Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
20. januar 2018


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
GPS-kart for pilegrimer







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Vi feirer påsken på Malta.
Blir DU med?


Sommervandring til Lindisfarne,
The Holy Island:
22-30 juni

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


På pilegrimsvandring gjennom Lier
Sist oppdatert 11.05.2009 21:32
 

Det finnes en gammel fortelling der Gud er forfatter. Gud skrev Bibelen, og etter som han skrev ble verden til. Han skrev Adam, og Adam trådde frem med kjøtt og blod. Han skrev Eva, og Eva sto blomstrende under Kunnskapens tre. Pilegrimsveien gjennom Lier skal med andre ord være noe du selv gir innhold, den skal få deg til å tenke selvstendig, du skal skrive din egen vandring, som å bygge trappen mens du går opp.

Pilegrimenes møte med Lier er fristelser på rekke og rad, jeg tenker naturligvis på de bugnende eplehagene som møter vandreren i september ved Lian nordre. Saftig velsmakende frukt henger tungt fra trærne og lokker vandrerne vekk fra den smale sti ut i synden. Enda en gang.

Pilegrimene har det ikke bare enkelt i denne bygda, ikke bare møtes de av lange motbakker men også av Bibelens første pilegrimsfortelling, den om Adam og Eva som jages ut av Paradiset, fordi Eva plukket et eple fra Kunnskapens tre. Siden den gang har menneskene vært på stadig leting etter veien tilbake til det lovede land. De er blitt fremmede (peregrinus dvs. pilegrim).

Mens vi likevel er inne på paradistanken; Norges første offentlige kjørevei gikk gjennom Lier. Denne er fortsatt bevart som veiminne, både over Høgda ved Tranby og mellom Tranby og Lierbyen, hvor nedstigningen har fått navnet Paradisbakkene, trolig på grunn av den storslåtte utsikten over dalen og fjorden.

Ved Paradisbakkene finner du Lier Bygdetun, med gamle historiske bygninger og en frukthage med 80 gamle sorter - mest epler, men også pærer, plommer og kirsebær.
Men hit får du reise en annen gang.

Den første som fikk høre om det lovede land var Abraham. Han bryter opp fra sin slekt, og fra sitt trygge liv i Ur i Kaldea. Jeg tenker på Abraham når jeg sitter oppe i dalsiden og titter utover bygda, den er mye vakrere fra høyden enn fra den travle motorveien. Her er grønne dalsider, gule åkre og blå fjord. De store gårdene vitner om velstand.

Frogner kirke står på middelaldergrunn, her lå det en kirke som var viet Johannes og Maria. Vannkrana på kirkegården stiller tørsten, godt å ty til på solvarm dag. Den gamle presteboligen er en småkonge verdig og vitner om en rik bygd.

Å gå som pilegrim frir til andre fortellinger enn dem turistene søker. I Frogner kirke møter vi Emmaus-historien. Det er i den latinske Vulgatafortelligen at Kristus første gang omtales som peregrinus, og det skjer på veien til Emmaus. Historien hører til en av de fineste i Det nye testamente. Det handler om en reise og en vandring hvor historien, den enkeltes erfaringer og erkjennelsens utvikling går over i hverandre. Jeg tenker på de fortvilte disiplene som møter en ukjent mann underveis til Emmaus etter at mesteren deres er blitt korsfestet. Han som de trodde var Guds sønn er død og borte. De forteller om sine bekymringer for den fremmede i en blanding av håpløshet  og bitterhet mens de legger Jerusalem bak seg på vei til sitt. Så inviterer de mannen inn, og i det øyeblikk de setter seg ned for å spise gjenkjenner de mesteren selv, mens han forsvinner i samme sekund. De hadde vært pilegrimer uten å være klar over det. Først da de vendte templet ryggen, fant de det de lette etter.

