Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
20. januar 2018


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
GPS-kart for pilegrimer







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Vi feirer påsken på Malta.
Blir DU med?


Sommervandring til Lindisfarne,
The Holy Island:
22-30 juni

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Steinkirken i Eidfjord, når er den oppført?
Sist oppdatert 02.10.2004 14:35
 
Av P. M. Bremnes

"Deres verdige Herre Håkon, med Guds miskunn Norges konge den kronete,
sender William prest i Ål, og Ivar prest i Eidfjord, Guds og sin kvede,
vår skyldige Fader; at vi var tilstede mandagen nest etter Lavransvake,
da de striddes, Halvard bonde på Stave og Arne Jorunsson…" (DN 99, 16.
august 1309)

Eidfjord gamle kirke er en såkalt Jacobskirke, viet til apostelen Jacob.
Den vanligste oppfatningen er at den er oppført "en eller annen gang i
tidsrommet 1300 ?1310". Det skal ha vært en Rike-Ragna - som etter
sagnet - skal ha vært den som lot kirken bygge. Noe historisk belegg for
dette finnes ikke.

Eidfjord lå i fra ca. 1126 og frem til ca. 1631 til Stavanger
bispedømme, og under Hallingdal prosti. Og var det ikke kirke i Eidfjord
før dette skjedde, så sørget nok biskopen for at det ble bygget en.
Denne kirken var muligens en liten, kald og trekkfull stavkirke.

Det finnes vitnemål på at minst to biskoper fra Stavanger kan ha vært i
Eidfjord før 1300. Den ene er biskop Henrik (biskop 1207-1224). Den
andre er Biskop Askjell (biskop 1226-54). Han var vitne i et makeskifte
i Kinsarvik hvor biskop Arne av Bergen var en av partene.

Den vidkjente gravsteinen i Eidfjord har navnet Ragna Asolsdatter. Det
er ingenting på den som kan vise til at hennes navn var Rike-Ragna. Men
om vi lar sagnet om Rike-Ragna komme Ragna Asolsdatter til gode, må det
i Hardanger på samme tid vært to kvinner ved navn Rike-Ragna. Den ene er
den nevnte, som etter sagnet var en rik kvinne. Hun var omtalt ? også
etter sagnet - som Ille-Ragna, pga. sitt temperament. Den andre
Rike-Ragna ? som kjennes fra historiske kilder - var Ragna
Marteinsdatter på Jåstad. Hun måtte gå i kloster i 1309 (!) pga. sin
usømmelige oppførsel.

En har her to kvinner som begge ble kalt Rike-Ragna. De levde begge i
Hardanger på samme tid. Deres livsførsel skal også ha vært den samme.
Sikkert er det at den vidkjente gravsteinen er Ragna Asolsdatter’s. Like
sikkert er det at hun har gitt et bidrag til kirken. Men om det er henne
som er Rike-Ragna er etter min mening tvilsomt. Trolig er det Ragna
Marteinsdatter som er Rike-Ragna. Like trolig er det at Ragna
Asolsdatter lød klengenavnet Ille-Ragna.

Jeg skal ikke gå nærmere inn på sagnet om Rike-Ragna. Den første gang
sagnet ble nedtegnet var i 1822. Det var en botaniker ved navn Blytt.
Han kom til Eidfjord samme år på en reise fra Fossgard i Hallingdal
(Geilo) sammen med bl.a. maleren Flintoe. Fra 1880 tallet kjennes en
annen fortelling om Rike-Ragna. De to har forskjellige versjoner om
"mannen på skjæret".

En annen person som hadde betydning for kirkens oppføring var Torgeir
Peterson Spånheim. Han testamenterer den 24. august 1310 en pengegave ?
"fire merker sølv" - til "oppbyggingen av kirken i Eidfjord" (DN IV 85).
Testamentet er det eneste vitnesbyrdet fra den tid som kan knyttes
direkte til kirken.

Under arbeidet med ferdselen over Hardangervidden i gammel tid, kom jeg
over et "diplom" eller brev fra 1309. Dette brevet (DN 99, 16. august
1309) er sannsynligvis det viktigste momentet for at det kanskje ikke
var kirke i Eidfjord i 1309. Dette diplomet har ikke tidligere vært satt
i sammenheng med kirken i Eidfjord. Naturlig nok, fordi innholdet i
"diplomet" omhandler en rettsak om fiskevannet "Ytre Lågen"
(Tunhovdfjorden). Rettsaken ble holdt i Ål i Hallingdal. Interessant
nok, men det skal ikke taes opp her. Det viktige i "diplomet" er
tilstedeværelsen av presten Ivar fra Eidfjord. Og det er helt klart at
Ivar var i Ål i Hallingdal både mandag 11. august og lørdag 16. august i
1310.

