Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
18. januar 2018


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
GPS-kart for pilegrimer







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Vi feirer påsken på Malta.
Blir DU med?


Sommervandring til Lindisfarne,
The Holy Island:
22-30 juni

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Notater fra nettverksmøte på Lia gård 17 nov 09
Sist oppdatert 02.12.2009 20:27
 

Til stede:
Arne Bakken, pilegrimsprest i Hamar bispedømme, Ove Holseng, arkeolog Hedmarks fylkeskommune, Jørn Øversveen, rådgiver Hedmarks fylkeskommune, Knut Norderhaug, prost i Nord-Østerdal prosti, Berit Helgestad, sogneprest i Tolga kommune,  Per-Erik Owrenn og Nina Hagebakken, Åmot kommune, Janne Mellum, Stor- Elvdal kommune, Kirsti Jordet og Eivind Moen, Tolga kommune, Anne Kristin Rødal, Os kommune, Tormod Berger, Pilegrimsfellesskapet St. Jacob, Harald Nordtun, Odd Steinar Grindal, Aslaug og Asbjørn Haugen, Sigmund Bø og Toril Andreassen, Rendalen pilegrimsforum

Velkommen til Lia Gård v/ Sigmund Bø
Rendalen pilegrimsforum inviterte til nettverksmøte for Østerdalsleden på Lia Gård.  Daglig leder Sigmund Bø som sammen med kona Ingeborg, har bygd opp og bestyrer dette flotte stedet.  Sigmund ønsket oss velkommen med noen betraktninger.

Han innledet med å si at det er ikke så enkelt å definere hva en pilegrim er. Da er det enklere å forklare hva vi mener med et pilegrimssted og et pilegrimsmål. Det første er et sted som pilegrimene kommer til, og hvor de blir tatt imot. Det andre kan være et sted, men det kan også være en begivenhet som samler pilegrimer. Lia gård er helt klart et pilegrimssted i dag, og kanskje er det også for noen et pilegrimsmål.
 
Lia er i utgangspunktet et retreatsted, et sted for indre vandring.  Sammenhengen mellom den indre og ytre vandringen har kommet enda sterkere frem på Lia gård i senere tid. Her legges det til rette for at folk skal få oppleve å vandre i sine egne liv, gjerne sammen med en veileder. Så kan man spørre seg om disse er pilegrimer eller noe annet?
 
På Lia Gård drives det også mer tradisjonelt pilegrimsarbeid, blant annet gjennom årlige pilegrimsdager som en del av langvandringene i Østerdalen. Det er også ønskelig å trekke mer av det omfangsrike arbeidet på Lia inn i en pilegrimsramme.
 
Klostrene var viktige for den gamle pilegrimsvandrer, og nettopp denne tradisjonen ønsker Lia Gård å gjenoppbygge. Dette stedet er på mange måter et kloster. Det er kontakt mellom Lia og andre klostre, noe som kan vise seg å være verdifullt for det videre arbeidet.


Arne Bakken og Jørn Øversveen: Hvordan vil etableringen av pilegrimssenter på Hamar bidra til utvikling av Østerdalsleden?
Hedmark en del av Pilotprosjektet.  Fylkeskommunen i samspill med kommunene og andre aktører for utvikling av Østerdalsleden.

Arne Bakken
innledet med historiske tilbakeblikk og grunnleggende tanker.  Han framholdt at et viktig og overordnet spørsmål er hvem vi henvender oss til?  ”Vi må gå til de dypere lag”, påpeker han, ingen vandring har så mange dimensjoner som en pilegrimsvandring, ingen holder så mye sammen. 

Hva er et helligsted?  Hva er det for et fenomen?  - Er noen av mange viktige spørsmål.

Pilegrimsmotivet et erindret og skrevet om i utrolig mange artikler/skriftige kilder.  Arne Bakken har en lang litteraturliste med pilegrimshistorie og om pilegrimslitteratur knyttet til Østerdalen som han nok gjerne deler med oss andre.  I det hele framholder han at det er utrolig mye historie knyttet til Østerdalsleden som vil berike arbeidet videre.

Jørn Øversveen
innledet sitt foredrag med å si noe om statens strategi i pilegrimsarbeidet.
* kultur (kulturarv sikres, kunst- og kulturformidling styrkes)
* kirkemål (kristen tro og tradisjon)
* næringsmål
* kulturminnemål (forvaltning av kulturminner styrkes gjennom lokal verdikapning)
* turismemål
* miljømål (natur og lokalsamfunn vernes)
Det legges fram et flerdepartementalt strategidokument innen 31.12.09.

