Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
21. januar 2018


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
GPS-kart for pilegrimer







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Vi feirer påsken på Malta.
Blir DU med?


Sommervandring til Lindisfarne,
The Holy Island:
22-30 juni

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Tanker etter Selje
Sist oppdatert 20.05.2010 14:22
 

Tanken om et pilegrimsseminar på Selje ble sådd på arbeidsseminaret ”Veien videre – etter pilegrimskonferansen” i Nidaros Pilegrimsgård 30. oktober – 1. november 2009. Det er godt mulig folk på Selje allerede hadde tenkt i de samme baner. Uansett, prosjektleder Bjørn E. Jensen på Selje tok ballen med en gang og inviterte til Selje.

I Trondheim var de forskjellige pilegrimsmiljøene – de som ikke ble nevnt som prioriterte for statsbudsjettet 2010 - invitert til å orientere om status og videre planer og tanker om å være en del av pilegrimsnettverket i Norge. Disse var Selje, Røldal, Valdres, Østerdalsleden og Romboleden. Jeg har vært på noen pilegrimskonferanser eller seminar etter hvert, ikke på alle. Svært ofte blir slike samlinger enveisforedrag av outsidere uten særlig innsikt eller erfaring med pilegrimsvandring. Nesten alltid lovprises grasrota eller fotfolket, de er ekspertisen med både praksis og teori i orden. Men slipper de til? På seminaret i Trondheim fikk fotfolket slippe til i uvanlig grad, og takk for det. Men også der var det innlegg som fort ble glemt, uten særlig relevans og interesse. Det var stor enighet om å møtes jevnlig (årlig?) i pilegrimsnettverket. Neste møte ble altså på Selje i april.

Det kan nevnes at Pilegrimsgården i Trondheim hadde planer om et vandringslederkurs, som etter hvert ble innskrenket til bare å gjelde Trøndelag, og deretter ble kurset avlyst grunnet dårlig påmelding. Pilegrimsnettverket bør ikke slippe tanken, men diskutere behovet og organiseringen.

Kystpilegrimskonferansen på Selje var en veldig god presentasjon av mulighetene rundt pilegrimsvegen langs kysten – konkretisert blant annet i Sunniva-leia fra Kinn til Selje – og Selja kloster som pilegrimsmål. Her var orienteringer om den katolske pilegrimstradisjonen, pilegrimsmotivet, kystkulturen, verdiskapingsprogrammet, ruinprosjektet, arkeologi, pilegrimsmålet, Nidaros pilegrimsgård og pilegrimsnettverket, pilotprosjekt Pilegrimsleden, helseperspektivet, keltiske pilegrimstradisjoner og børs og katedral. Seminarledelsen var utmerket. Besøket ved klosterruinen på Selja var dagenes høydepunkt, her kunne vi gjerne vært lenger. Kveldskonserten i Selje kirke var fantastisk.

Hva vil man med vandringen? Vandring er noe meditativt. Det sies at for en katolsk pilegrim er målet viktigst, for en luthersk pilegrim er vandringen viktigst. Selv opplever jeg starten på en vandring som det fineste, gleden over det som ligger foran meg. Målet kan være en nedtur, da er det jo snart slutt.   

Som vestlandske pilegrimsmål ble nevnt Røldal stavkirke, Stavanger domkirke, Avaldsnes kirke, Moster gamle kirke, Kristkirken i Bergen, Kinnakirken, og Selje kloster. Men St. Thomas-kirken på Filefjell ble ikke nevnt, enda så viktig den var for store deler av Sogn. Stavanger domkirke er derimot i følge historikerne et usikkert pilegrimsmål. Er det moderne ønsker om pilegrimsmål mer enn historiske fakta som ligger bak de mål som ble nevnt? Hva skal være viktigst for moderne pilegrimsvirksomhet, ønsker eller fakta?

