Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt torsdag 23 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Pilegrimsseilasen med Mathilde
16.06.2015 14:20
Sommerens store begivenhet – seilasen med Mathilde fra Stavanger via Bergen til Selje gjør mange stopp underveis. Her er en oversikt over det som venter langs kysten nordover


NB:
Mathilde ligger sentralt i innerhavna både i Bergen og Stavanger - hun er altså lett å finne.
Husk at vi seiler kl 10!

    

Etappen Stavanger - Bergen
 
Dag 1: 29 juni
Vi besøker Utstein kloster på vei til Kvitsøy. Dette greier seg første dagen, hvor det ellers er program nok å komme seg om bord og gjøre seg kjent med skuten.

 
Utstein kloster
De første skriftlige kildene om Utstein kloster er fra 1000-tallet da dette var kongsgården til Harald Hårfagre. Augustinermunkene bygde klosteret ifra 1260, og drev denne vakre ytterste delen av Mosterøy helt sør i Boknafjorden fram til reformasjonen i 1536.

Utstein kloster er Norges eneste bevarte middelalderkloster. Det sier litt om fruktbarheten at anlegget som ble drevet av 10-12 brødre (men mange flere som jobbet der!) kunne brødfø 250 mennesker. Trærne på dette neset som stikker ut mot storhavet bærer preg av vinden.
 
Kvitsøy
Kvitsøy ligger som en liten snublestein i innseiling til Boknafjorden, men det sies at det er like holmer og skjær her som det er dager i året. I mange år var kjennemerket Kvitsøysenderne, store master som sikret sjøfolk på alle hav kontakt med Norge. Det var før satellittenes tid! Dette er Norges minste kommune i flateareal, og landbruk og fiske var de naturlig sterke næringene.

I dag er det god pendlerforbindelse til Stavanger og mange jobber i Nordsjøen. Kvitsøy kan kanskje overraske med mange kulturseverdigheter når en tenker på hvor lite stedet er. Det er to havner. Ydstebøhavn i vest og Leasundet i øst. Mathilde kommer til å ligge i Ydstebøhavn. Der finner vi hummermuseet, fyret ligger på heia rett nord om havna, og vippefyret som ble bygget som tusenårssted ligger like ved. Husene i havna klynger seg sammen. Det trengs kanskje, det er bare i hagene du finner forblåste trær. På vei til Leasundet passerer vi den nye kirken som ble reist etter at kirken i Leasundet skal ha blitt revet. Døpefonten fant veien til den nye kirken. Steinkorset som står helt sør i leia for Leasundet er Norges største steinkors med sine 3,9 meter.  I innseilingen til Ydstebøhavn finner du en gammel hummerpark, der fisket hummer ble oppbevart i stengte sund med takoverbygg (hummeren liker ikke varmt vann!) i påvente av hollandske oppkjøpere.


Dag 2: 30 juni
Kvitsøy – Avaldsnes - Røvær
Vi starter dagen med en vandring på Kvitsøy, deretter forsetter vi til Avaldsnes og Røvær.
 
Avaldsnes
Mathilde kommer til å legge seg til anker på Bukkøy der det er reist en replika av en vikingtidsgård. En liten vandring vestover og vi har Nordvegen historiesenter som ble åpnet i 2005 på venstre hånd og kirken på høyre hånd. Kirken sto lenge til forfall, men restaurering i flere omganger reddet kirken. På nordsiden av kirken står Jomfru Marias synål, en imponerende bauta på over syv meter.
Det skal ha vært flere bautaer her. Sagnet sier at når synålen lener seg helt inn til kirken og berører veggen da er verdens ende kommet. Nordvegen er et moderne bygg som er gravd delvis inn i bakken, slik at det ikke ruver og tar oppmerksomhet i det åpne landskapet. Senteret forteller historien om bosetningen, maktsenteret som Avaldsnes var for både Harald Hårfagre, Olav Tryggvason og Olav den hellige. Det mest spektakulære er kanskje at vi her finner Norges eldste skipsgrav fra 700 tallet. På Avaldsnes trenger vi litt tid!
 
