Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
25. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt mandag 27 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Førjulstreffet på Pilegrimskontoret
08.12.2014 12:17
Vi hadde en fin tradisjon med førjulstreff på det gamle pilegrimskontoret, og alt tyder på at denne tradisjonen nå blir videreført på det nye kontoret

Vi fikk et fint førjulstreff på Pilegrimskontoret. Det var ikke helt fullt denne gang, men god stemning og mye god mat. Mange hadde tatt med seg smaksprøver på julemat, og vi hadde flere slags kaker. Anne-Sissel Bergum laget i stand en aldeles nydelig pilegrimssuppe, samme type som hun serverte slitne pilegrimer som kom til Selje sist sommer.

Vi hadde lagt opp til et uhøytidelig program med fri flyt av anekdoter og fortellinger, og det ble det mye av. Blant mange innslag leste Nina Orlinska to legender fra riktig gamle dagerm, skrevet av pilegrimsveteranen fra Vestby, Truls Dahl.

Mye tyder på at vi kommer til å gjenta dette om et års tid!




Bispevisitas i Son


En legende

Lenge før erkebiskop Olav Engelbrektsson levde, lå det en stor staselig kogge i Son og ventet på vind. Det hadde ikke vært en krusning på vannet på ukesvis, som et stuegulv, havblikk det kalles. Solen strålte fra en skyfri himmel og fjorden lå speilblank. 

Om bord i koggen ventet en utålmodig og sint biskop på vind som kunne bringe ham hjem til Kongens by, København. Bispevisitasen til provinsen Norge hadde vært totalt mislykket, han hadde ikke møtt annet en uvitenhet og barbari over det ganske land.


Under det ufrivillige og langvarige landligge hadde biskopen fått nyss om en mystisk eneboer som bodde ute på Bevøya utenfor Son. Og siden biskopen var rastløs og ikke hadde annet å gjøre, planla han å besøke eneboeren. Det kunne være en oppvigler, en som ikke hadde den rette tro! Biskopen ikledde seg sine fineste pontifikalier, og en av de stedlige fiskere, Markus, fikk i oppdrag å ro biskopen ut til Bevøy. På stranden ble de møtt av en vennlig eldre mann med langt grått skjegg. «Velkommen, velkommen.  Nei og nei, så flott og gildt besøk jeg har fått, så vakker hatt De har og så fine klær, og alle ringene på fingrene da. Kan jeg få holde et enkelt måltid for gjestene, sprøstekt pir og te av urter som vokser her ute?». Det hadde ikke biskopen tid til, så han spurte heller: «Jeg håper eneboeren har den rette tro, slik som den Hellige Pontefikalius av Alexandria har nedskrevet i det Herrens år 123?»-----«Jeg bare tror jeg», svarte eneboeren på en troskyldig måte: «Er ikke det nok?» «Det er ingenlunde nok», tordnet biskopen, mens han fant fram den Hellige Apotekriske Konkordieboken der den rette tro sto nedskrevet. Så begynte biskopen å lese opp for eneboeren om den rette tro. Etter tordentalen ble biskopen følgelig sulten og sa ja til mat og drikke. Og siden det var en så fin og varm dag og måltidet smakte utmerket, ble biskopen formildet til sinns. Eneboeren viste seg å være av den ufarlige naive typen, med adferd som et barn. Ikke sånn som deg og meg, for vi er jo så sjelden kloke.

Nå ville biskopen tilbake til skipet sitt og satte seg bak i robåten og ga Markus ordre om å ro tilbake på den forunderlig stille Sonskilen.  De var ikke kommet lengre en et steinkast fra land før de hørte rop bak båten. «Vent litt, vent litt», ropte eneboeren. Markus og biskopen så seg forferdet tilbake, for der kom eneboeren gående på vannet og stilte seg opp ved siden av båten. «Vent litt, bi litt, jeg har rent glemt det De sa om den rette tro.  Det var så fryktelig vanskelig å forstå, og ikke kan jeg gresk heller. Kan De være så snill å lese det en gang til?»

Da biskopen var hjemkommen til København sa han fra seg embetet og gikk ensom pilegrim til Jerusalem. Senere flyttet han ut til en liten øde øy ved Verdens Ende. Så langt ut i Atlanterhavet som man kunne komme. Øya heter Skellig Michael  15 km vest for Irland.  Der ute brukte han resten av sitt liv på å skrive en liten bok som handlet om nestekjærlighet. Boken hadde et kort etterord som lød slik: «Stryk ditt eget navn ut om du vil se Guds».

Legenden er inspirert av Leo Tolstoj og Gabriel Scotts fortellinger.  

Truls Erik Dahl















Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.