Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt torsdag 23 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Trodde jeg at jeg kjente Luther?
02.01.2016 14:25
Det tok ikke mange timene før jeg begynte å forstå hvor lite jeg visste om denne mannen og hva han betød. Ikke bare for oss lutheranere, men for hele Tyskland, for hele Europa - og vel så det



Første stopp på en liten rundtur i Luther-land var en beskjeden Luther-sjappe i Luther-byen Wittenberg. Her falt blikket raskt på noen fristende likørflasker med Luther-sitater: Im Trockenem kann der Geyst nicht wohnen. Jeg kan ikke akkurat huske dette sitatet fra bedehuset hjemme, hverken på den ene eller andre dialekten.

Og stort bedre ble det ikke da jeg så meg litt mer rundt i butikken. Jeg kjøpte to små Luther-bøker, og må bare innrømme at Den lille katekismen ikke var blant dem. En av bøkene med Lutherske gullkorn tar for seg svært mange sider av tilværelsen, og ikke alle sitatene egner seg for publisering på et seriøst nettsted som dette. Og så kjøpte jeg selvsagt Luthersokker med påskriften: Her står jeg, jeg kan ikke annet.


Frodige fester og hardt arbeid
Dette førsteinntrykket av Martin Luther som en meget frodig og livsglad prest ble bekreftet gang på gang under denne Luther-turen i november. Han var glad i sang og musikk, var flink til å spille lutt (ja, hva ellers?) og hadde en praktfull sangstemme.


Kvelden før han skulle reise til Augsburg i sitt livs viktigste møte holdt han en stor fest med mye sang og godt drikke. Han skulle møte sin sjef, Cajetanus, og forsvare sine 95 teser mot avlatshandelen. Det var da gått ett år siden han skrev disse særdeles kritiske tesene og sendte dem til sin erkebiskop.

Avlatsbrev

Denne handlingen, dette møtet, og det som videre skjedde førte til et meget viktig skille i kirkehistorien. Og det var slett ikke hva Martin Luther hadde i tankene.

Men i Wittenberg fikk vi vite mye, mye mer. For eksempel at den meget iherdige og pliktoppfyllende munken og presten Martin, som i tillegg til å være professor i teologi også var ansvarlig tilsynsmann for 11 menigheter. Han tok alle oppgaver med største alvor, både undervisningen på universitetet og prestetjenesten. Og naturligvis forvaltet han også avlatshandelen – etter hvert med merkbart mindre entusiasme.

Han arbeidet faktisk så hardt at det ble for mye av det gode, og han ble overarbeidet. I løpet av noen få år holdt han 2000 prekener, mer enn en per dag i snitt.

Martin Luther het slett ikke det fra fødselen av, men Martin Luder. Han endret for øvrig navnet til den greske formen Martinus Eleutherios i tiden etter at han formulerte tesene.

Etternavnet betyr for øvrig ”fri”, og han skrev gjerne navnet med greske bokstaver. Etternavnet ”Luther” kom først senere.



Tesene
Etter flere personlige kriser skjedde altså det som skal feires i 2017, han formulerte 95 teser om nettopp avlatshandelen. Våre medbrakte eksperter mente at han slett ikke slo opp tesene på kirkedøren, men sendte dem direkte til erkebiskopen. Og det høres logisk, etter mitt ringe skjønn. Men det var takket være Gutenbergs oppfinnelse 60 år tidligere at Luthers teser ble kjent for folk flest, noe han visstnok ikke ønsket selv. Han hadde skrevet dem på latin, så først måtte tesene oversettes til tysk.

Kirkedøren hvor noen av oss mener at Luther ikke slo opp sine 95 teser

Luther hadde mange gode venner som gjorde en formidabel dugnadsinnsats, ikke minst den kjente kunstneren Lucas Cranach, som tilfeldigvis drev et eget trykkeri like rundt hjørnet.

Og mens det skjedde store ting i Wittenberg og rundt om i hele Tyskland, skjedde det absolutt ingen ting i Vatikanet, hvor Luthers teser hadde havnet i en skuff.

Men når det omsider skjedde noe ble det skikkelig ståhei med både keiser og pave involvert.


Mat og drikke og lystelige disputter
Luther hadde mange sider, noen kan kanskje være litt vanskelig å fordøye for de mest pietistiske av oss. Personlig tenker jeg på Luther når jeg velger ut en kjellerkald rhinskvin til kokt gjedde, for dette hadde reformatoren god greie på! Jeg vet at mange helst ikke vil høre om Luthers store inntak av øl og vin, men i Wittenberg fikk vi klar beskjed: Det fantes overhodet ikke rent vann, og hva drikker man når det er liten forskjell på vann og kloakk? Da kvinnene skulle hente vann for å brygge øl ble folk bedt om å gjøre sitt fornødne andre steder enn der de pleide. Så da var det godt at man i det minste kunne ty til sitt eget øl!

Vi får vel være takknemlige for at vi i dag som regel kan drikke rent vann, så slipper vi  all den forferdelige øldrikkingen.

Fru Luther, dvs Katharina von Bora, var altså meget dyktig til å brygge øl, og på det meste som hørte til i en stor husholdning. Hun sørget ikke bare for de seks barna, men også for studenter og besøkende, og i familien Luthers store hus, det tidligere augustinereremittklosteret hvor Luther selv hadde vært munk, var det lav terskel, stor takhøyde, god mat og god stemning.

Det var god plass i det gamle refektoriet, og det trengtes. Her var det som regel rundt 40 personer som skulle ha mat to ganger om dagen, og Katharina sørget for at alt var på stell!

