Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
22. april 2018


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
GPS-kart for pilegrimer
Pilegrimsblogger







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:













Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring









Trugepilegrimer
langs
Vestfoldleden

       

Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Herkulessøylene som pilegrimsmål - og dollarens historie
Sist oppdatert 06.04.2011 22:29
 

DEN BRITISKE historikeren Sir Hugh Thomas nye bok, «Rivers of Gold - The Rise of the Spanish Empire, from Columbus to Magellan» påpeker den nære sammenhengen mellom oppdagelsen av Amerika og den muslimske verdens svekkelse. Kort sagt bidro gullflommen fra den nye verden til en inflasjon som byråkratene i kalifens Damaskus ikke fant virkemidler mot, og den førte til at verdens pengemakt for første gang havnet på den vesle halvøya som heter Spania.

Den viktigste enkelt-grunnen til at man oppdaget Amerika, fremholder Thomas, var Christofer Columbus enestående evner som selger av en idé. At han var sjømann og navigatør med høye profesjonelle ambisjoner gjorde ham ikke spesiell. Det var mange skippere som plaget  de spanske regenter Isabella og Ferdinand med vidløftige planer om å finne sjøveier både hit og dit (slik Vardø i sin tid ble grunnlagt som festning av Kristian IV for å forsvare hans «krydderhandel på Kina» etter den forventete oppdagelsen av Nord-Øst passasjen!).

COLUMBUS genistrek, var at han overbeviste de to monarkene om at ved å finne sjøveien til Orienten kunne man oppnå to ting: Å svekke den muslimske verden gjennom å gjøre Silkeveien overflødig, ruinere handelshusene rundt Suez, og gjøre Spania uavhengig av araberne. Og dernest trumfesset: Pengene som krydderhandelen ville innbringe, skulle gå til finansiering av et korstog for å få Jerusalem over på kristne hender. Hele oppdagelsen av Amerika var altså tuftet på det kristne Europas ønske om å nedkjempe muslimenes makt. Og om det ikke er en fullgod grunn til å hate USA, er det i hvert fall en bit av en historisk forklaring man ikke bør se bort fra. I dag er USAs dominans i første rekke basert på økonomisk styrke, og for å finne roten til islamistenes hat mot amerikanernes penger, må vi helt tilbake til gresk antikk. Der lærer vi om den store hero Herkules, at han en gang satte seg i båten og dro så langt vest som det lot seg gjøre. Han nådde Gibraltar-stredet, der han reiste to store søyler, en på europeisk og en på afrikansk side. Slik ble klippeformasjonene ved utløpet av Middelhavet hetende «Herkules, søyler» for all ettertid.

GJØR MAN et sprang i historien, frem til 1492, så maktet Isabella og Ferdinand både å kaste muslimene ut av Spania, og å erobre land på den andre siden av Gilbraltar-stredet. Dermed var det spanske imperium i besittelse av begge Herkules søyler, og det spanske riksvåpen (det er i sentrum av dagens spanske flagg) ble nå uformet med disse som sentrale komponenter. Men fordi verden var det store ukjente intet, ble de to søylene omslynget av et banner - en sløyfe - hvor det sto «Non Plus Ultra», altså «intet ut over dette». Før året var omme hadde imidlertid Columbus seilt over Atlanteren og oppdaget at det fantes atskillig utenfor Herkules søyler, og teksten ble straks endret til «Plus Ultra» - «mer ut over dette». Søylene får dermed en ny betydning, de er ikke lenger en port  som markerer inngangen til Middelhavet, snarere en port til den øvrige store verden. Snart døde Isabella og Philip, og habsburgeren Karl V ble konge av Spania. Under ham ble myntvesenet i den nye verden nå organisert etter mønster av det man fant i Østerrike, ved at man brukte sølvgehalten i den böhmiske St. Joachimsthaler - i tysk dagligtale «thaler», spansk «dolár» - som normgivende.

England hadde på sin side nektet koloniene å utmynte penger (for å tvinge dem til å handle utelukkende med moderlandet), men etter USAs selvstendighet i 1776 var denne utbryterstaten omsider fri til å lage sin egen valuta.

MØNSTERET var den vante, gangbare mynt i den nye verden - den spanske «dolár» - som fra starten av hadde vært preget med det spanske riksvåpen, altså Herkules søyler, utstyrt med sløyfen som sa «Plus Ultra»; «mer ut over dette». Amerikanerne var svært glade over sin nyvunne frihet, og utstyrte selvsagt ikke sin nye «dollar» med et fremmed lands riksvåpen. Men som skrift-symbol beholdt likevel dollaren de to Herkules søyler og sløyfen rundt dem som fortalte om en verden utenfor Gibraltar og alt det gammelkjente. Slik er historien om symbolet på USAs enorme materielle makt, $, dollar-tegnet  (Herkules søylene er også gjengitt på en norsk mynt, nemlig Piaster fra 1777).

Men det er samtidig et symbol på muslimenes militære nederlag i 1492. Et nederlag som ikke er mer glemt enn at det i følge de fleste akademikere var den direkte årsak til at Madrid ble plukket ut som terrormål av al-Quaida den 11. mars i år. De menneskefiendtlige, farlige typene som bruker en god religion som Islam i sitt helvetes-ærend, er svært opptatt av emner som disse. De terper dem for ungdommene i madrasene (Koran-skoler dit fattige muslimer sender sine barn, fordi de får mat i tillegg til gudsord der), og de bruker dem som utgangspunkt for sine aksjoner.

I VESTEN synes vi det virker avleggs - til og med usannsynlig - at noen skal bruke slike fornminner som grunnlag for handling i dagens verden. Derfor blir vi like overrasket hver gang en ny aksjon finner sted. Ikke fordi vi er uvitende om hva som kan skje, men først og fremst fordi vi ikke vil vite det.

Helt slik 11/9 i New York og Washington kunne inntreffe fordi ingen i USAs ansvarlige tjenester ønsket å tenke de ubehagelige tankene til ende (dette var den offentlig oppnevnte 11. september-kommisjonens konklusjon). Og disse eldgamle historiene om Columbus, Isabella, Karl V og dollaren, de utgjør dessverre noen av mange svar på dagens amerikanske spørsmål: «Hvorfor hater de oss slik».

AVSLUTNINGSVIS  støter man ofte også på ordene "Plus Ultra" på veggen i spanske kirker. Det kan tolkes som om at det er et liv utover dette; "det himmelske". Første gang jeg så teksten pluss søylene var i Alhambra, innfelt i veggen som mosaikk - dette kom naturligvis på plass etter at den spanske kongemakten overtok stedet i 1492.  I Cadiz som lenge var Spanias viktigste havneby er en av havneportene formet som to Herkulessøyler.  Under fønikernes tid lå det et tempel nær Cadiz  som ble mye søkt av pilegrimer. Dette templet hadde to store bronsesøyler som - etter sigende  - var de ekte Herkulessøylene, skal en tro historikeren Strabo (63/64 BC – ca. AD 24).






Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.