Kvam - Sjoa (Storrusten)

Dagens vandring frem til Sjoa var slitsom, spesielt nedstigningen mot Storrusten i et terreng som mest likner på en norsk urskog. Men været var godt, og stemningen er fortsatt god. Like etter at bebyggelsen i Kvam var tilbakelagt støtte gutta på en elgku med to kalver. Kise finner stadig et vann hvor han kan bade marken (eller kanskje det er flua?) og det fører nesten alltid til at han drar opp noen feite ørret. Slik ble det også denne dagen.

Maten ble kjørt fra Kvam til Sjoa, så denne dagen slapp pilegrimene i alle fall å dra på den. Selv om samholdet er upåklagelig går ikke gjengen samlet. Noen skritter ut i et barskt tempo, og Collin ligger gjerne i teten. Eivind, som nylig fylte 58, regner seg nå som en gammel mann og leder baktroppen. Betjent Rachel har ennå ikke gått seg helt inn i guttas tempo, og utgjør resten av den baktroppen som Eivind leder.

De fant at det var all grunn til å ta det rolig og trå varsomt i dette terrenget, og kom frem til raftingssenteret Storrusten en god stund etter de andre. Da var middagen ferdig tilberedt; ihjelstekte pølser som nærmest skrek etter å bli skylt ned med Cola. Men også dette tok de stakkars pilegrimene med godt humør.

Hjemmeredaktøren skjønner ikke helt hvorfor ikke gutta heller valgte å spise den nytrukne fisken fremfor de kjedelige pølsene, men aksepterer at smak og behag ikke så lett lar seg diskutere.