Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
20. januar 2018


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
GPS-kart for pilegrimer







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Vi feirer påsken på Malta.
Blir DU med?


Sommervandring til Lindisfarne,
The Holy Island:
22-30 juni

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Hotellmareritt i Betlehem
24.12.2017 11:25



                       

Åh, du aner ikke for en uke jeg har hatt! 
Det begynte med at det kom en herold fra keiseren og ropte ut at alle måtte dra hjem til sin egen by for å bli registrert. For noe tull! Har han ikke nok penger, der borte i Roma? Han må liksom sjekke at han har oversikt over alle undersåttene for å være sikker på at alle betaler skatt. Han skal vel bygge seg et nytt slott. Nåvel, han om det. I alle fall. Når alle skulle hjem til sin egen by, sier det seg selv at det ble ganske kaotisk. Mange herfra er jo kommet fra andre steder, og måtte ta ut på vandring. Og så ble byen fylt opp av folk som hadde flyttet herfra tidligere. Det var et salig kaos skal jeg si deg. 

Jeg driver altså herberge, det er ikke stort, jeg har bare fire-fem senger til vanlig. Kona mi og jeg satte i gang og fikk skaffet flere tepper så vi kunne legge flere inn på rommene. Det måtte jo bli flatsenger, det skjønte alle. De som var på reise hadde gitt meg tillatelse til å låne ut husene deres, så jeg klarte å få plassert folk som kom etterhvert som de kom sigende på utover i uka. De som hadde slekt i byen hadde jo tatt inn hos dem - så der var det også folk på alle ledige flekker på gulvet. 
 
Men sent i går kveld kom det et par og banket på. Da var det smekk fullt over alt. Til og med husene jeg lånte hadde overfylte rom. Det lå folk på alle gulv og tak, på hver ledig kvadratmeter lå det folk og sov. Jeg ble ganske fortvilet, for jeg så jo at dama ikke hadde det godt. Hun var høygravid og satt der på eselet, hvit som et laken i ansiktet. Jeg skjønte fort at hun var i ferd med å føde, for hun skar noen grimaser innimellom, som kunne skremme en mann på havet. Jeg er jammen glad jeg ikke er dame. Vi har tre barn og jeg har forstått på kona mi at det ikke er noen dans på roser å føde et barn.

Så hva skulle jeg gjøre, da? Jeg kunne jo ikke legge henne på kjøkkenbordet heller? Og hun kunne i alle fall ikke ligge ute i natt. Jeg måtte få henne under tak. Da kom jeg på stallen. Mange av de som hadde kommet hadde med seg esler og andre ridedyr, de hadde jo tak over hodet. Jeg tok med meg lampa og viste paret bort til stallen bak huset. «Se her,» sa jeg. «Det er ikke mye, men det er tak over hodet. Det er ganske bra med høy i hjørnet der.»

Jeg tok ut et par-tre av eslene så det skulle bli bedre plass til dama med magen. Hun trengte plassen mer enn dyra akkurat da. Eslene som vanligvis var ganske sta og umedgjørlige fulgte rolig med meg utenfor og lot seg bli bundet ved inngangen. De la seg rett ned igjen og sov videre. 

Mens dama manøvrerte seg ned fra eselet sitt løp jeg inn og fant noen kapper og tepper de kunne låne. Da jeg kom tilbake hadde de tent en lampe. Mannen hadde laget en slags seng på høyet i hjørnet, og jeg så at han hadde hentet rent høy og lagt i krybba. Dyrene var ferdig med å spise for kvelden, så han tenkte kanskje å legge barnet der. Han fortalte at de het Josef og Maria og hadde gått fra Nasaret. De hadde gått den raskeste veien, over Samaria. Men de hadde likevel havnet bakerst i køen. Det hadde ikke gått så fort med Maria. De hadde egentlig tenkt å sove i Jeriko i natt, men hun hadde begynt å få rier på formiddagen og de fant ut at de ville prøve å nå fram til Betlehem før hun fødte. Det var derfor de kom så sent. 

Nå lå hun og skar grimaser igjen. Jeg tenkte som så at dette er damegreier, så jeg løp inn og henta kona mi. Josef og jeg satte oss utenfor stallen og løste alle verdens problemer. Jeg hørte Maria stønne, og plutselig hørte jeg den vakreste lyden som finnes i hele verden: Det første skriket fra et nyfødt barn. Det var spedt, men veldig tydelig. 
«Nå er sønnen til Maria født», sa Josef. 
Det var da en merkelig ting å si. For det første, hvordan visste han at det var gutt?
Kunne han høre det på lyden? 
Og hvorfor sa han ikke at det var hans sønn? 
Jeg fikk ikke tid til å fundere for mye, for vi ville inn og se vidunderet. 

Det var en gutt! Han var tørket og svøpt og lå hos Maria og sov. 
Og som jeg hadde trodd, ble barnet lagt på høyet.
Nå har jeg sett det også!
Et barn i en krybbe. 

Jeg håper ingen noen gang får vite at jeg bare hadde høy i en fõrkrybbe å tilby et nyfødt barn! 

Kjersti Marken

We are thankful to the artist Joseph Brickey for letting us use his image No Room In The Inn










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.