Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
21. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv













ANNONSER
Aktiv ferie, på sykkel eller til fots - prøv:





Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Mathilde seiler videre til Trondheim
06.02.2016 11:10
Etter en meget vellykket tur langs vestlandskysten er det meste klappet og klart for en fortsettelse nordover i juli


Skipet var fullastet med glade pilegrimer, og det samme blir nok tilfelle når vi fortsetter videre fra Åheim til Kristiansund og Nidaros.

Vi byr på betagende kystlandskap, sol og (forhåpentligvis) medvind. Lune havner, godt matfiske, vakre pianotoner og trivelige møter med øyfolket, skip med sjel og tjærelukt, fransk kjøkken, trygg skipper og dyktig mannskap, nå som sist. Med på seilasen har vi glade musikanter og vinlager.


Det gjelder å melde raskt sin interesse - rimeligere og hyggelige tokt langs norskekysten finner du ikke!


   



Etappe 1:

Åheim - Kristiansund
(3 – 8  juli)
110 nautiske mil


I helgen 2-3 juli arrangeres seljumannamessa, som alle anbefales å få med seg før seilasen starter. Deltakerne møtes på kroa i Selje på søndag, og vi besøker klosterruinene på Selja før avreise til Åheim hvor Mathilde venter. Noen bruker apostlenes hester, går kystpilegrimsruta. Andre får tilbud om biltransport. Ved Jetmund middelalderkirke blir det omvisning.

Fra Åheim seiler vi til Flåvær, et gammelt handelssted med vid utsikt til fugleøya Runde, også kjent for den store myntskatten, en av de største (5400 gulldukater pluss sølvmynter) som er funnet i Europa. Eivind byr på foredrag om myntene - og forbindelsene til Spania.

Neste havn blir Ålesund. Byvandring og blikk på Norges fineste jugendarkitektur står på programmet. Ålesunds historie er først og fremst knyttet til handel og eksportvarer, men særlig klippfisk. Tidligere ble det skipet via Bergen, men på 1800-tallet ble fisken hentet direkte av spanjolene. 1835 markerer innledningen til den såkalte spansketida i Ålesunds historie.

For byens befolkning fikk det årvisse spanske nærværet konsekvenser; i liv så vel som i død: med spanjolene kom også sigarettrøykinga, bruken av albueskjell, «spannera», som griljert middagsalternativ, muligens også sans for Malagavin (som forøvrig satte stedsnavnet på utsiktspunktet i bydelen Hatlane, øst for byen), og i alle fall en enestående mulighet til å finne et siste hvilested i spansk jord: brakt som ballast til byen, og brukt under opparbeidelsen av gravstedet ved Ålesund-kirka på Aspøya. Så dominerende ble det spanske nærværet at enkelte følte at det tok næringsgrunnlaget fra lokale redere og skipsførere.
 
At Eivinds slekt på morsiden stammer fra Ålesund er det få som vet. Heller ikke at han bodde her hos besteforeldrene i den spede barndommen. Slekta er farget av både indremisjon og rederinæring. Seks år gammel hadde han "sommerjobb" som museumsguide på Bymuseet.

Bjørnsund- bilde fra brygga

Neste havn blir det fraflyttede fiskeværet Bjørnsund og vakre Giske kirke fra 1100-tallet.

I århundrer styrte en mektig ætt denne delen av landet. Håholmen hører naturligvis med på vår reiserute. Ideen om å gjøre Håholmen til hotell ble unnfanget av eventyreren Ragnar Thorset og kona Kari. Sammen drev de Håholmen fram til 1989.


I Saga Siglar-hallen sees rester av knarren Saga Siglar, som han seilte jorda rundt med, og en mengde gjenstander fra denne og andre eventyrlige ferder.  Både "Saga Siglar" og "Dronninga", en Osebergkopi, forliste under storm i Middelhavet i mai 1992. Fartøyene var da på vei til verdensutstillingen i Sevilla.

Strandhogg blir det også på fiskeværet Grip som har fargerike trehus, stavkirke fra 1400-tallet og tørrfiskhistorie. En spesiell ting med de forblåste øyene er at det ikke er noen gravplass verken ved kirken eller noe annet sted. Det er nemlig så tynt jordsmonn at det ikke var mulig å gravlegge de døde der, så de måtte i stedet til Kristiansund eller Averøya.

I Kristiansund blir det to dagers landligge i Vågen. Noen mønstrer av, andre kommer på. Byen ligger på fire øyer og er tuftet på bacalao – saltet og tørket torsk, lokalt kjent som "klippfisk".

Spanske skip preget havnemiljøet på 1800-tallet. Den gamle delen av Kristiansund består av sjarmerende trehusbebyggelse fra 1800-tallet og Norsk klippfiskmuseum ligger her. Eivind tar seg av guidingen.







