Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
15. desember 2018


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
GPS-kart for pilegrimer
Pilegrimsblogger
Pilegrimsvandring i Italia







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela akkurat nå.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv


Nyhetsbrev fra Spania











ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:













Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring





Synnøve Skåksrud:
Min tur nå!
Vandring fra Haslum til Roma 2017





Pilegrimskontorets åpningstider i juletiden

En hommage
til
Pilegrimskontoret

         

Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Fra Vestlandet til Santiago
Sist oppdatert 09.10.2004 14:27
 

Av Eivind Luthen

Det er mulig at nettopp vestlendingene dro mer til Santiago i middelalderen enn nordmenn ellers, de var vant til strabasiøse sjøferder og satte like gjerne kursen sydover som vestover eller nordover. Både skriftlige kilder, arkeologiske funn og den eldste kirkekunsten tyder på at det er tilfelle.
På den fine gravsteinen over Ragna Asolfsdatter i Eidfjord kirke fra 1300-tallet er det risset inn en knelende kvinnefigur som overrekker en kirkemodell til en mann i pilegrimsdrakt. Over hans hode står det: "Sanctus Jacobus apostolus". Når kirken ble viet St. Jakob, er det rimelig å tro at Ragna Asolfsdatter dermed slapp å foreta den lange og slitsomme reisen til Santiago. Etter sigende var Ragna skyld i mannens død og hun bekostet kirken som avlat som i dag er Norges eneste bevarte jakobskirke
De skriftlige kilder tyder på at det først og fremst var storsyndere som ble dømt til å reise til de fjerne pilegrimsmål som f. eks. Santiago. I 1456 beordret pave Calixtus II at biskop Arnt Westfal i Lybeck skulle forordne tre pilegrimsreiser; en til Roma, og to til Santiago de Compostela for de som hadde myrdet Bergensbiskopen Thorleif. I 1493 ba biskop Johannes, også han fra Bergen, om at man måtte bistå Erik Marquard. Han hadde myrdet sin onkel i Ribe og derfor blitt dømt til å dra på pilegrimsreise. Med lenker om halsen, hendene og føttene skulle han dra til Roma, Santiago og det Hellige land. I tillegg skulle han besøke Nidaros. På midten av 1300- tallet dro Gudmund Snorresøn og Olaf Bjørnssøn fra Norge til Santiago, men skipet forliste på veien. Et halvt århundre senere dro en rik, islandsk bonde, Bjørn Einarssøn, på langtur, bl. a. til Jerusalem. På hjemturen la han veien om Santiago. Lagmannen Nicolaus Tulloch på Orknøyene var imidlertid ikke blant dem som ønsket å legge ut på en strabasiøs pilegrimsreise. I 1451 hører vi nemlig at pave Nicolaus V. gir ham anledning til å utføre andre fromhetsgjerninger i stedet for det opprinnelige løftet om å dra til Santiago. Fra 1501 har vi et anbefalingsbrev stilet til høvedsmann Henrik Krummedike på Båhus festning (norsk frem til 1658). I brevet ber man om at høvedsmannen bistår skipper Diderik Pasche som skal føre et skip med pilegrimer til Santiago.
Få av stormennenes utlandsferder hadde likevel preg av å være rene pilegrimreiser, de ble gjerne koblet sammen med andre ferder; handelsreiser, diplomatiske oppdrag og korstog. Kanskje mest det sistnevnte; å slåss med muslimene var en form for fromhetsøvelse som passet den nordiske krigerånden.
Korsfarerkongen Sigurd Jorsalfar var den første kjente nordmannen som kom til Santiago. I 1109 ankom han kysten av Galicia. Her overvintret han før han dro videre til det hellige land. Under oppholdet deltok han forøvrig flere ganger i stridighetene mot maurerne. Når man er på korstogsferd og tilbringer en hel vinter i Galicia, er det grunn til å tro at man også har avlagt et besøk ved apostelgraven i Santiago. Sansynligheten øker når den kjente skalden Einar Skulason i sitt dikt om denne ferden benevner Galicia: "Jakobsland".
I 1152 landet en ny stor ekspedisjon hit i Galicia underveis til Jerusalem. Ferden ble ledet av stormenn som Orknøyjarlen Ragvald Kale og lendmann Erling Ormsson fra Sunnhordland. Med seg hadde de 15 skip og et par tusen mann.

