Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
17. oktober 2018


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
GPS-kart for pilegrimer
Pilegrimsblogger
Pilegrimsvandring i Italia







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:













Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring









The Eagle
has
landed

       

Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Pilegrim i Norge. Mest egeninteresse?
Sist oppdatert 13.07.2010 22:48
 

Den historiske pilegrimsveien fra Oslo til Trondheim følger den retningen som mennesker har fulgt i uminnelige tider. De fulgte beinveien, nordover, den ruten som førte raskest frem, den veien farende folk alltid har valgt. I historieprofessor Sverre Steens kjente verk om middelalderens samferdsel kan vi lese: Den viktigste gjennomgangsveien i Norge har til alle tider vært veien fra Oslofjordens bunn til Trøndelag. Vi kjenner forbindelsen denne veien allerede fra bronsealderen av.... Veien gikk fra Oslo frem til Nitsund, over Lørenskogen eller over Gjelleråsen, derfra om Skedsmo nordover om Frogner og Ullensaker kirke til Eidsvoll, i det store og hele der hvor veien ennå går... (Ferd og fest 1929.)

På 16-1700 tallet ble denne veien kalt Den Trondhjemske kongevei men erstattet med Trondhjemsveien i 1879, og senere Gamle Trondhjemsvei. I 1854 fikk Norge sin første jernbane, den gikk fra Kristiania til Eidsvoll. Dette var ment å være første fremstøt i en omfattende og kostbar jernbaneutbygning mot Trondheim - denne samferdselsplanen fulgte samme retning som nåværende E 6, Norges stamvei nummer en. Med andre ord: Fotfolket og vei- jernbaneutbyggerne kan sin geografi.

Da pilegrimsveien ble lagt ut av Oslo i 1997 var det turistmessige hensyn som rådde, ikke en samferdselsmessig begrunnelse. Man så for seg trivlige turer i vakkert kulturlandskap som førte hit og dit. Og både Kroksskogen, Bønsnes og Gran byr på vakre landskaper. Her lå rester av gamle veier gravhauger, kirker og annet. Det er slikt man gjerne viser frem til turister, venner og besøkende!

Industriutbygde, trafikkbelastede Groruddalen og støyende storflyplasser passer ikke inn i dette idealbildet. Riksantikvarens folk kunne lite om pilegrimshistorien. Det vet jeg, jeg hadde kontakt med dem som var involvert, og jeg var med fra første stund. Det var min bok I pilegrimenes fotspor som ga støtet til å merke de norske pilegrimsveiene. Boken kom ut på Cappelens forlag i 1992.

Ruten som Riksantikvaren la vestover gjennom Bærum via Bønsnes, Gran, Gjøvik mot Lillehammer var således en konstruksjon. Man hadde aldri noen planer om å føye til ruten mot Eidsvoll - Hamar slik det feilaktig hevdes i Akers avis, Grodrudalen 7 juli. Denne ruten tok jeg initiativ til å kartlegge, merke og fikk med meg Groruddalen historielag, Skedsmo-, Ullensaker-, Eidsvoll- og Stange kommune. Naturligvis møtte vi motstand, men vant frem, bl. a. ved hjelp av politikere på Stortinget som satte spørsmålstegn ved Riksantikvarens rutevalg.

I de siste 10 årene har folk vandret ruten Oslo - Hamar som - på pilegrimsvis - er både effektiv, sikker og byr på rimelige overnattingssteder. Når det er sagt, er vi ikke fornøyde med vedlikeholdet, og overnattingstilbudet må forbedres.

Hadelandsruten har ligget nede, det skyldes bl. a. total mangel på vedlikehold, få har brydd seg om den, også på Hadeland. Ikke før nå. Pilegrimssenteret på Gran er etablert og trenger besøk, inntekter. Majoriteten av pilegrimer foretrekker å følge den historiske ruten. Slik er det ute i Europa, slik bør det være i Norge. Når det er sagt finnes det flere andre (historiske) ruter som vi er tilbakeholdne med å fremme, de er for dårlig merket.

Eiler Prytz er nettansvarlig i Prosjekt Pilegrimsleden som er finansiert av offentlige midler. Prosjektet har som formål å stimulere til turisme, skape arbeidsplasser, skaffe gjester til hoteller, attraksjoner o.l. De fokuserer på (den velstående) kulturturisten, skal en dømme etter tilbudene som en finner på Pilegrim.info. Det er helt greit. Eiler Prytz, som tilsynelatende ønsker å fremme pilegrimssaken i Norge, prøver nå å minimalisere forbindelsen til den omtalte turistbrosjyren som er sendt ut, enda det er folk i hans nærmeste miljø som har produsert teksten. Og hvem sender den ut/gjør den kjent - om ikke Eiler Prytz? Og hvem har betalt denne trykksaken? Trolig Prosjekt Pilegrimsleden eller noen med forbindelser til dem. Desverre mener jeg at Eiler Prytz ikke formidler et balansert syn på pilegrimsarbeidet i Norge, hans formidling bærer preg av favorisering, fortielser, han forflater - alminneliggjør pilegrimen - tømmer pilegrimen for innhold. Han om det.

Men la oss vende tilbake til den omdiskutere ruten: For noen år siden møtte jeg en illsint engelskmann på Dovre som hadde tatt ruten om Hadeland. Han hadde slitt med å finne frem, finne herberger, finne noen som kunne hjelpe dem.
Hvis man nå får Hadelandsruten godt merket, hele veien ut av Oslo, og etablerer rimelige herberger, har ikke jeg noen problemer med å formidle informasjon om Hadelandsetappen, under forutsetning av at man er ærlig med å si at dette er en konstruert pilegrimsvei.

Det kan foresten gi mange muligheter å starte med blanke ark. Dagens pilegrimer går ikke i munkekutte og synger gregorianske sanger - de er moderne mennesker som søker en meningsfull ferie. Flere pilegrimsruter i Spania er av nyere dato. Folk går dem, jeg også. Helt greit det.

Men ennå er pilegrimstrafikken ut av Oslo svært beskjeden, bør vi ikke satse på å gjøre denne ene fungerende ruten gjennom Romerike levedyktig før det etableres konkurrende alternativer? Spørsmålet er: Hvorfor holder vi på med dette, er det for å hjelpe pilegrimene eller for å ivareta egne særinteresser?

Desverre bærer pilegrimsarbeidet i Norge sterkt preg av egoisme, selvhevdelse, "alle" vil ha en pilegrimsvei uansett hvor den fører i det grisgrendte Norge. Her skiller vi oss ut i forhold til den pilegrimsverden som jeg kjenner i Spania og Frankrike.

Eivind Luthen
Pilegrimskontoret






Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.