Etappe 2:

Kristiansund - Nidaros
(11- 15 juli)
100 nautiske mil


Første havnestopp er Smøla. Her er det en fascinerende skjærgård som består av mer enn 5800 flate øyer, holmer og skjær. Under middelalderen, men også senere, drev hollendere falkefangst på Smøla blant annet av pilegrimsfalken. Store summer ble betalt for slike jaktfugler. I dag er havørn mest vanlig, men dessverre har vindmøllene på Smøla tatt livet av mange. Sel og vågehval sees ofte i farvannet, og ennå blir det fanget småhval her.
 
Villsaubutikken på Stensønes gård er verdt et besøk. Her selges fenalår, pinnekjøtt og tre sorter pølse av femhundre villsaulam. Kvaliteten på kjøttet er superb, og det er ikke rart. Dette produktet har gått og beitet fra tidlig i vår til lyngheiene på en av Norges vakreste øyer. 

På øya Kuli fant man en runestein, trolig det eldste norske kildeskrift som nevner kristendommen og landets navn. Edøy steinkirke fra omkring 1190 skal besøkes, pluss vikinggården like ved.

Sula er neste havn. Øya var tidligere et viktig fiskevær. Sula er også kjent som kunstnerøya. Fyrvokterboligen frister med fine utstillinger, ofte av utenlandske kunstnere som bor her om sommeren. Vi seiler videre til Titran.  Tidligere var været et av de viktigste i Midt-Norge, med stor og god havn som kunne huse mange titalls båter og hundrevis av fiskere. Ved Titran kapell står en bauta til minne om Titran-ulykken i 1899, da 140 fiskere omkom under uvær. Vi besøker Kjersti Nord, som driver kafeen "Isak Gaustads eftf." i det gamle butikklokalet til Isak Gaustad.
 

Fra Titran går ferden til handelsstedet Hopsjø på Hitra. Hopsjø var et av Trøndelagskystens største handelssteder på 17- og 1800-tallet.

Det hørte ti husmannsplasser, fire kirker og to fiskevær til Hopsjøen. Under 1800-tallet ekspanderte handelsstedet kraftig. Det ble etablert forbindelser med frakt i egne båter av fiskeprodukter til Frankrike og Spania. I retur kom manufaktur, brennevin og vin, salt, sukker, tobakk og frukt. Kystlaget Nattseilerne har base på Hopsjø. Nattseilerne tar vare på gamle trebåter, og er med på å bevare kystkulturen.

Eivind har mange venner på Hopsjø, en stor kulinarisk overraskelse venter på traktørstedet Landstryker´n.

Nær Hopsjø ligger Dolm middelalderkirke viet til Colbanus. Hans kjennetegn er en laks. At det spøker på den gamle kirkegården hører med til reisefortellingen.

Nest siste stopp på pilegrimsseilasen blir Agdenes. Nær fyret finner vi kong Øysteins havn. Ved lavvann sees ennå restene av den gamle moloen fra 1100-tallet. Mange pilegrimer gikk i land her for å unngå den sterke strømmen i Trondheimsfjorden. Stedet heter ennå Hamn.

Skal man tro Peder Olaussøn Friis’ beretning fra 1540, så ligger Olavskrinet og andre kostbarheter i havet utenfor Agdenes. Danskekongen Christian III hadde sendt skip til Nidaros med ordre om utskiping av kirkeskattene til København. Friis forteller at alle Olavs relikvier og helgenskrin ble samlet og brakt om bord i skipene. Men i følge Friis skal det største av fartøyene ha sunket ved Agdenes.

Mathilde tar en liten kaffestopp ved Munkholmen før hun når Trondheim. Fram til reformasjonen fantes et benediktinerkloster på øya. Klosteret tilhørte Cluniacenserordenen. Kirken ble omtalt som Laurentiuskirken. Dette innbyr til et kort foredrag om "Kaffelars". Munkeklosteret ble etter hvert ganske mektig, det eide større jordområder på fastlandet, drev mølle og eget rederi og handel med England.

Munkene hadde også sitt eget bryggeri. På 1600-tallet ble navnet Munkholmen tatt i bruk, og en festning ble anlagt.  Festningen ble brukt som statsfengsel, og den mest kjente fangen som satt der, var Peder Schumacher Griffenfeld. Den franske forfatteren Victor Hugo skrev romanen "Fangen på Munkholmen" om hans fangenskap her.


Fremme i Trondheim mønstrer alle av. Noen finner seg herberge. Byomvisningen tar Eivind seg av.

Prisen for hvert av toktene er 6000 kr for medlemmer av Pilegrimsfellesskapet St Jakob og 6500 kr for ikke-medlemmer.

Depositum på kr 1500 innbetales ved påmelding.

Utgifter til reise til og fra Mathilde, museumsbilletter, lokaltransport, vin og middager på land må hver og en betale selv.

Det samme gjelder opphold på Selje og deltakelse i seljumannamessa for dem som ønsker det.


NB:
Mathilde må alltid ta hensyn til været, men kysten er full av hyggelige alternative havner. Det kan bli endringer av programmet, mer detaljert informasjon kommer når vi nærmer oss avreise.

Eivind Luthen










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.