Røvær
Dette er et klassisk værsamfunn med mange holmer og skjær og en lun havn nær matfatet, fisken! I dag pendler de fleste innbyggerne med hurtigbåten inn til Haugesund bare en halvtime unna. Likevel er Røvær et livskraftig samfunn med butikk, kafé, skole, barnehage, og det drives en leirskole her.
 
 
Dag 3: 1 juli
Røvær – Espevær –Mosterhavn
Vi får en morraetappe til Espevær. Der gjør vi stopp, og det blir nok ettermiddag før vi går fra Espevær og seiler inn Hardangerfjordens munning til Mosterhavn. Nå forlater vi skjærgården for å entre det frodige Sunnhordland-landskapet.
 
Espevær
Der Røvær ligger utenfor Bømlafjorden (Hardangerfjorden) på sørsiden ligger værsamfunnet Espevær nord om munningen av Norges nest lengste fjord, rett vest om Bømlahuk. På Espevær finner vi den klassiske sildefortellingen: « Når det var sildefiske så kunne folk gå tørrskodd over sundet!» Den fastboende befolkningen ble mangedoblet, og de fleste fiskerne hadde tilbrakt netter i Baadehuset som i dag er stedets museum. Mellom hovedøyen og Bådeholmen går det en kabelferge som en lokal mekanisk verkstedmann har konstruert og bygd. Vi får håpe at den ikke er i ferd med å krysse sundet når vi kommer seilende!
På Baadehuset vil vi høre historier om telegraf, lokale rederier og revolusjoner som glødehodemotorer.  Jeg våger at påstanden at verdens vakreste hummerpark ligger i Espevær. Ufo-ringen er svak og skuffer, men det er en fin rusletur ut.
 
Mosterhavn
Her skal Norges første kirke være bygd, så Mosterhavn er selve symbolet på kristningen av Norge, dessuten er det en vakker og lun havn!  Kalkgruvene som ble drevet helt fram til 1960-tallet ble etter hvert omgjort til et vakkert amfi. Det lokale musikkmiljøet på Bømlo har satt opp flere flotte musikaler som Chess og Le Miserable i amfiet. 

Kulleseidkanalen nord om Mosterhavn er Vestlandets eneste menneskeskapte kanal (Lindåsslusene er gravd dypere og steinsatt). Mathilde er for stor til å gå Kulleseidkanalen.
 
 
Dag 4: 2 juli
Mosterhavn – en havn i Austevoll
Vi seiler opp Stokksundet og Nyleia, gjennom øyparadiset til Fitjar. Mulige havner  er Bekkjarvik, Kolbeinshavn eller Bakkasundet.
 
Her overlater vi programmet til overraskelsesmomentet!
 

Dag 5: 3 juli
Austevoll – Lysøen – Bergen
Innom Ole Bull sitt paradis på vei til Bergen.

Ole Bull – Lysøen
Et stopp her er en stor kontrast til fiskeværene vi har besøkt, som Espevær, Røvær og Kvitsøy. Det hersker nesten en botanisk innlandsstemning på denne skjermede øyen der Ole Bull anla vakre stier med hvit singel! Villaen som Ole Bull fikk bygd (arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe) er i arabisk maurisk stil, med en løkkuppel integrert i villaen.

Det er nesten litt motsetninger i det og den nasjonalromantiske stemningen som det «forskjønnede» parkanlegget gir. Og bakom lurer Ole Bulls spill! Stedet er en del av kunstmuseene i Bergen. Rett inne på fastlandssiden finner vi Lyseklosterruinene.

 


Etappen Bergen – Selje
 
Dag 1: 6 juli
Ut fra Bergen har en mange muligheter: Indre, midtre eller ytre lei. Vi velger å gå til Skjerjehavn via Lyngheisenteret.
 
