Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt torsdag 23 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Et etiopisk eventyr
19.02.2016 22:10
Det har gått noen uker siden hjemkomsten, men inntrykkene og opplevelsene lar seg liksom ikke riste løs. De sitter fast i ryggmargen. Og ikke vet jeg om jeg ønsker det heller

 

Vi skal fortelle mye mer fra turen vår i neste nummer av Pilegrimen, men tar bare med her noen få glimt fra to uker med usedvanlig innholdsmettede dager, og en pilegrimsgjeng som tok utfordringer med usedvanlig godt humør!


Vi reiste i et land som er digert! Nesten det dobbelte av Frankrike, og med en befolkning på 100 millioner. Vi så riktignok ikke hele landet, men vi reiste langt, en skikkelig runde i nordområdene, og vi møtte utrolig mange mennesker. Vi var stort sett i høyfjellsområder, 2000 – 3000 meter, mange steder var det øde og bart.

Hva var det som gjorde mest inntrykk? Jeg tenker på fattigdommen, tiggingen, alle barna som skulle selge sine souvenirer. De kom ut av intet, plutselig var de der, noen få eller hele flokker. Noen steder så mange og så påtrengende at vi måtte bruke makt for å bevege oss. Et par steder var de langt nede i lommene mine for å få tak i blyanter som jeg hadde med meg for utdeling.

Dessuten må jeg nevne oppslutningen om gudstjenester og kirkelige seremonier. Dette var helt utrolig! Og samme hvor fattige de var, så kom de ut av jordhyttene sine med pene klær da de skulle til kirken.

Timkat-festen, for å feire Jesu dåp, er den største og mest fantastiske. En salig symfoni av farger, lukter, lyd og liv. Et fargerikt folkehav med begeistrede deltakere i en seremoni som varte i mange timer hver dag i tre dager. Guiden vår mente at de var 40 000 på denne festen i Axum! Det var som 17 mai i Oslo. Ja, mer enn det!

Vi var 22 bleke nordmenn, og vi syntes tydelig i folkehavet av sorte ansikter innhyllet i sine hvite shammaer. Og vi var æresgjester, fikk plass rett foran erkebiskopen og hele den herlige geistligheten.

Vi ble kjent med et gammelt kulturfolk som med stolthet kunne føre sin historie helt tilbake til dronningen av Saba og kong Salomo. Og dermed har de en klar tilknytning til jødefolket og Israel. De påstår at den bortkomne Paktens ark oppbevares i hovedkirken i den gamle keiserbyen Axum, men ingen får lov å se den. Og vi var akkurat der, utenfor kirken!

Keiser Haile Selassie, som fortsatt har en klar kultstatus, hadde nettopp betegnelsen ”Løven av Juda”, som et tegn på denne tilknytningen.



Etiopia har aldri vært en kolonimakt, og med unntak av noen få års okkupasjon av Italia har de vært selvstendige så langt tilbake man kan regne. Og det er langt!  
Vi besøkte restene av et palass som kanskje var bosted for dronningen av Saba. Hennes rike skal ha vært meget stort, og omfattet begge sider av Rødehavet.


Vi så fantastisk landskap, og kjørte gjennom mengder av små landsbyer med lange rader av salgsboder og veikirker som egentlig var små skur, gjerne i etiopiske farver. Vi kalte det Kvikk lunsj-kirker, for det var nettopp de velkjente farvene vi så nesten over alt.

Apropos sjokolade: På en diger søppelplass fikk vi øye på marabou-storkene. Stygge fugler som i alle fall ikke fikk oss til å tenke på sjokolade. Men dyrelivet var fantastisk; gribber, hegrer, hyener, pelikaner, flodhester og mye annet. Bussene våre måtte stadig stoppe for esler og geiter, kuer, kameler og apekatter. Noen bavianer rømte til skogs så snart vi nærmet oss, andre ville gjerne ha kontakt (eller en godbit?).
Vi besøkte det meget særegne gamle kirkestedet Lalibela, med 11 kirker hugget ned i fjellet, og lange slukter og hulrom som vi måtte ta oss frem gjennom. Vi så gamle håndskrevne og vakkert illustrerte kirkebøker fra middelalderen, og de var fortsatt i bruk. St Georg står sterkt som helgen, og hans heltedåd gikk igjen i kirkekunsten.


Jeg må spesielt nevne båtturen på Tana-sjøen, som er Etiopias største, og som engelskmennene for lenge siden utropte som kilde for Den blå Nilen. En stor opplevelse, og et hyggelig avbrekk fra lange bussturer! Et par mil unna besøkte vi restene av den tidligere så mektige fossen, Tis Issat. Men det var nok vann igjen til at vi ble våte, og noen badet!


               

Og så fikk vi myggestikk, loppebitt og magesjau, i alle fall noen av oss. Det hører med! Vi humpet og skumpet, kjørte gjennom de tetteste støvskyer, så herlige soloppganger, og de flotteste fjellpartier og hadde tissepauser på steder hvor det knapt fantes en busk å gjemme seg bak. Ja, da - vi taklet det også.

Vi gledet oss over kaktuser i blomst, bananpalmer, kaffebusker og viltvoksende urter som salvie, estragon, timian osv langs veiene. Vi prøvde oss på mange slags matretter, drakk skikkelig kaffe, funderte på hvorfor det trengtes fem personer for å fremskaffe en Cola, men bare en for å servere en øl. Men ølen var god, og iblant så iskald at den ikke rant ut av flasken. Ja, mye var annerledes, men slik skal det være når man reiser utenlands.

Dette var definitivt ikke noe slaraffenliv, og vi som har vært med på medlemsturene tidligere vet at dette er akkurat som det skal være. Vi måtte normalt opp kl 6, noen ganger tidligere, før en lang, lang busstur, som regel med mange pauser og mye å lære underveis. Etter en sen middag hadde vi gjerne spennende foto- og kunstrelaterte foredrag med Torkil Færø og Eivind Luthen utover kvelden.

Det ble lite tid til egen fritid, men det lå godt til rette for ivrig prat, bløte vitser og herlig latter i bussen. Og Torkil tilbød profesjonell, personlig veiledning om fotografering for dem som ønsket det. Her var det masse å lære!

ToBe


En liten båttur på Nilen                           Over alt var det noen som ville selge oss noe


Det var rik utsmykning av kirkene, med bibelske og historiske motiver i skjønn forening




I nesten alle kirkene fikk vi en liten trommekonsert

Kopien ev Paktens ark med de ti bud på to stentavler er det sentrale elementet i Timkat-prosesjonen



Skopussere tar hånd om mine skitne joggesko       Noen fikk raskt kontakt med barna



Erkebiskopens velsignelse         Vakter med Kalashnikov        Greit å ha hendene fri










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.