Hedmark fylke er en del av Pilotprosjektet pilegrimsleden.  Det omfatter Gudbrandsdalsledens 120 kilometer gjennom Stange, Hamar og Ringsaker, og Østerdalsledens 280 kilometer gjennom kommunene Trysil, Rendalen, Tynset, Tolga og Os.

Fokusområder er:
Skjøtsel – vedlikehold, merking og informasjon.  I hovedsak kommunens oppgave.
Det er mulig å søke tilskudd via Pilotprosjekt pilegrimsleden.
Han oppfordrer oss til å lage en skjøtsel- og vedlikeholdsplan.  Informasjon blir lagt ut på www.pilegrim.info .  Nettstedet skal forbedres.
Herberge – utvikles ved hjelp av kommunene og lokalmiljøet.  Kan søke tilskudd via Pilotprosjektet.
Kulturminner – kommunen oppfordres til å lage en oversikt over kulturminner som er interessante og publisere dette på nettet.

Når det gjelder etableringen av pilegrimssenteret på Hamar er det overordnede målet å understøtte fornyelse og utvikling av pilegrimstradisjonen i Norge.  Planen er at pilegrimssenteret skal etableres på Domkirkeodden bare et steinkast fra domkirkeruinene og åpnes i mai 2010.  Pilegrimssenteret på Hamar er under planlegging av en bredt sammensatt arbeidsgruppe, og vil sannsynligvis få navnet Domkirkeodden pilegrimssenter.  Her blir det kontor, kjøkken, bad og herberge.

I det som er lagt fram ift videre satsing ligger det at Lia Gård skal komme med i 2011.

På spørsmål fra forsamlingen om ikke noen fra Østerdalsleden bør være med i arbeidsgruppa mener Øversveen at vi heller bør jobbe for etablering av vårt eget senter på Lia slik at det ikke kan argumenteres med at det ikke ”trengs” hvis oppgavene blir ivaretatt på Hamar.

Et viktig innspill fra nettverksmøtet er at Lia Gård allerede ER et pilegrimssenter.  Utfordringen er snarere at omverdenen blir klar over det, og selvsagt vil vi være med på det nasjonale kartet og med blant de stedene det bevilges penger til.

Av satsinger framover framholdt Øversveen:
Forbindelsesled mellom Gudbrandsdalsleden og Østerdalsleden
Fra Domkirkeodden over Rokoberget, via Pilegrimsskjæret i Åmot, Lia Går, til pilegrimssteinen på Åkre.
Tjenestetilbud langs leden
Overnatting (fra * til *****, fra en til fem stjerner) og kulturarrangement.
Det er viktig med åpne kirker!
Tilrettelegging
 - turpakker og fellesvandringer
 - kort- og langvandinger
Tur-/vandreopplegg, informasjon om disse
Kulturminner registrere og informere om disse
GPS spor
Skjøtsel- og vedlikeholdsplaner
Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken
Telling vi trenger å vite hvor mange som faktisk bruker pilegrimsleden.  Det er flere enn vi har oversikt over.


Nyhetsmeldinger
Stor-Elvdal v/ Janne Mellum.
  Vi har pr i dag ingen godkjent led, men mange merkede løyper.  Satser mye ift friluftsliv.  Tilknytningen fra Åmot via Lia Gård og til Åkre går også gjennom Stor-Elvdal.  Ruta gjennom Stor-Elvdal er ryddet og merket.  Stor-Elvdal har søkt spillemidler (forenklet tilskuddsordning for mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg).  De framholder at det er viktig å jobbe for Lia Gård som et nasjonalt pilegrimssenter.

Os v/ Berit Helgestad, forteller at 11.juli i 2010 arrangerer de pilegrimsvandring og kirkejubileum i Dalsbygda.  De mener det er viktig å ha fokus på lokale vandringer for å engasjere lokalt.  Vangrøftdalen har 25 aktive setrer og er en attraksjon i seg selv, vandringen gjennom Forelhogna til Budalen er viktig nord i fylket. 
Østerdalsleden nord i Hedmark.  Kirsti Jordet tar til orde for at det arbeides med å knytte øvre del av Gauldal til Østerdalsleden fra Holtålen til Dalsbygda (berører Røros – Holtålen – Os).