Hun var forvalter, økonomisjef og husmor, og en sjelden gang satte hun seg ned og var med i de dypsindige eller spøkefulle diskusjonene som hennes doktor Martin elsket. Og hun selv sparket også godt fra seg! Mange av anekdotene ble nedtegnet av ivrige studenter, og det finnes i alt 7000 sitater om nær sagt alle temaer. Også om det merkelige som hadde hendt han, og som han, munken Martin, aldri hadde trodd, at han var gift og hadde barn. 

 

Trygdekasse og harejakt
Luther var en god pedagog, og elsket å undervise barn. Han mente at alle barn, både gutter og jenter, skulle gå på skole, noe som var helt uhørt på den tiden.  Etter at han hadde satt stopp for avlatshandelen kom det spørsmål om folk nå skulle slutte å gi gaver til kirken. Svaret var selvsagt at dette burde fortsette, men gavene ville ikke åpne noen port til Himmelen for giverne. En del av pengene som fortsatt kom inn ble brukt til kirkebygg og menighetsarbeid, men resten gikk til å hjelpe fattige og syke.

Dermed førte Luthers kamp mot avlaten til opprettelse av den første trygdekassen i Tyskland, og kanskje i hele Europa?


Martin Luther ble lyst i bann etter riksdagen i Worms i 1521, noe som satte hans liv i ytterste fare. Kurfyrste Fredrik den vise fingerte en kidnapping av den fredløse og førte han i all hemmelighet til borgen Wartburg.

Her ble han holdt i skjul i 10 måneder, og brukte tiden godt. Dvs: Noe av det første vår venn gjorde var å delta på harejakt. Han fanget en levende hare, men syntes synd på dyret og gjemte det i ermet på den store frakken sin. Det oppdaget en av hundene, og dermed var det kort prosess med det stakkars dyret.

Et nytt tysk språk
Luther brukte heller tiden på andre ting som lå bedre til rette for han, som å oversette Det nye testamentet til tysk. I seg selv en ikke ubetydelig jobb, men enda verre ble det da det ikke fantes noe felles tysk språk på den tiden.

Den første komplette Bibelen på tysk - utgitt i 1534 



Tyskland besto av en rekke småstater med hvert sitt språk, og de var så forskjellige at man ikke kunne forstå hverandre.

Her var det altså ikke bare snakk om å oversette, men å lage et nytt, felles språk. Og det gjorde faktisk Luther! I sitt spartanske arbeidsrom på den praktfulle borgen Wartburg i 1521.

Kan dette virkelig være sant? En ting er å oversette Det nye testamentet i løpet av noen måneder, noe annet er å konstruere et nytt språk.

Ja, hvis du er i tvil om dette virkelig stemmer kan vi jo bare henvise til en rekke kjente personer som f eks Johann W Goethe, Bertolt Brecht og Walter Ulbricht, ikke akkurat kjent som ivrige lutheranere. De, og mange andre skrøt uhemmet av den formidable jobben som Martin Luther hadde nedlagt for det tyske språket.

Kreti og pleti
I sitt arbeid med det tyske språket hadde Luther en spesiell glede i å lage nye ord og uttrykk, og mange av dem har vi oversatt til norsk, og bruker til daglig, kanskje uten å tenke over hvem som skal krediteres: forfatter, huskelapp, skueplass, from, anstøtssten, blodhund, nestekjærlighet, kaste perler for svin, sikkerhet, på egen hånd, ulv i fåreklær, syndebukk, bygge på sand, barmhjertighet osv.

Og altså: ”kreti und pleti” Ikke spør meg hva det betyr, men det er altså tysk, oppfunnet av Martin Luther på Wartburg år 1521.


Og hvem var så vi?
Flaks og tilfeldighet og godt vennskap gjorde at jeg på meget kort varsel hadde fått en ledig plass på en tur arrangert av det tyske turistkontoret i Norge. En tur beregnet på reiseoperatører, og foruten pilegrimssjef Luthen og jeg var det med fire proffe reisearrangører som nå finpusser sine egne Luther-turer. Norske lutheranere står ikke akkurat i kø for å besøke Luther-land

Det tyske turistkontoret er egentlig et enkvinneskontor som ligger i Bergen og bestyres av den unge, meget hyggelige, norsktalende Sabine Koch.

Hun ledet oss med kyndig hånd gjennom Luther-land og snakket stadig ivrig om ”Martin og jeg” som om de var gamle venner. ”Ja, men det er vi jo!” svarte hun. ”For ikke lenge siden var det ’Richard og jeg’” ”Richard?” spurte jeg. ”Ja, Wagner, selvfølgelig! – Og så blir det Johann Sebastian og jeg. Det blir stas!”

Apropos Bach: På slutten ble Lutherbesøket vårt krydret med et flott besøk i Bach-huset i Eisenach. Tyskerne vet å hedre sine helter! Og nettopp i denne byen var det altså to av dem, men neppe på samme tid. Og den gode Richard skal visst også ha svingt innom - noen århundrer senere.

I Eisenach var det, som i alle de andre Luther-byene, et eget Luther-museum. Dette var nytt og lekkert med særdeles spennende vinklinger på det som ble presentert.


Her fant vi blant annet en moderne avlat-automat hvor man kunne putte på noen mynter og se på en tv-skjerm hvor mye avlat man hadde opptjent.

Jeg skyldte min gode pilegrimsvenn Eivind Luthen et par euro, og fant ut at det var en langt bedre investering å kjøpe avlat til han enn å gi pengene tilbake. Nå er han sikret et liv langt unna skjærsilden i 920 år!

ToBe










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.