Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
25. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt mandag 27 november

Pilegrimspåske
på Malta
Blir du med?

      
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Et dystert 100 års-minne
04.04.2015 23:47
24 april markeres det første folkemordet i moderne tid. En gruppe nordmenn reiser til Armenia for å delta i markeringen, og for å bli bedre kjent med dette fjellandet. Det er fortsatt muligheter for å melde seg på


Djevelskapen tar ikke slutt
Dette var overskriften på en kronikk i Vårt Land i januar. Artikkelen var skrevet av Jahn Otto Johansen, som nylig hadde gitt ut sin bok: Folkemordet på armenerne. Her forteller han om de grusomme hendelsene som fant sted for 100 år siden, stort sett i det landet som i dag heter Tyrkia, men også i områdene lenger syd, dvs Syria. Etter å ha levd relativt fredelig sammen med sine muslimske naboer og herskere i flere hundre år endret dette seg gradvis til forskjellsbehandling og undertrykkelse som ble enda mer dramatisk ved oppstarten av første verdenskrig.

24 april 1915 ble en gruppe på 235 armenere torturert og henrettet i Konstantinopel, og dette ble begynnelsen på en umennesklig tragedie for hele den armenske befolkningen.

Folk ble samlet sammen og sendt ut på lange dødsmarsjer, hvor de som ikke døde av sult og tørst ble brutalt drept. Foreldre drepte barna sine for å få slutt på lidelsene, mengder av armenere ble kastet i Eufrat, det var massevoldtekter, folk ble begravd levende og korsfestet. Hvor mange ble drept? Tallet er usikkert, men vi snakker om ca 1,5 millioner.

Historien gjentar seg
Djevelskapen fortsetter, og vi har dessverre opplevd alt for mange eksempler på det de siste hundre årene. I form av diskriminering, etnisk rensning og forfølgelse av anderledes troende. Vi fikk nazistene utrenskninger, Stalins Gulag-leire, Maos horder, Røde Khmer, myrderiene i Rwanda og i tidligere Jugoslavia. Og nå ser vi at kalifatet bygges opp bit for bit med stort sett de samme grufulle metodene som tyrkerne brukte for 100 år siden. Dagens IS har lært av tyrkernes metoder den gang. Historien gjentar seg, men har vi lært noe?

Verden reagerte ikke
Vi vet i dag at mange visste mye den gang, men pressen i land som Frankrike og Storbritannia var taus. Kanskje det var for mye annet som fanget oppmerksomheten på den tiden? Den tyske misjonæren Johannes Lepsius arbeidet sentralt i dette området, og han satte i gang hjelpearbeid etter hva han evnet. Han rapporterte også hjem til det tyske utenriksdepartementet, som overhodet ikke brød seg. Den norske sykepleieren Thora Wedel-Jarlsberg rapporterte hjem at det i hver landsby hørte til dagens orden at armenske kvinner ble voldtatt og drept på bestialsk vis.

Den norske misjonæren Bodil Biørn opprettet en klinikk i Armenia for å hjelpe noen av dem som tross alt overlevde. Hun skrev i sin dagbok: ”Jeg har sett alt det frykteligste som tenkes kan” Hun forteller at det fløt av menneskedeler i elvene Eufrat og Tigris, som var farget røde av menneskeblod. Men Bodil Biørn ga ikke opp, og arbeidet videre med de lemlestede og utsultede barna.

I 1918 var det 200 000 foreldreløse armenske barn som hun og andre prøvde å hjelpe, og selv opprettet hun barnehjemmet ”Lysekilde”. Bodil Biørn regnes nå som en folkehelt i dagens Armenia, en liten del av det en gang store og innflytelsesrike landet.

Norsk innsats og norsk feighet
Det kan synes som et paradoks; armenerne viser stor begeistring for vårt land, og spesielt de to personene Fridtjof Nansen og Bodil Biørn. Samtidig har ikke Norge anerkjent det første folkemordet i moderne tid. En rekke land deltar på den offentlige markeringen 24 april, men det offisielle Norge holder seg unna.

Likevel er det gruppe nordmenn som vil være med å markere denne dagen i hovedstaden Jerevan. Eivind Luthen reiser med en gruppe som vil delta i markeringen og samtidig gjøre seg kjent i dette fantastiske landet.

Det er fortsatt ledige plasser!
Gruppen reiser 18 april, så vær rask! Dette blir en spesielt minnerik reise som vil by på sterke og inderlige opplevelser – og samtidig en reise for dem som er glad i andre kulturer. Eivind Luthen kan nås på mobiltelefon: 47 83 91 82 eller via e-post: pilegrim@pilegrim.no
      
Lenker
- Les Jahn Otto Johansens kronikk i Vårt Land
- Les hva VG skrev om Armenia og den norske regjeringen for noen uker siden
- Les nærmere omtale av turen til Armenia 18-26 april

ToBe









Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.