seg ned over båten, og man må stake seg på venetiansk vis gjennom det grunne vannet. Ved en av innsjøene kan man gjøre strandhogg og gå langs en plankesti til øyas botaniske hage.

Spor etter samisk kultur
I tillegg til kloster, museum, kanaler og botanisk hage kan arkeologisk interesserte besøke øyenes steinlabyrinter, som antas å stamme fra tidlig samisk bosetting.






Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues




Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.