Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
22. juli 2018


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
GPS-kart for pilegrimer
Pilegrimsblogger
Pilegrimsvandring i Italia







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:













Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Sommertid på Pilegrimskontoret:
Åpent kun mandager resten av juli

Velkommen til
teaterkveld
med Peer Gynt

      

Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Herren av Qoyllur Rit’i – mirakler og straff i Andesfjellene
Sist oppdatert 25.09.2009 00:00
 


Skrevet av Astrid Bredholt Stensrud til informasjonsavisen som ble utgitt i forbindelse med utstillingen Pilegrimsspor som nå vises på Historisk museum


Skjer det mirakler i Andes?

Herren av Qoyllur Rit’ i 4800 meters høyde sies å være ”de fattiges lille far” som beskytter og hjelper dem som har det økonomisk vanskeligst i samfunnet. Men er det mirakler som skjer?

Qoyllur Rit’i betyr ”skinnende hvit snø” på Quechua, det mest utbredte urfolkspråket i Andes.

Herren av Qoyllur Rit’i holder til 4800 m.o.h. i fjellene i det sørlige Peru. Hvert år i mai/juni blir han besøkt av nesten 80 000 pilegrimer som tenner lys, danser og spiller musikk. Alle kommer med sine drømmer, ønsker og håp, enten det gjelder helse, penger, utdannelse, jobb, hus eller bil. Noen får det de ber om, andre blir straffet fordi de ikke viser respekt.

Tidligere var pilegrimene fattige, indianske småbønder som gikk til fots fra sine hjem-bygder. Men i takt med den økende migrasjonen fra land til by, har det kommet stadig flere pilegrimer fra byene og middel-klassen. I de siste årene har det også kommet flere turister som vil oppleve dansen, musik-ken og mystikken i dette stor-slagne landskapet. Men fortsatt sies Herren å være ”de fattiges lille far”, som beskytter og hjelper dem som har det øko-nomisk vanskeligst i samfunnet.

Slit og oppofrelse
Under et feltarbeid i Peru i 2007, reiste jeg til Qoyllur Rit’i sammen med Isabel, en trebarnsmor fra et fattig nabolag i byen Cusco. Isabel ønsket å dra for at familien hennes skulle få det bra både sosialt og økonomisk. Før vi dro, sa hun til sin yngste datter på fire år at hun skulle be for henne og søsknene slik at de kunne studere og få alt i livet. Hun tok med hvite stearinlys som hun først gned på pannen og brystet til barna og foreldrene. Etter seks timers bussreise fra
Cusco, kom vi fram til landsbyen Mahuayani (4000 m.o.h.) litt over midnatt. Derfra begynte vi å gå den smale veien som fører opp til det hellige stedet Sinak’ara. Isabel hadde med seg legesprit, kokablader, sigaretter og sitrondrops til hjelp mot høyden og kulden. Mens vi sakte, men sikkert slet oss oppover, fortalte Isabel at det ble forsøkt bygget en bilvei her for noen år siden. Men dette ville ikke Herren tillate, derfor sørget han for at alle ingeniørene som jobbet med veiprosjektet, enten ble syke eller døde. Det skal nemlig ikke være lett å nå det hellige stedet; det må koste slit og oppofrelse.

Mange av pilegrimene bærer med seg steiner som symboliserer egne synder. Steinene legges i hauger ved de åtte korsene langs veien. Ved korsene tenner man lys, ber og hviler. Ved det fjerde korset tok vi en hvil og styrket oss på koka-te. Likevel var Isabel sliten og lei den siste halvdelen av veien. Da vi kom til et sted hvor vannet hadde frosset til is, falt Isabel og forstuet hånden. Hun ble lei seg, men ikke bare fordi hun hadde vondt i hånda. Hun hadde et øyeblikk
angret på at hun var kommet, og hadde egentlig ikke lyst til å gå videre opp til Sinak’ara. Hun mente Herren straffet henne for dette.

Ofrer til jorda og fjellene
Folk som bor i Andes opplever landskapet som levende. Mor jord og fjellherrene har evnen til både å gi og ta liv. Folk ofrer mat og drikke til jorda for å få gode avlinger og til fjellene for å få fruktbare dyreflokker. For å få velstand i private hjem og i forretninger ofrer man også i byene til jorda og fjellene. Hvis man ikke viser respekt på denne måten, kan man risikere ulykke, tap, sykdom og død.