Inne i Frogner kirke finnes også en godt bevart gravstein fra Huseby med innskrift: Ave Maria. Her ligger Ragnilder doter sira Jons. Den stammer fra 1350 og hører til en av de fineste i sitt slag her til lands. Ganske sikkert må det dreie seg om en kvinne av høy byrd.

Fra kirkegården er det godt utsyn til Lierkirkene. Dessverre ble middelalderkirkene revet, men dagens templer står alle på tusen år gammel helliggrunn. Frogner kirke var viet til Maria og Johannes, Tranby kirke til Mikael, Huseby til Olav, og Egge kirke til Margarete, som også Sylling kirke var viet til. Men Sylling kirke var dessuten viet til Hallvard, som også var Hval kapells helgen. To gudshus i bygda var altså viet til liungen Hallvard, som ble kanonisert etter sin død. Så om ham kan man si at han ble, om ikke profet, så i hvert fall helgen i sin hjembygd.

Men før vi haster videre tar vi med noen ord om erkeengelen Mikael som er knyttet til  Tranby kirke. Erkeengelen er bl.a. kjent som sjelens pilegrimsfører, han som fører oss på vår siste ferd til Paradis.

I Draumkvede som er Norge mest kjente visjonsdikt fra middelalderen, hører vi at St. Mikael viser nåde; Han veier sjelen bort til Jesum Krist. I middelalderen dro storsyndere ut på lange botsferder til fjerne valfartsmål av frykt for dommedag, ellers risikerte de å havne i helvete.
Mange satte sin lit til den barmhjertige Mikael.

Lierruten byr på også på reise inn i vår egen tid, langs harde asfalttråkk, forbi travle kryss og butikker. Men det er som det skal være, pilegrimen er et barn av historien og av moderniteten. Det er tungt å gå på asfalt, men kanskje det kan fungere som en liten åndelig påminnelse for vandreren? En blemme eller to eller såre knær får oss til å tenke på hva vi holder på med, vi etterligner Kristi egen vandring, Imitatio Christi (etterligne Kristus) heter det på pilegrimsspråket. No pain no Glory mimrer vi tappert.

Ved St. Hallvards vei inn mot Huseby gård får vi syn på Shell-bensinstasjon. Som kjent knyttes kamskjellet til valfartsmålet Santiago de Compostela og er verdens mest kjente pilegrimssymbol. Det har ingen tilknytning til oljeselskapet, de har pønsket ut skjell-logoen selv. Men likevel; fargene er Hellig Olavs egne farger - gult og rødt kjennetegner også det spanske flagget. Tingene henger sammen på en annen måte for den moderne pilegrimen. Humor og fantasi må han ha.

Kapellet på Huseby lå muligens der hvor hovedbygningen på Søndre Huseby ligger nå. Her ble det i sin tid ved graving funnet rester av mur som sannsynligvis stammet fra kapellet som var viet St. Olav. Hvis dette stemmer, må husene på gården den gang den var udelt, ha ligget der hvor Nordre Huseby ligger nå

Huseby er et viktig sted for pilegrimene; en steinlagt sti fører ned til det som engang var en hellig kilde. Det er planer om å rense brønnen, gjøre vannet drikkelig igjen. Husk å trå forsiktig på steinhellene, symbolene som er hugd inn forteller hvor du er. Det samme er tilfelle med møllesteinen. Du er på hellig grunn; du er kommet til det som engang var St. Hallvards Husaby. Gravhaugene derimot er fra folkevandringstiden (ca. år 600).

Den hellige Hallvard Vebjørnsson ble født ca. år 1020. Den lyse unggutten var eneste barn av storbonden Vebjørn på Huseby i Lier og hans kone Torny, som var datter av søsteren til Åsta, Olav den Helliges mor, og dermed kusine av helgenkongen. Gutten var kristen fra barnsbein av og hadde vært med sin far på handelsreiser i utlandet.

Den tradisjonelle historien om den unge mannen gjengir ellers intet om hans liv, bare om hans død.