Flest Jakobsminner i Vest-Norge
Så langt vi vet lå de fleste Jakobskirkene på Vestlandet. Antagelig har det eksistert flere enn dem vi vet om. I Bergen fantes det to kirker, men begge er forlengst borte. Jakobskirkegården kan man imidlertid ennå spore. I tillegg har man reist en ny Jakobskirke i moderne tid.
Historisk Museum i Bergen har bevart flere Jakobskulpturer fra forskjellige Vestlandskirker. bl. a fra Opedal og et fint 1600-talls glassmaleri fra et ukjent sted. I tillegg finnes det to Jakobskulpturer i Mariakirken.
Kamskjell er blitt avdekket i middelaldergraver i Trondheim, Bergen, Hamar og i Tønsberg. Kamskjellet er også funnet som dekorasjonselementer blant annet på en 1400-talls ring funnet i Bergen. Eieren har kanskje ervervet ringen i Spania?
Et inngravert kamskjell er også funnet på et av de mange våpenskjold som smykker "Det norske drikkehorn". Hornet regnes for en av de fineste klenodier som er bevart fra middelalderen. Det er antagelig laget i Bergen av gullsmeden Hallgrim. Våpenskjoldene utgøres av det norske kongevåpen pluss en rekke norske og svenske adelsvåpen, bl.a. slekten Galtung som består av et svin og et kamskjell.
Norske gullsmeder har helt til det siste produsert sølvtøy med skjellmerket og med navn som "Skjell," "Nye Skjell," "Gammel skjell" eller "Bergensskjell."

Mange spor etter Jakob
Men ikke alle pilegrimer nøyde seg med å bringe hjem den slags reiseminner. I Andebu utenfor Tønsberg var det en bonde som kalte gården sin Galicia (i dag Gallis) etter å ha vært på en pilegrimsreise, mens en bonde i Røyken utenfor Oslo foretrakk "Jaksland" etter Jakobsland. Dagens gårdsvei er forøvrig skiltet Jaksland, vel det eneste veinavn i Norge som henspeiler på Santiagoferdene.
I en bok om norske middelaldersigiller er det avbildet et segl med øks, rose og kamskjell. Det kan sees som bevis på at seglets bærer Berdor Grimssøn har avlagt Santiago et besøk. Hans reise har sannsynligvis funnet sted ved midten eller siste halvdel av 1300-årene. Ved disse tider begynte "Jakob" også å bli alminnelig som personnavn i Norge. En av veitene på Bryggen har f.eks. Jakobsnavn.
I katolske land feirer man Jakobsok den 25 juli, i Norge ble dagen kalt Jakob Våthatts dag langt inn på 1700-tallet. St. Jakobs dryppende våte pilegrimshatt var et vanlig primstavmerke; i tillegg er merket ofte utstyrt med et sverd noe som angir hans dødsmåte. Primstaven dette foruten oppfatningen av at "regn nå gir våt høst" forklarer navnet på denne merkedag i vår almanakk. I Seljord sa man at Jakob våthatt "kommer og pisser på humlen.".
På Sunnmøre het dagen Jakob Skoddefole. Etter Olav Riste har dagen det siste tilnavn etter en fugl som knegger som en hest og som folk trodde varslet skodde. Når høstskodda truet, sprang gamle folk og barn omkring og sang og skrek med neverhatt på hodet.

Jakob Skoddefole drag,
her æ sol aa ljose dag!
Jakob med din feld den vaae
inkje hit du kome maa.
Drag te heimsins din den vaate,
der gaa bonna din' aa graate.

Der ligge dei paa glodaa
aa brenne se paa fotaa.
Der ligge dei paa braandaa
aa brene se paa haandaa.
Skunde, skunde, skunde de,
drag aa drag snart heimatte!






Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues




Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.