Åmot v/ Nina Hagbakken informerte om arbeidet med tilknytningen fra Åmot.  Arbeidet startet med registrering og skjøtsel av allfarveg på østsiden av Glomma i Åmot, bla basert på kartmateriale fra 1708 som viser vegene mellom elvene Rena og Glomma.  Det er flere navn i området som bekrefter pilegrimstrafikken.

Åmot og Rendalen arbeider med godkjenningen av hovedtraseen og de krav som fylkeskommunen har satt for dette.  Dette innbefatter blant annet kartregistrering, kartfestet skiltplan, registrering av kulturminner og grunneieravtaler.  Fylkekommunen ønsker å gi en tidsbegrenset autorisasjon av strekningen.  Når leden er fullført til Domkirkeodden kan hele forbindelsesleden få en permanent autorisasjon som pilegrimsled.

Kulturminner langs leden v/ arkeolog Ove Holseng.  Kulturminnevernmyndighetene er opptatt av at skilting og merking ikke blir for prangende (såkalt utilbørlig skjemming) og selvsagt sikkerhetssoner ved automatisk fredede kulturminner.  Langs Østerdalsleden finnes særlig mange utmarksrelaterte kulturminner (fra middelalderen).

Merkestandarder er et krevende debattområde.  Riksantikvaren har sin standard for pilegrimsleden.  Det finnes nasjonale retningslinjer som eks DN har, og ofte ønsker kommunene skilt og informasjonstavler som tydeliggjør deres egenart.

Kort oppsummering fra arbeidsseminaret ”Veien videre – etter pilegrimskonferansen” i Nidaros Pilegrimsgård 30.10. – 01.11.09 v/ Toril Andreassen og Sigmund Bø. 
Vi var invitert dit for å informere fra Østerdalsleden. De ønsket å sette spesielt fokus på dem som ikke ble nevnt som prioriterte i Statsbudsjettet 2010.  De andre innledere representerte Selje, Røldal, Valdres, Romboleden, Pilotprosjektet Pilegrimsleden, ”Kystleia i pilegrimenes kjølvann fra Stavanger til Trondheim” og Nidaros Pilegrimsgård.

På mange måter ble møtet en presentasjon av ”den motivasjon og kraft som ligger i et nei” (sitat Sigmund Bø, og han vet hva han snakker om..).  Samlingen viser et stort arbeid, kraftfullt engasjement og mange gode nettverk som arbeider i en stor del av landet. 

Det er enighet om å lage et nettverk av de ulike pilegrimsmiljøene for erfaringsutveksling og felles markedsføring.  Nettverket skal møtes og videreutvikles ut fra Pilegrimsfellesskapet i Nidaros og bli et talerør.  Det arbeides med å lage en rapport til både kirkemøtet og departement fra samlingen.  Felles nettinformasjon er viktig.  Selje ønsker å invitere til neste samling i april – mai.

Nytt fra Midtre Gauldal og Melhus.  De vil arrangere en fellesvandring fra Synnerdalen/Budalen gjennom Midtre Gauldal og Melhus til Nidaros før Olsok neste år.  Det er viktig at vi holder kontakten!


Veien videre.  Østerdalsleden 10 år i 2010
Nettverksmøtet ønsker at bispedømmekontoret, eller fylkeskommunen bidrar til å samle og markedsføre de aktiviteter og arrangement som planlegges i jubileumsåret.  Toril Andreassen toril.andreassen@rendalen.kommune.no kan ta imot og samle disse og formidle videre.

25.juli ønsker vi å ha en stor markering av jubileet for hele Østerdalsleden på Lia Gård.

12. – 13.juni arrangeres det Middelalderfestival på Domkirkeodden på Hamar.  Hva om vi lagde en ”stafett” som ender i Hamar under festivalen for å sette fokus på Østerdalsleden og tilknytningen til Hamar?  Jørn Øversveen følger opp dette i forhold til Middelalderfestivalen.

Øversveen tar også kontakt med pilegrimsansvarlige på svensk side for å få dem med i jubileumsmarkeringen.

11.juli er det pilegrimsvandring i Os i forbindelse med kirkejubileum i Dalsbygda.

HVILKE ANDRE ARRANGEMENT OG AKTIVITETER HAR VI I JUBILEUMSÅRET?
Meld inn!  Det er viktig å få til lokale vandringer og aktiviteter.

Rendalen pilegrimsforum tar initiativ til et oppfølgingsmøte i februar.

ref: Toril










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.