Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt torsdag 23 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Østerdalstreff på vakre Lia gård
01.11.2014 22:58
Jeg kan ikke tenke meg noe bedre sted for en nettverkssamling enn dette fantastiske retreatstedet langt inne i skogen i Rendalen

En bilselger i Lillestrøm sa at dersom firmaet klarte å selge 200 biler i 2012 skulle han gå pilegrimsveien hjemmefra til Nidaros. De solgte ”bare” 193 biler, men han syntes likevel at dette var så bra at han la i vei sommeren etter.

Bilselgeren heter Håkon Malmo og var med på årets nettverkstreff for Østerdalsleden. Da han vandret i fjor gjorde han ikke som de fleste andre som følger Gudbrandsdalen oppover, men valgt å ta av ved Rudshøgda og gå diagonalt over til Østerdalen for så følge Østerdalsleden videre til Nidaros. Til sammen ble dette en vandring på 740 km, og Håkon kunne bidra med mange synspunkter på trasevalg og merking.

Disse nettverkstreffene er en årlig tradisjon, og i år var vi 17 deltakere samlet på vidunderlige Lia gård. Personlig er jeg veldig glad for invitasjon hit, også fordi jeg setter stor pris på dette retreatstedet. Så her var vi igjen samlet, en gjeng med entusiastiske pilegrimsarbeidere fra hele regionen, med hu mor sjøl, Ingeborg Bø på Lia gård som initiativtaker og møteleder.

Hun er nå styreleder i Østerdalsnettverket, og alt tyder på at hun har god kontroll på store deler av denne lange pilegrimsveien. Det vil si, i de nordlige trakter, på andre siden av fylkesgrensen, virker det som at det foreløpig er noen hvite flekker på kartet.

Bildet viser Ingeborg sammen med høyre hånd i nettverket Jonny Haugseth

Vi snakket om merking og overnattingsmuligheter, og berørte selvsagt det klassiske spørsmålet: kan vi endre på den vedtatte traseen? Flere mente at det er to mil å tjene inn på å tenke litt smartere om pilegrimsveien oppe i de traktene, men byråkratiet er tydeligvis sterkere enn selv en sterk og klar nettverksleder.

Det blir spennende å se hva man kan få til etter hvert. En av dem som var til stede var Guro Berge Vistad som ble ansatt som deltids prosjektmedarbeider i Nidaros pilegrimsgård for bare noen få dager siden. Hun skal jobbe med pilegrimsveiene i Trøndelag, og fikk nå en flying start i møte med både vandrere og aktive folk i nettverket.  

De fleste deltakerne er frivillige pilegrimsarbeidere for sine deler av Østerdalsleden. Fra Melhus langt i nord stilte Torgeir Gunleiksrud, han er nærmest fast inventar på disse nettverksmøtene, og han er aktiv både i å arrangere vandringer og i arbeidet med selve pilegrimsveien. Ellers var det med representanter fra både Tynset, Rendalen, Åmot og Trysil.

Bildet viser fv: Jørn, Tone, Guro og Torgeir

Birthe Øverbø fra Trysil fortalte om et meget aktivt pilegrimsmiljø i sitt område, med mange spennende tiltak. Hun fortalte om et interessant broprosjekt, og viste oss sjablonger med et litt forenklet symbol, men som er enkelt å bruke ved merking av pilegrimsveiene.

Bildet: Birthe sammen med Elfrid Skjæråsen


Vi hadde også med to damer som driver hvert sitt pilegrimsherberge i Rendalen, og vi fikk i det hele tatt en fin og meget konkret runde om både overnattingstilbud og merking.

Tone Stræte, leder for Pilegrimssenter Hamar kunne fortelle at det nå arbeides med en oppdatering av merkesystemet, og at hun var spesielt engasjert i dette. Den nye standarden kommer høyst sannsynlig i løpet av vinteren.

Lia gård fungerer nå som et pilegrimssenter, men er ennå ikke en del av den nasjonale satsingen. Det betyr at de offentlige bevilgningene til pilegrimsarbeid ikke kommer dette området til gode, og alt må gjøres på frivillig basis. Men Hedmark fylkes pilegrimsansvarlig, Jørn Øversveen, var som vanlig på plass og kunne nå fortelle at det finnes midler på diverse fylkeskommunale poster som kan være aktuelle.

Dessuten finnes det mye penger både hos Gjensidige-stiftelsen og Norsk tipping. Jørn hadde klart å skaffe 136 000 kr til Østerdalsleden, noe som kommer godt med i arbeidet.

Det er et felles ønske at Østerdalsleden også må fungere bra for pilegrimer som går alene eller i små grupper. I den siste tiden er det åpnet muligheter i mange små hytter og buer, men det er også litt for lange strekninger mellom enkelte av overnattingsstedene. Selv spreke utlendinger synes at 20 km i norsk landskap er for anstrengende.

