Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
18. oktober 2018


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
GPS-kart for pilegrimer
Pilegrimsblogger
Pilegrimsvandring i Italia







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:













Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring









The Eagle
has
landed

       

Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Legenden om sankt Jakob
Sist oppdatert 31.03.2006 11:20
 

Av Knud Helge Robberstad

Apostelen Jakob er Spanias nasjonalhelgen og pilegrimsveienes høye beskytter. Hvordan han kom til å bli en så viktig skikkelse for middelalderens katolske kirke er en flere århundrer lang historie.

Apostelen
Jakob var en av Jesu' tolv disipler. Han var sønn av Sebedeus og Salome, bror av apostelen Johannes og fetter av Jesus.

Etter korsfestelsen dro Jakob ut for å evangelisere. Han kom til slutt til Spania, og reiste fra Andalucia i sør til Galicia i nord for å konvertere hedningene der. Forkynningen ga få resultater før jomfru Maria åpenbarte seg for ham i Saragossa.

Miraklet inspirerte ham til å bygge den første kirken som er tilegnet den hellige jomfru, og misjoneringen gikk visstnok noe bedre da kirken var ferdig.

I år 44 reiste Jakob tilbake til Jerusalem. Der ble han beskyldt for å spre vranglære og halshugget av kong Herodes Agrippa. Dermed ble Jakob den første av disiplene til å lide martyrdøden og en av de første kristne martyrer.

Liket kastet til hundene utenfor Jerusalems murer, men ble reddet av to av Jakobs disipler. De fraktet det til havnebyen Jaffa, og la det i en båt av marmor.

Båten hadde verken ror eller mannskap - en engel styrte den over Middelhavet, gjennom Gibraltarstredet og langs Portugal til kysten av Galicia i Nordvest-Spania.

Den lange reisen tok mirakuløst nok bare sju dager. Vel fremme ble Jakob lagt på en flat stein som øyeblikkelig formet seg som en sarkofag rundt kroppen hans.

Disiplene dro til den lokale kongen for å be om tillatelse til å begrave apostelen. I stedet ble de kastet i fengsel. Om natten kom en engel og åpnet fengselsdøren slik at de kunne flykte. Kongens soldater tok opp forfølgelsen, men da de krysset en stri elv falt broen sammen og alle soldatene druknet i det frådende vannet.

Kongen måtte se seg slått og lot seg omvende til den nye troen. Endelig kunne Jakobs levninger bli gitt en anstendig begravelse. Et kapell ble bygget over gravkammeret og da de to disiplene døde ble de også lagt i apostelens grav.

Helgenen
Graven gikk i glemmeboken i nesten 800 år. I år 813 fikk eremitten Pelagius en visjon; en stjerne viste ham veien til graven mens himmelen fyltes med guddommelig musikk. På det stedet stjernen hadde påvist ble det funnet et gravkammer med tre lik.

Biskop Theudemirus i den nærliggende byen Iria Flavia kunngjorde at dette var levningene etter Jakob og hans to disipler. En liten kirke ble reist over graven, og et kloster med en abbed og tolv munker ble bygget i nærheten.

Byen som vokste opp rundt klosteret ble kjent som Campo de la Estella; stjernemarken. På gammelspansk ble Jakob kalt Santo Iago. Derav navnet Santiago de Compostela; Sankt Jakob på Stjernemarken.

Opp gjennom middelalderen ble Santiago etablert som ett av kristenhetens tre viktigste pilegrimsmål ved siden av Roma og Jerusalem.

Pilegrimene gikk til apostelens grav for å gjøre bot og vise sin takknemlighet. En egen jakobskultus vokste fram. Mengden av pilegrimer gjorde det nødvendig å bygge ut infrastrukturen langs de ulike rutene som ledet pilegrimene til Santiago.

Tilbedelsen av Jakob ble spesielt stimulert av benediktinerklosteret i Cluny i Frankrike. Clunyklosteret fikk stor innflytelse over pilegrimsveien, og bygget kirker, klostre, broer og herberger langs ruten for å dekke pilegrimenes spirituelle og mer verdslige behov.

Maurerdreperen
Kong Alfonso II av Asturia og León utnevnte Jakob til det kristne Spanias skytshelgen. Det skulle komme godt med da de muhammedanske maurerne skulle fordrives fra landet.

I slaget ved Clavijo i år 844 kjempet Jakob på de kristnes side. Med sverdet klar til hugg kom han ridende ned fra skyene på en hvit ganger. I kampens hete halshugget han nærmere femti tusen maurere. Dermed ble han også kjent som Santiago Matamoros; Jakob Maurerdreper.

Lojalitet og hengivenhet til Santiago var uløselig knyttet til de kristnes kamp mot de vantro. Fra det niende til det syttende århundret deltok han i nærmere førti slag. All slåssingen står i sterk kontrast til Jakobs preken om at du skal elske din neste som deg selv.

Hellige år
Pilegrimshatten og vandringsstaven er Jakobs kjennemerker. Hans helgensdag feires 25. juli, til minne om dagen han ble gravlagt i Compostela. På vår primstav er dagen markert som Jakob våthatt.

Når denne datoen faller på en søndag kalles året Año Santo; et hellig år. 2004 er et hellig år, 2010 blir det neste. I de hellige årene er pilegrimsstrømmen på sitt største.






Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.