En pilegrimsvandring er en indre reise i en ytre reise. Historiske steder kan bringe pilegrimer nærmere Gud. I møte med medvandrere får man menneskelig og økumenisk erfaring. Er pilegrimsvandring børs eller katedral? Klostrene var butikk. Dagens pilegrimsmål er legitim næringsvirksomhet. Pilegrimssatsing er lagidrett.

Viktige medspillere er lokale ildsjeler, kirkelige organ, pilegrimsfaglige miljøer, kommuner, fylkeskommuner, turistnæringen, landbruksmyndighetene, antikvariske myndigheter, historiefaglige interessemiljø.

Kystleia kan være for båtpilegrimen, ”bilgrimen” og vandringspilegrimen. Det gjelder å koordinere lokale ildsjeler i et bredt samarbeid, og gjøre felles sak med kyst- og båtkulturen. 

Det er mange motiver for pilegrimsvandring: Kultur, natur, trim, åndelighet, økofilosofi (bærekraft).

Dette ble en kystpilegrimskonferanse, som sådan svært vellykket og lærerik. Jeg fra innlandet lærte utrolig mye om utfordringene for kystpilegrimen. Besøket ved Selja klosterruin var høydepunktet. Jeg fikk ringe med klokken i klostertårnet, det skal jeg aldri glemme.

Men hvor ble det egentlig av oppfølgingen fra arbeidsseminaret i Trondheim i høst? Det ble uttrykt ønske om flere kystpilegrimskonferanser (Bergen?). Gjerne det. Skal det i tillegg arrangeres et nytt arbeidsseminar som i høst? Hvor? Når?  

Programmet var tettpakket, med egentlig liten anledning til kommentarer fra fotfolket annet enn korte spørsmål til foredragsholder. Hva nytt har skjedd i Røldal, Østerdalen, Valdres siden sist?

Bør tidspunktene for fellesvandringer samordnes? Om man holder seg til historiske datoer vil mange fellesvandringer falle omtrent på samme tidspunkt av sommeren. Skal man fristille seg fra historien?

Man ønsker flere pilegrimer, også internasjonalt, grensende ti l masseturisme. Hvor er stillheten?

Det har vært tendenser til skisma i det lille norske pilegrimsmiljøet. Min oppfordring er å legge uenigheten vekk og spille på lag. Snakk sammen. Vi er ikke flere enn at vi må kunne stå sammen.  

Hvor mange av de ca. 90 konferansedeltakerne hadde gått som pilegrim i minst en uke? Kanskje 15-20. Da blir veldig mye teori, ikke praksis. Mye blir sett ovenfra – fra teoretikere som tror de er ”ekspertisen”. Lite blir sett nedenfra – fra de med praktisk erfaring. Alle vandrere er selvsagt like velkomne, både dagsturister, kortvandrere og langvandrere. Men en pilegrimsveg må i grunnprinsipp merkes og organiseres for lange vandringer (eller båtseilas) i dagevis, kanskje ukevis, til fjerne pilegrimsmål. Pilegrimsveger må merkes for ukjente folk, ikke de lokalkjente. Da må folk med erfaring i å finne fram langs og organisere slike lange veger få slippe mer til. 

Frans av Assisi skal ha sagt noe om at ord bare skal brukes når det er nødvendig. Jeg oppfatter det slik at gjerninger er vesentlige, mer enn ord.

Kystpilegrimskonferansen på Selje var noe helt annet enn arbeidsseminaret i Trondheim i høst. Som kystpilegrimskonferanse svært vellykket for å vise en bevegelse i startgropa. Men fotfolket fra innlandsvegene slapp i liten grad til. Derfor må pilegrimsnettverket fra i høst nå føres videre på fotfolknivå.  Etter Trondheim og Selje står vel Røldal, Østerdalen eller Valdres laglig til for hugg. Hvem tar ansvaret?

Jahn Børe Jahnsen
Leder av Pilegrimskomiteen i Valdres, turleder langs Pilegrimsvegen i Valdres
   










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.