Lyngheisenteret i Lindås
Fra Portugal til Norge gikk det et belte av lynghei. Nå er det bare noen få plasser der dette svijordbruklandskapet fortsatt holdes i hevd. Lindås med sitt karrige landskap fylt med steingjerder og utegangersauer er en representant. Lyngheisenteret tar vare på gamle teknikker knyttet til dette jordbruket. De viser en vakker film med utgangspunkt i to gamle menneskers liv. Den setter en rolig stemning!
Det er veldig fine turstier i området og stedet er et yndet friluftsmål for folk i området.
Lindåsslusene rett nv om Lyngheisentert ble ferdige i 1908 og var en forutsetning for dampskipstrafikken inn til Lindås. I 2013 ble de nyrestaurerte slusene gjenåpnet som kulturminne.
 

Skjerjehavn
Stedet er kanskje mest kjent for å ha gitt ly/nødhavn til den omdiskuterte statuen av kong Olav. Det er den nokså uortodokse «væreieren og laksekongen» Ola Braanaas som kjøpte det forfallne handelsstedet og har gitt det nytt liv. Det sto virkelig til forfall, men bygningsmassen vitner om storhetstid med eksport av fisk til kontinentet, mekanisk verksted og produksjon av glødemotoren Fønix! Viktig i denne framveksten av storhetstiden var at Skjerjehavn fikk status som skyss/skiftestasjon.


 


Dag 2: 7 juli
Vi går Ytre Sula og opp til Værlandet eller Bulandet, små livskraftige samfunn uti havgapet.


Værlandet/ Bulandet
Bulandet ligger lengst vest og er landets vestligste værsamfunn etter at Utvær ble fraflyttet pga dårlig havn. Historien sier at her brukte de kirkeklokkene i tåken for å hjelpe sjøfarende. I 1885 reddet to unge jenter sju overlevende fra et forlis. De fikk utmerkelse for redningsdåd for gjerningen, i motsetning til «Ingeborg Los» på Lista som mistet jobben «fordi hun ikke skjøttet den»!

Kommunikasjon er sentral. Nå går fergen mellom Askvold og Værlandet og seks broer mellom Værlandet og Bulandet binder de to samfunnene sammen med fastlandet gjennom det som kalles Norsjøporten.
 

Dag 3: 8 juli
Vi starter med Alden og den norske hesten med topptur. Fantastisk fin uthavn! Går til Rognaldsvåg (rett innenfor Kinn) på kvelden. Her er en utrolig koselig butikk, med folkeliv.

Alden
Alden er et levende monument over norsk stahet. Det drives fortsatt gårdsbruk her! Havnen er en lun lagune som åpner seg når en går inn fra sør. En enkel kai er alt, en traktorvei med gresstripe i midten fører til gårdsbruket. Rett før en tråkker inn i tunet går stien opp til toppen. Det er blitt mer og mer populært å kombinere båtlivet med toppturer, noe vi med Mathilde har merket. Det er blitt flere vi møter på vei til topps for hver gang vi er på Alden. Det forstår vi, for det er fantastisk 360 graders utsyn!
Det ligger to grunne vann på ryggen før en tar siste kneiken opp til topps. Toppen rager 460 m over havet og det er en steil egg ned mot havner. Mathilde blir liten når en kikker utfor og ned på henne.
 
Rognaldsvåg
Nordvestvendt havn med kveldssol! Handelsmannen her har også skapt et samlingssted med kafé i butikken. Mathilde blir alltid godt mottatt. Det er flotte muligheter til å strekke på beina i det åpne landskapet. Sundet mellom Rognaldsvåg og Kinn er den gamle hovedleia. Hustufter og graver tilbake til vikingtiden vitner om dette. Øya er forbundet med fastlandet med ferge.
Rognaldsvåg er en god havn i motsetning til Kinn som bare har en kai ut mot sundet som tar imot vær både fra nord og sør.

