Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
16. august 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv













ANNONSER
Aktiv ferie, på sykkel eller til fots - prøv:





Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Bli med på vandring fra Tønsberg til Larvik 2-3 september!
Husk: Påmelding til Luther-turen er 25 august!

Sommerens
hete
Verdidebatt
om pilegrimer
 

         
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Kystleden - pilegrimsreiser til sjøs
23.07.2014 00:40
Den gamle kystleden omfattet hele Norges kyst - fra Sverige til Russland. Det er mange spennende historiske steder for pilegrimer langs hele kysten - også i dag


  

De middelalderske kilder om pilegrimsvandring i Norge er få og sparsomme. Mye tyder på at pilegrimsferder neppe var av stort omfang, og vår forfedre brukte apostlenes hester når de dro på pilegrimsferd. Pilegrimsmålene var imidlertid mange. På Østlandet dro man helst til de lokale valfartsmål som Oslo, Tønsberg, Borre osv, mens vestlendingene dro til Selja eller Bergen. I Midt-Norge søkte man til Nidaros. Hit kom også svensker, men også folk fra resten av vårt land.


Adam av Bremen overdrev ganske mye når han i sitt propagandaskrift fra ca 1075 beskrev omfanget av pilegrimsreisene til Nidaros. Fra kontinentet kan det ikke ha kommet mange pilegrimer. Både Danmark, Tyskland, England osv hadde sine egne valfartsmål. Vi må ikke glemme at den europeiske befolkning neppe visste om Norge, langt mindre visste de noe om Hellig Olav.

Alle land hadde sine egne valfartsmål, store og små. Det fantes tusener av dem. En annen sak er at de skriftelige kilder sjelden omtaler Norge eller Hellig Olav i pilegrimssammenheng.

Vi vet at det også var pilegrimsvirksomhet langt i nord, først og fremst til det russisk-ortodokse senteret i Neiden ved Kirkenes. Dette betyr at Kystpilegrimsleden strekker seg langs hele vår kyst, fra svenskegrensen i sør til russergrensen i nord.

Stor interesse for Kystleden
Kystleden har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Eivind Luthen skrev om kystpilegrimene i sin bok I pilegrimenes fotspor allerede i 1992, og tidsskriftet Pilegrimen nr 2-2008 var i sin helhet viet pilegrimsferdene langs kysten. hadde I fjor ga Harald Olsen ut sin bok Havets pilegrimer. Ellers har Stavanger bispekontor vært aktive med markering av den delen av Kystleden som strekker seg fra Stavanger til Nidaros.

I 2009 kom en rapport fra en gruppe som reiste denne strekningen kun basert på kollektiv transport og vandringer. Det tok 9 dager. Rapporten inneholder en fin oversikt over dagsetapper med overnattingssteder, priser osv.  

Vi må også ta med de årlige vandringene fra Kinn med Selja som pilegrimsmål. De to siste årene har dette vært et kombinert opplegg for tyske og norske pilegrimer. Og ikke minst må vi nevne Lars Verket, padleren som nå gjennomfører turen langs kysten fra Tønsberg til Nidaros. Han måtte dessverre legge inn åren pga ryggproblemer da han kom til Florø 23 juni, men han fortsetter likevel oppover langs kysten. (Se videoopptak gjort av Vårt Land av Lars Verket på Selja)


Innvielse 26 juli
I tiden 23 – 28 juli reiser en gruppe pilegrimer med MS Nordstjernen fra Stavanger til Nidaros. De oppsøker flere av pilegrimsstedene underveis, og deltar på Selja 26 juli i riksantikvar Jørn Holmes innvielse av denne delen av Kystleden.


Interessante steder langs kysten

Nedenfor er en oversikt over pilegrimsstedene samt noen av de historiske stedene langs Kystleden. (Se også oversiktskart.) 
  
Værne kloster
Ligger ved Fuglevik i Rygge kommune. Her lå johannitternes nordligste kloster, etablert ca 1170. Værne kloster var også hospital og herberge for pilegrimer, og hadde en av landets største bygninger. Deler av grunnmuren er i dag synlig.


Oslo
Oslo var pilegrimsmål for mange i middelalderen. I Gamlebyen i Oslo finnes rester etter seks kirker, tre klostre og to katedraler. Pilegrimer som vandrer nordover til Nidaros starter gjerne fra ruinene etter Mariakirken, en gang en av landets største kirker, med en vestfasade nesten like bred som Nidarosdomens.

Litt lenger nord lå St Hallvards kirke, påbegynt av Norges mest kjente pilegrim, Sigurd Jorsalfare, og var den gang Østlandets hovedhelligdom. Til disse to kirkene strømmet pilegrimer både til lands og til vanns. Noen skulle videre, mens andre hadde nådd sitt mål her i Oslo.