I den perioden Ivar var i Ål var det to viktige messedager. Lavransmesse
ble holdt søndag 10. august 1309, og første Mariamesse ble holdt fredag
15. august 1309. Men da kan Ivar umulig ha forrettet i Eidfjord på disse
to viktige messedagene. Han trenger minst 1.5 døgn fra Eidfjord til Ål,
kanskje mer. Og hva er forklaringen på at Ivar er i Hallingdal, når han
skulle ivaretatt sin prestegjerning i Eidfjord?

Forklaringene kan være mange. Det mest nærliggende å tro er at Ivar ikke
har hatt noen kirke å yte sin prestegjerning i. Den gamle trekirken kan
nylig ha brent, vært til nedfalls, eller på annen måte vært ubrukelig.
Dette er etter min mening en skriftlig kilde som kan knyttes indirekte
til et årstall det ikke var kirke i Eidfjord. Byggingen av steinkirken
starter trolig etter dette årstallet.

Kanskje nettopp Ivar var tilstede ved de to messene i Hallingdal for å
samle inn pengegaver til oppføringen av en ny kirke i Eidfjord?

Et annet viktig moment er testamentet til Torgeir Peterson Spånheim. Hva
mener han med "oppbyggingen". Er det penger til restaurering av en
gammel og til nedfalls stavkirke han testamenterer, eller er det en ny
kirke han har i tankene? Og når er denne gaven "utbetalt", før eller
etter hans død? Ja, spørsmålene kan bli mange, og er ikke alltid lett å
svare på.

Det er etter min mening lite trolig at kirken er bygget som det hevdes
noen steder "en eller annen gang i tidsrommet 1300-1310". "Normal"
byggetid kunne være alt fra 25-50 år, avhengig av økonomien. Et lite
kirkesokn som Eidfjord var på den tid, hadde neppe økonomi til en
byggetid noe kortere enn dette.

Ettersom Ivar var i Hallingdal på slutten av 1309, kan en med rimelig
grad av sikkerhet hevde at det ikke var noen kirke i Eidfjord på dette
tidspunkt. Muligens kan steinkirken ha vært påbegynt, men ikke så ferdig
at den kunne brukes. Dette bekreftes også i noen grad av teksten i
Torgeir Peterson Spånheim’s testament; "Til oppbyggingen av Eidfjord
kirke". Teksten kan forståes slik at byggearbeidet enten har vært
påbegynt eller forestående.

Sikkert er det at steinkirken er innviet av en biskop fra Stavanger.
Hvem av dem som kan ha gjort det kan en bare spekulere i. Det finnes
ingen historiske holdepunkter på dette. Den nærmeste en kommer det
tidsrommet det antas at steinkirken er bygget, er Håkon den yngre,
biskop 1400-1426. Han skal ha skal ha reist bispeveien over
Hardangervidden flere ganger. Den 1402 kunngjør han for almuen i Ål at
"Griotgard Eindridesson har udsonet sig med ham saavel for sit
Kirkeombud som for Leiermaal med Gurid Baardsdatter". I 1417 kunngjør
han for almuen i Eidfjord 1417 dette:

"Vi Håkon med Guds nåde biskop av Stavanger hilser alle menn som bygger
og bor i Eidfjord kirkesogn i Hardanger med Guds nåde og vår, kunngjør
her…unntatt våre Cathedratio og helgedagsspann som vi så ofte kunne
trenge selv når vi her farer forbi"

Når er så steinkirken i Eidfjord oppført? Ja, det ene svaret kan være
like godt som det andre! Stikkord for byggestart er etter min mening
økonomi. Den eneste historiske kilden til dette er Torgeir Peterson
Spånheim’s testamente. Hans dødsdag må være et viktig poeng for dette.
Det ville jo "normalt" først være da pengegaven ville blitt stilt til
rådighet. Selvsagt kan dette ha vært den 24 august 1310, men det kan
også ha vært senere. Kanskje vesentlig senere…?

Som en ser, er det med bakgrunn i tilgjengelig kildemateriell, vanskelig
å kunne fastslå når steinkirken er oppført. Med 24 august 1310 som
utgangspunkt, og med en byggetid på 25 år, vil en kunne si at den er
oppført "en eller annen gang i tidsrommet 1310  ?1335.

Jeg heller imidlertid sterkere til en annen variant. Som bygger på en
senere byggestart eller en lengre byggeperiode enn 25 år. Da har vi
Svartedauen som en må ta hensyn til. Etter Svartedauen var bygdene på
det meste utslettet. Det sies at i Ullensvang kirkesogn var det ikke et
menneske tilbake. Og var ikke steinkirken ferdigbygget før Svartedauen,
ville det nok ta lang før den ble ferdigstilt og innviet. For hvem
skulle gjøre dette? Med dette i tankene vil en kunne si at den er
oppført "en eller annen gang i tidsrommet 1310  ?1402. Kirken ble så
innviet av biskop Håkon den yngre på sin første visitasferd til
Hallingdal og Valdres.

Hvem vet?









Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.