 
Dag 4: 9 juli
Vi forhaler til Kinn på morran. Tur opp i kloa og til kirken. Vi går så videre til Rugsund. Passerer Hornelen og helleristningsfeltet i Vingen på veien.
 

Kinn og Kinnaklova
På Kinn møter vi for første gang på turen sagnet om Sunniva som gikk i land på Selja. Hennes søster Borny skal ha gått i land på Kinn. Hun fikk haugtussen Vindføy til å hjelpe seg til å bygge kirken og klarte ved list og lempe å unngå pakten hun hadde med ham. Siden 1980 tallet har det vært Kinnaspel som bygger på det gamle sagnet og kirkehistorien hver sommer på Kinn. Omvisning i kirken gir oss et innblikk i historien. Turen opp i klova er ikke langt fra kirken. Kloven er et kjent seilingsmerke for sjøfarende.
 
Hornelen
Hornelen er et mektig skue enten i solskinn eller når han bare dukker opp i et gløtt i ruskeværet. 860 meter høy gjør Hornelen til den høyeste sjøklippen i Nord- Europa. Imponerende uansett! Og så danser heksene der på St. Hans natten. Historien forteller om konger som bød fjellet om å kløyve seg, om konger som klatrer over fjellet med en mann som hadde satt seg fast i fjellet under armen.
Hornelen

Mektig fjell gir mektige sagn! Sørvesten blir kilt inn i Frøysjøen der Hornelen kneiser på nordsiden og helleristningsfeltet Vingelen ligger lunt til i viken på sørsiden. Guide må organiseres for det er ikke lov å besøke Vingen-feltet uten guide. Dette er et av de største helleristningsfeltene i Europa! Bergen museum forvalter feltet som ble oppdaget i begynnelsen av 1900 tallet av en fjellklatrer.

Rugsund
Enda en skysstasjon/handelssted som har utspilt sin rolle og funnet en ny! Her har Mathilde-seilere hatt mange hyggelige kvelder på utekafeen som er kilt inn mellom handelsstedet og kaikanten. Hyggelig vertskap prøver å holde liv i handelsstedet, i alle fall om sommeren når båtfolket vet å sette pris på denne pittoreske havnen. En bro litt lenger sør i Rugsundet har gjort stedet landfast.

 

Dag 5: 10 juli
Vi når høydepunktet – Selja-ruinene før vi går inn til Selje og avslutter to uker med kulturseilas langs Vestlandet!

Vi passerer Måløy, går under Måløybroen. Måløy er makrellhovedstad og åsted for det kjente Måløyraidet ligger oppover den slake østvendte fjellsiden mot Veten ca 600 meter opp. Her er det lite vegetasjon! Etter at vi har gått Vågsøysundet åpnet det seg mot Stadt. På babord får vi Skogsnes fyr, men vi svinger østover og runder Sild.

Øya Selja møter oss og skjermer Selje mot storhavet. Det er fortsatt liv i jordbruket på Selja, og det drives på gamlemåten. Vi må benytte oss av kai på innersiden av øya og vandre ut til selve klosterruinene og opp i kloa der Sunniva skal ha søkt tilflukt etter sin flukt fra en beiler i Irland. Mange har opplevd spontan sang i kloa og det er et magisk øyeblikk! Når en står i kloa og skuer utover ruinen og ser sletten, stranden og storhavet kjenner en på respekten for en annen tid og andre menneskers valg om å følge kallet og bosette seg her ute i det ubarmhjertige landskapet. Det er ikke for ingenting at gårdene ligger på innersiden/østsiden av øya.

    


Seilingsplanen må leses med forbehold. Vind og vær kan sette en stopper for noen av stoppene, men da finner vi andre lunere havner. Det er noe av det mest fantastiske med Norges kyst. Det finnes historier, sagn, spor av mennesker bak hvert et nes og i hver en vik eller havn.
 
Hilsen pilegrimsskipper Eivind Luthen og mannskapet på Mathilde

Her kan du lese det vi tidligere har skrevet om pilegrimstoktet med Mathilde









Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.