Hallvard var edel av sinn og tedde seg som hans høye byrd skulle tilsi. En maidag i 1043 skulle unggutten ut i båten for å krysse Drammensfjorden. Da kom en kvinne, antakelig en trell, løpende og ba om å bli rodd over fjorden. Tre menn var etter henne og beskyldte henne for tyveri, og hun fryktet for sitt liv.

Hallvard trodde på hennes uskyld, tok henne med og rodde ut. Forfølgerne tok dem igjen med en annen båt og beskyldte Hallvard for å hjelpe det tyvaktige kvinnfolket. Men edelmodig forsvarte han henne. De tre hisset seg opp overfor storbondens sønn, og til slutt tok en av karene buen og skjøt Hallvard i halsen. Så slo de i hjel den stakkars kvinnen og rodde til lands med likene. Kvinnen gravla de i fjæra. Dette var etter tradisjonen den 15. mai 1043. De bandt en kvernstein rundt halsen på liket av Hallvard og senket det i fjorden. Men det fløt opp igjen, og Hallvard ble gravlagt med stor prakt i hjembygden.

Etter begravelsen skjedde det mange jærtegn ved Hallvards grav. Hans ry for hellighet vokste, og han ble dyrket av befolkningen som martyr, fordi han døde i forsvar for en uskyldig. I 1053 lot Hallvards frende, kong Harald Sigurdssønn, grave opp Hallvards lik og flyttet det til Mariakirken i Oslo, hvor det ble lagt i et praktfullt skrin kledt med forgylte sølvplater, og satt bak høyalteret. Senere ble skrinet flyttet til St. Hallvardskirken da den ble ferdig i 1130. Denne kirken var trolig det viktigste valfartsmålet i Norge nest etter Nidarosdomen.

Hallvard ble skytshelgen for Oslo, som ennå bærer hans insignier i byseglet. Tidligere var han også skytshelgen for Oslo bispedømme. Utenom Norge og Island ble han dyrket i Skara, det svenske bispedømmet som lå nærmest Oslo. Hans minnedag var og er den angivelige dødsdagen 15. mai. Den ble helligdag over hele landet, og i den sørlige delen av riket var det den største helligdagen av alle.

St. Hallvard kirke på Enerhaugen er oppkalt etter han. Sagaen kaller ham yngling, så det er helt misvisende når billedkunsten senere har fremstilt ham som en middelaldrende mann av et kjedelig, men hederlig utseende. Det eldste Hallvardsbildet, en liten statue fra Botne kirke, viser en ung, lys bondegutt. En replikk av denne statuen er plassert i våpenhuset på Frogner kirke. St. Hallvard er også gjengitt i skulptur på Oslo Rådhus, forøvrig Norges største helgenstatue.

I forbindelse med tusenårsmarkeringene i 2000 ble det utviklet et nytt utendørsspill med utgangspunkt i historien om St. Hallvard, med scene på Gilhusodden. Spillet ble uroppført i juni 2000 og deretter settes det opp pånytt  i bygda.

Pilegrimsruten tar oss opp bratte Kvernbakken, en skikkelige pesete rute. Men som vi alle vet ligger veien til det hellige alltid oppover, det ligger litt læring i det. Og belønningen venter her i naturkatedralen; utsikten er storslagen over bygda,  her er utsikt mot mye jord og himmel. Og hav! Den neste timen mot Røyken byr på stier i mykt skogsterreng. Godt for slitne føtter.

Pilegrimsveien gjennom Lier er et svar på en sunn sjel i et sunt legeme,  et slags miljøvennlig prosjekt i samsvar med kommunens satsing på økologi og grønn livsstil, også kalt Grønne Lier.  I fremtiden er det kanskje lov å håpe at pilegrimene etter hvert får tilbud om sunn mat, sunne overnattingssteder og mindre asfalt?

Eivind Luthen










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.