Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. oktober 2018


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
GPS-kart for pilegrimer
Pilegrimsblogger
Pilegrimsvandring i Italia







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:













Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring









Guidebok
for
Den smale vei

      

Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Gategutten Ole Martin
Sist oppdatert 30.03.2011 21:19
 
For Ole Martin Holte var det ikke nok å konvertere til den meget puritanske munkeordenen fransiskanerne. Han gikk enda lenger og flyttet ut på gaten, to somre i Oslo, og en i København. Han ville oppleve på kroppen hvordan det var å leve på gaten en periode. Han ønsket å dele uteliggernes kår – på godt og vondt. Og det ble mest av det andre, dvs mye vondt og lite godt.

Ole Martin var bevisst på at dette ikke skulle være noen form for rollespill. Likevel visste han at det gjør en forskjell nettopp å velge dette livet selv, at det for han ikke var et resultat av skjebnen med dens ulike tildragelser hvor kanskje rusproblemene er de største. Han fikk aksept i klosteret for sitt valg, og han valgte å ikke informere familie og venner.
Som fransiskaner var det ikke unaturlig at nettopp Frans av Assisi var det store forbildet for Ole Martin.

Frans forlot sitt trygge liv i overklassen, og brøt med familien på en brutal måte. Han tok ikke med seg noe som helst inn i det nye livet, og viet tilværelsen til å pleie de spedalske. Liksom Frans for 800 år siden, er det også nødvendig for dagens fransiskanere å gjennomgå prøvelser i en ”skole i ydmykhet”. Dette hadde Ole Martin vært gjennom, men nå tok han et langt steg videre.

Han kledde seg faktisk ut som uteligger, og han var meget bevisst på hva han skulle ta med seg da han forlot det trygge klosteret: Ingen ting annet enn det han sto og gikk i! Ikke ekstra klesskift, ikke en gang matpakke for ett måltid, selvsagt ingen penger og ingen kredittkort. Ingen sovepose.

Ole Martin forteller at dette ble en merkelig kontrast. Han satt på trappene til Oslo S og gjorde opp status. I motsetning til et velordnet og aktivt liv som han var vant til, ble det nå et helt annet fokus: Her måtte han ordne alt selv. Han ante ikke hvordan han skulle skaffe mat eller finne et sted å overnatte.

Allerede etter noen få timer ble han skrubbsulten, og det fortsatte han med størsteparten av tiden på gaten. Han tok mot til seg og gikk bort til en torgbod. Her ble han bryskt avvist da han spurte om å få litt kassert frukt. Til slutt fikk han to mugne ferskener, som han ikke klarte å spise.


Ole Martin hadde aldri tenkt på at selv sommernettene i Oslo kan være meget kalde, og han var glad for at han i alle fall slapp unna vinternettene. Han prøvde å finne soveplass i Frognerparken, og det fungerte ganske bra.

Etter hvert fikk han mat av andre uteliggere, og han fant snart ut hvor Frelsesarmeen kunne tilby måltider. Ute var det så kaldt og utrivelig at Ole Martin ofte tenkte: Hvis noen kommer forbi og byr meg brennevin eller valium, så slår jeg til!

Han registrerte tydelig hvor stor forskjell det er på folks holdninger til dem som på ulike vis faller utenfor ”normen”. Det er meget stor forskjell på Oslo og København, men også mellom ulike deler av vår egen hovedstad. Og selvsagt mellom enkeltpersoner, enten de er dansker eller nordmenn. Han ble opprørt over hvor uvennlig folk snakker til uteliggere. Som om de ikke er mennesker, ja, knapt nok dyr.

Ole Martin er ingen helt, og dette var ingen heltereise. Han ville oppleve på kroppen noe han hadde hørt og lest om, og det fungerte mer enn han egentlig satte pris på. Det var en reise inn i fornedrelse, savn, sult, kulde og skitt.

Han beskrev for oss som fikk høre han denne kvelden på Kampen hvordan han opplevde å plukke ut flasker og lete etter mat i søppelkasser, hvordan det føltes å kle av seg og dusje sammen med andre skitne, blodige individer med alskens sykdommer.

Og skuffelsen da han en gang skulle få sove på et eget rom, og opplevde at sengen var skitten, gulvet fullt av tomme flasker og skitt, og luften var full av stinkende gasser.  Og de som bød frem dette trodde at de gjorde han en tjeneste! Da trekker han frem Frelsesarmeen som en motpol. Det var de enkle tingene som ikke kostet all verden som gjorde forskjell: Noen hyggelige spørsmål, noen gode ord som viste omsorg, tente lys. Her ble han behandlet som et voksent menneske med integrasjon.

For Ole Martin var erfaringene og refleksjonene fra disse tre somrene meget viktig. Han fikk oppleve at man handler anderledes når livet blir krevende. Behovene endres radikalt, det samme med innstillinger til det meste, og med vaner og ønsker. Ole Martin tenkte ofte på Frans, som sa at han hadde hele verden som sitt kloster. Hvor han enn var kunne han gå inn i sin ”celle”. Han var opptatt av naturen, og flere miljøbevegelser tar Frans til sitt bryst. Frans ga selv avkall på nesten alt, men var rik på sin måte. Han var legemlig syk og svak, og fikk depresjoner, men kjente seg styrket av Gud. Noe vi kan se av hans sterke tekst i Solsangen.

DSC00130Etter denne opplevelsen startet Ole Martin ”gatetjenesten” under Franciskushjelpen. Han har senere forlatt klosterlivet, og er nå lek-fransiskaner, også det en ordning som ble innført av Frans selv.


Ole Martin ønsker å se sammenhengen mellom indre og ytre vandring. Dette er lett å overføre til møter med mennesker i sårbare situasjoner. Og det kjenner vi vel igjen, alle – av og til. Og nettopp der finner vi også den klare koplingen til pilegrimen!
   
ToBe





Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues




Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.