Informasjon om pilegrimsveiene og overnattingssteder underveis er viktig, og det er nå laget to meget oversiktlige brosjyrer som dekker første del av de to grenene av Østerdalsleden, fra Trysil og Rena. Dette er en meget bra begynnelse, og arbeidet fortsetter med å få med resten av pilegrimsveien nordover.Alt gjøres av ivrige, frivillige medarbeidere, og det er bare å håpe at de lykkes med dette arbeidet videre.

Når det gjelder informasjon på nett kunne jeg i alle fall tilby den dekningen som måtte ønskes her på vår nettside. Så får vi se om vi får med noe mer Østerdals-stoff fremover     

Vi fikk også et faglig foredrag om pilegrimer før og nå ved Roger Jensen, leder av Oslo pilegrimssenter. Han begynte med antikken og martyrkulten, snakket en del om middelalderens pilegrimer og landet etter hvert på dagens lutherske pilegrimer.

Jeg har trodd at Luther var meget avvisende mot pilegrimsvandring, men Roger ga et litt annet bilde i sin fremstilling.


Etter min mening kunne nettverksmøtet vart mye lenger. Her var det mye spennende å diskutere nærmere, og sikkert mange flere erfaringer som kunne deles.



Lia gård
Egentlig bør man komme noen dager på forhånd eller bli noen dager ekstra når man først besøker dette stedet for et møte. Alt oser av fred og harmoni. Naturen er vennlig der den strekker seg nesten uendelig til alle sider, med dype skoger rundt den vakre Storsjøen.

Og utsikten fra de store vinduene i Nylia endres stadig. Denne gangen var det gråvær og litt dårlig sikt, men også det var vakkert. Vi hørte forresten at det er 17 km til nærmeste gård, ja det sier kanskje sitt at denne kommunen er den største i Sør-Norge, men har likevel under 2000 innbyggere.

Men Lia gård er mye, mye mer enn natur og fredfylt landskap. Dette er en oase, et sted lagt til rette for indre vandring, for fred i sinnet, for nær kontakt med Gud og sine egne tanker. Alt er gjennomtenkt og funksjonelt, rommene har høy standard, kapellet er overmåte vakkert, spisesalen med egen peis ligger midt i anlegget, og er en god møteplass.

Konferanserommet har store vinduer ut mot sjøen, og har også det som trengs av teknisk utstyr, biblioteket har en stor samling aktuelle bøker. Og hvis du har behov for å være eremitt noen dager, så finnes det egne rom for det også. Her kan du bo for deg selv og likevel gå til dekket bord.

Det skjer noe viktig hele tiden på Lia gård. Retreater med stillhet og ro, med terapeutisk masasje, musikk og eventyr, konferanser og møter for organisasjoner og menigheter. Tidebønnene leses på engelsk, for det er arbeidsspråket i det internasjonale miljøet med unge mennesker fra mange land som har valgt å gjøre tjeneste med praktiske oppgaver her.

Og så bygges det, hele tiden - stadig nye prosjekter ser dagens lys. Inne i skogen ligger det ortodokse Fotini kapell, og nå reises en egen stavkirke en drøy kilometer fra hovedbygget på Lia. Dette blir et fantastisk bygg med plass til 150 mennesker. Selv om det er langt frem før innvielsen kan vi ane hvordan den vil se ut til slutt. Datoen er for øvrig bestemt - det blir St Johannes' dag (og den kjenner vel alle?), men året er fortsatt uvisst.

Stavkirken bygges midt på pilegrimsveien, og inne i kirken blir det et eget oppvarmet kapell spesielt for pilegrimer. Vi spurte sjefen sjøl, Sigmund Bø om hvordan han får råd til dette, og han slo ut med hendene og svarte svevende at de fikk litt her og litt der av gaver, de største furustammene hentes i egen skog, noe fås som skrapmaterialer. Og jobben gjøres av frivillige! Det tar tid, men alt blir skikkelig gjort!

Og når Sigmund først var i gang fant han ut at han likegodt kunne bygge et kirketjenerhus ved stavkirken. Det er tenkt som bolig for Ingeborg og han når neste generasjon snart skal ta over. En del av stua skal brukes som kirkekafé, og i underetasjen blir det vaskerom og dusj for pilegrimer. Ja, han ser for seg at pilegrimsvirksomheten vil bli enda sterkere prioritert i fremtiden.

Og en liten kuriositet: Langs den nye skogsveien er det satt opp skikkelig gatelys, pilegrimene må jo kunne finne frem i mørket, så klart!

Lia gård er som verdensrommet, det ekspanderer hele tiden, både på det indre og ytre plan. Det skjer noe viktig der nesten 365 dager i året, og hittil består Lia gård av 30 bygninger. Neste gang skal jeg sette av flere dager og foreta en pilegrimsvandring rundt i ormådet. Jeg vil gjerne besøke alle kapellene, og så må jeg få med meg et annet viktig pilegrimsmål: Pannekakehuset - med eller uten pannekaker.

ToBe

Les Lia gårds historie










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.