Evig skinnende hvit snø
Over Sinak’ara rager den snøkledde fjellherren Colquepunku (Sølvporten). Colquepunku tilhører fjellkjeden til det majestetiske Ausangate-fjellet, den mektigste fjellherren i Cusco-området. I uminnelige tider har stedet vært kjent for sin magiske kraft. Pilegrimene som kommer praktiserer en blanding av tro på et levende, hellig landskap og en folkelig katolisisme. Pilegrimsmålet er en stein med et bilde av den korsfestede Kristus som nå er bygget inn i alteret i en kirke. Men mange av pilegrimene bryr seg imidlertid ikke om å gå inn i kirken. De forholder seg heller til Colquepunku med sin evige skinnende hvite snø. Herren av Qoyllur Rit’i kan sies å være både Kristus på steinen og
ånden i fjellet.

Kristus på steinen og ånden i fjellet
Historien forteller at en gutt i skinnende hvite klær åpenbarte seg ved den store steinen i 1783. Han hjalp en fattig gjetergutt med å passe alpakka-flokken og den ble både større og finere. Da en ekspedisjon av prester prøvde å ta gutten til fange, forvandlet han seg til et tre med Kristi lidende kropp. Gjetergutten døde av sjokk og ble gravlagt under steinen. Den katolske kirken fikk malt et bilde av den korsfestede Kristus på steinen. Bildet på steinen ble kjent som den mirakuløse og straffende Herren av Qoyllur Rit’i.

Da Isabel og jeg kom fram, var det lang kø for å komme inn i kirken så Isabel tente stearinlysene på steinene utenfor. Hun tente et lys for hvert av sine barn, for mannen sin, seg selv, for moren og faren og satte dem tett sammen slik at de skulle forenes og stå samlet. Isabel så på hvordan stearinen rant sa at det var et bra tegn når lysene gråt så fint.Overalt hvor vi snudde oss var det dansegrupper i fargerike kostymer og musikere som spilte fløyte, harpe og trommer for Herren hele dagen og natten. I løpet av dagen danset gruppene etter tur foran steinen inne i kirken og på plassen utenfor.

Om natten gikk danserne opp til isbreen på Colquepunku, og ved soloppgang danset de ned igjen. Vi hørte snakk om at to av danserne døde der oppe. Folk sa at fjellherren hadde spist dem og derfor ville det bli et godt og fruktbart år.

En rituell miniatyrverden
Isabel tok meg med opp til sletten som på Quechua kalles Pukllanapanpa, lekeplass. Voksne pilegrimer leker og spiller ulike roller, og de må ta leken seriøst dersom Herren av Qoyllur Rit’i skal oppfylle ønskene deres. De fleste bygger små hus av steiner, noen selger husene de har bygget og andre kjøper dem. Andre spiller rollen som notar, og for små beløp skriver de ut papirer på eiendom, hus og biler med signaturer og stempler. Unge pilegrimer som ønsker seg
en utdannelse, kan kjøpe seg universitetsvitnemål. For fire kroner kjøpte vi en bunke med hundredollarsedler og en bunke med tusendollarsedler hver, og så begynte vi å leke. Isabel kjøpte en bil i form av en stein for 3500 dollar,  sertifikat og forsikringer. Hun overtalte meg til å kjøpe en tomt med hus i Cusco sentrum for 15000 dollar, og jeg fikk eiendomspapirene fra en notar.

Isabel kjørte bilen sin inn på eiendommen min, og vi hadde en innvielsesseremoni for huset og bilen. Vi ofret vin, konfetti og røkelse til jorda slik folk i Cusco gjør for at de skal ha det bra i sine nye hjem. Vi ble kjent med naboene og så på noen menn leke med biler og bygge vei i åssiden. Etterpå ville Isabel kjøpe en datamaskin. Hun kjøpte en Pentium med flatskjerm og printer, alt i form av små steiner. Hun kjøpte også stereoanlegg, dvd-spiller, vaskemaskin og kjøleskap. I nærheten var det noen som benyttet sjansen til å gifte seg. En spilte rollen som prest og andre var vitner. De som stod rundt plystret bryllupsmelodien og en stein ble brukt som bryllupskake.

På veien hjem snakket vi om det vi hadde gjort på lekeplassen, og jeg spurte Isabel om hun virkelig trodde at det virker. Isabel svarte irritert at: -Selvfølgelig må du tro på det! Hvis du tror, vil det gå i oppfyllelse. Hvis du ikke tror, vil det ikke det! Da jeg besøkte henne halvannet år etter, hadde hun fått vaskemaskin og mannen hadde kjøpt datamaskin til familien. De holdt også på å kjøpe bil.






Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.