Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
22. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


St Hallvards dåd – engasjerer den oss i dag?
08.05.2015 16:58
Sist onsdag hadde vi St Hallvard som tema på Åpent hus. Knut Andersen ga oss en lærerik og utfordrende kveld, hvor han også trakk linjer frem til frigjøringsdagen


Knut Andersen har holdt foredrag om liungen St Hallvard både i Norge og andre land, som f eks Spania og USA. Nå var det på tide at også vi fikk høre om denne helgenen, og denne kvelden, like før hallsok, dvs 15 mai, slapp altså Knut Andersen til med sin historie og sine betraktninger under Åpent hus på Pilegrimskontoret. Hallvard var jo slektning av helgenkongen Olav, og han var 10 år da slektningen døde på Stiklestad.

Knut hadde også gravd frem noen andre kjente personer fra Lier, så dermed var det klart at vi ikke snakker om en hvilken som helst ubetydelig avkrok.

Og Knut er nesten ikke inhabil i slike saker, siden han er fra Drammen med røtter på den andre siden av fjorden. Men så er han altså gift med en liung, og har slått seg ned der. Og han formidler mer enn gjerne gamle Lier-historier.


Så fikk vi høre om den store heltedåden da den unge Hallvard Vebjørnsson prøvde å redde en ung kvinne fra å bli fanget og sannsynligvis drept for en påstått ugjerning som hun skulle ha begått. Hallvard tok henne med i en båt og rodde ut på Drammensfjorden, men både han og den unge kvinnen ble truffet av piler og drept.

Likene ble senket i fjorden med hjelp av møllestener, men de fløt likevel opp. Liket av Hallvard ble begravd i Lier, og det viste seg at det skjedde mirakler med mennesker som oppholdt seg ved graven, noe som tydet på at han var en hellig mann.

Relikviejegerne viste stor interesse, og legemet ble fraktet til Oslo og lagt i et sølvskrin i den store kirken som ble reist noen år senere og som fikk hans navn, St Hallvards kirke. Dette var hovedkirke for Østlandet helt frem til 1650, og dessuten kroningskirke for våre norske konger. Kirken ble påbygd i flere omganger, og ble landets nest største – etter Nidarosdomen.

Noen har stilt seg kritisk til at Oslo har tatt Lier-helgenen Hallvard og gjort ham til sin skytshelgen. Knut kunne berolige dem som tenker i slike baner; den gang var Lier en del av Oslo bispedømme, og dermed ble Hallvard en helgen som var knyttet til dette bispedømme, som en Oslo-helgen, og det er bare naturlig at han senere ble en by-helgen for Oslo.

De fleste av oss har selvsagt hørt historien om St Hallvard mange ganger, og Knut måtte medgi at han hadde lite nytt å legge til. Egentlig er det mye rundt denne heltehistorien som er uklart, og man kan jo stille seg enkelte spørsmål, og det gjorde Knut.

Han hadde f eks forundret seg over akkurat dette med bruk av en møllesten, eller kanskje det var en kvernsten som er mindre og enklere å håndtere.


Men trengte man virkelig en så tung gjenstand for å drukne et lik eller to? Og hvor skjedde dette egentlig? Og hvordan så båten ut? Kanskje det er like greit å ikke henge seg opp i slike uvesentligheter. Da blir også historien bedre, og vi kan forholde oss til de viktigste delene. 

  

Så er det likevel et interessant spørsmål om kvinnen egentlig var skyldig – og i hva. Vi som var samlet i Huitfeldts gate på onsdag ble utfordret til å tenke etter om vi ville handlet slik Hallvard gjorde. Hva med forfulgte mennesker i dag? Syriske flyktninger? Båtflyktninger?  Folk som blir angrepet på gaten i Oslo? Graderer vi dem vi synes at vi kan hjelpe? Kanskje noen av dem ikke har rent mel i sekkene, eller kanskje de er ruset eller kommer fra fremmede land. Klarer vi å flytte denne hendelsen fra 1043 til vår egen tid? Har vår egen tilpasningsevne ført til at vi i stadig større grad tåler den urett som ikke rammer oss selv – for å sitere Arnulf Øverland?
 
Knut Andersen gikk litt videre i sin refleksjon. 8 mai feirer vi frigjøringen for 70 år siden, og det er tid for å minnes de mange som ga sitt liv for at vi kan leve i et fritt land.

Akkurat som Hallvard 900 år tidligere var det viktigere for våre soldater å kjempe for det som var rett enn for egen vinning og egne interesser. Han besøkte Omaha-beach i Normandie for noen år siden, og hadde sine personlige refleksjoner over skogen av kors som er satt opp til minne om frihetens tapre forkjempere i deres brutale møte med de mørke kreftene som ville forherde Europa.  

Og da vi først snakket om dette temaet var det naturlig å invitere til to-dagers pilegrimsvandring til St Hallvards gård, Huseby, valgfritt fra nord eller sør på Kristi himmelfartsdag og hallsok, altså 14 og 15 mai. 

ToBe

Les mer:
Historien om St Hallvard
Middelalderbyen Oslo
Pilegrimsbyen Oslo
Hallvardskatedralen











Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.