Budsjord - Fokstugu

Mørke skyer samler seg over Dovrefjell i natt, og store regnskyll ventes! På Fokstugu var høyet fortsatt ute, men en gjeng pilegrimer fra Bastøy har krefter og pågangsmot i mengder. I kveld har de jobbet i flere timer som helter med å gafle høyet inn i låven sammen med vertsfolket Christiane og Laurits. Rachel og Eivind gjør også en kjempeinnsats, men Eivind snek seg bort fra jobben noen minutter for å avgi dagens rapport. 

I dag er det Faradhs bursdag. Han er nå 36 år, og det ble behørig feiret med deilig laksemiddag, brus og kaffe og kaker og burdagspresanger - og naturligvis bursdagssang! Noe av kakespisingen skjedde i pausene under høyonna.

Indianeren Colin er nesten frisk, men fikk ikke lov å gå i dag. Han ble kjørt fra Budsjord til Fokstugu, og Eivind ofret seg til sjåførjobben. Etter hviledagen i morgen skal Colin igjen ta sin sekk på rygg og vandre sammen med de andre innover viddene. Her ligger altså Fokstugu, hvor det har vært herberge for pilegrimer og annet ferdafolk i flere hundre år (Les gjerne om stedets historie her). Dagens etappe gikk også greit, men det er ikke lenger sommer. I dag var det kaldt og surt på Dovrefjell!  

Resten av gjengen, dvs tre innsatte, en betjent og psykologen Lunga gikk oppover de bratte bakkene (vandringens lengste bakker) og forbi Allemannsrøysa frem til de store, flate slettene på 1000 meters høyde.

På Fokstugu holder de på med å innrede et eget kapell, og pilegrimene var selvsagt velkomne til å besøke dette. Kapellet er bygget opp med gamle materialer, og bidrar vesentlig til å gi hele stedet en spesiell ro.

Egentlig er vi her i ferd med å få et skikkelig pilegrimssenter på veien til Nidaros, helt på tvers av myndighetenes styring og politiske påfunn. Her finner vi nettopp det pilegrimene ønsker og trenger:

- fasiliteter som passer pilegrimenes behov
- gammel historie som sitter i veggene
- nøkternhet
- vertskap som er grepet av idealisme og som møter pilegrimene med glede og personlig kontakt
- naturskjønnhet - hvor man enn vender seg  
- en herlig ro over stedet
- tilbud om et stille sted med mulighet for andakt og bønn
- pilegrimene opplever seg som inkludert i stedet
Kan man ønske seg noe mer?

Vi kan legge til at alle vandrene nå snakker meget positivt om justisminister Storberget, og det legges ikke skjul på hvilken seddel som skal brukes i valget om knappe tre uker.

Og så har Kise fisket igjen. Det hører nå til de daglige rutinene. Og selvsagt fikk han fisk!