Løvøy kapell
Dette kapellet, som ligger like nord for Horten, var en gang valfartsmål. Helligdommen er knyttet til både St Hallvard og St Martin, en fransk helgen som var populær blant pilegrimer. Stedet er omtalt i Snorre, og det gjaldt også Olavskilden utenfor kirken. Mange spennende historier er knyttet til denne kilden.

Borre kirke
Litt lenger sør ligger Borre kirke, viet til St Nikolaus og St Olav. Dette var et åndelig kraftsenter i middelalderen, mye knyttet til det mirakuløse korset i kirken. Korset oppbevares for øvrig på Historisk museum, men en fin kopi pryder kirken. Dronning Margrethe undertegnet et ”pilegrimsbrev” i 1411, og der er Borre kirke nevnt som et av de stedene pilegrimer skulle valfarte til.

Tønsberg
Norges eldste by var både kongeby og kirkesenter. Festningen på Slottsfjellet sto ferdig tidlig på 1100-tallet, og var i en periode Norges viktigste forsvarsverk. Ruinene av Mikaelskirken på fjellet er fortsatt synlige. I følge dronning Margrethes brev ble det også sendt pilegrimer hit. Også Olavskirken, som tilhørte premonstratenserordenen, var trolig pilegrimsmål i gammel tid.

Dette var Nordens største rundkirke, og ruinene er fortsatt synlige i byen. Nordens eneste pilegrimsskulptur pryder veien opp til Mikaelskirkeruinen. Statuen er i bronse og er laget av Liv Bergh og Tore Bjørn Skjølsvik,
   
Sørlandskysten
Det er ikke kjent middelalderske pilegrimsmål fra vår sørlige kyststripe, men det er grunn til å tro at pilegrimene søkte havn og besøkte hellige steder mange plasser langs kysten. Vi kan nevne Portør ved Kragerø, Søndeled ved Risør, Hesnes med Fjære kirke (hvor Henrik Ibsen fant sin Terje Vigen-figur), videre Homborsund og Ny Hellesund.

En gang sto det, som navnet antyder, et kapell på Kapelløya i Ny Hellesund, og der var det også gravplass for folk som ble funnet døde i strandkanten. De store vardene som Hellig Olav skal ha bygd der ble imidlertid revet under krigen.  

Ellers var Olav den hellige også aktiv litt lenger vest. På Seløy ved Lindesnes skal det være mulig å se restene av den kirken som han angivelig bygde der i 1028.

På Jæren er det flere steder med Olavslegender. I Reimsvika laget kong Olav hull i en stein med bare nevene, og Korssundet ble til når Olav skulle fort frem og seilte over land. På Havneviksnesset sørget Olav for å lage en stor steinhaug like ved Hellig Olavs kilde.

Stavanger
I Stavanger ruvet katedralen over den vesle byen. Kirken ble bygget i 1125 og er viet til St Svithun, og hadde flere relikvier. Her var det også et fransiskanerkloster som muligens ble besøkt av pilegrimer.


Utstein kloster
Klosteret på Rennesøy ligger så å si midt i skipsleden videre nordover. I dag er dette Norges best bevarte klosteranlegg, og der finner vi også Utstein pilegrimsgård som tar imot pilegrimer og andre gjester til retreatopphold. De organiserer også pilegrimsvandringer på Sørvestlandet.
  
Kvitsøy
På Kvitsøy er det flere gode havner, og det er mulig at pilegrimer har overnattet her. Nyere funn av rester av et gammelt sælehus styrker denne oppfatningen. Ellers er Kvitsøykorset stedets mest kjente fortidsminne, fra ca år 1050. På gamle hollandske kart kalles stedet ”Kreuzeiland” – etter dette korset. Like i nærheten ble en av Norges første kirker reist, revet i 1270 da stenene skulle brukes til bygging av Utstein kloster.

Avaldsnes
Håkon Håkonsson bygde Olavskirken på Avaldsnes på en tid da Olavsdyrkelsen var på sitt høyeste. På Olavskirkens nordvegg var det en egen inngang som sannsynligvis ble brukt av sjøfarende, kanskje også pilegrimer?   

Moster
Moster er et sentralt sted i norsk kirkehistorie. I følge Snorre landet Olav Tryggvasson med sin hær på Moster på sin ferd fra England. Dette var ca år 995, og her på Moster ”- lot han synge messer i teltene på land. Og siden ble det bygd en kirke på samme sted.” 
Kirken ble sannsynligvis bygd i år 998, og den nåværende ble bygd omkring år 1150 på tuftene av den gamle kirken. I 1024 ble det holdt et kirkemøte nettopp her, og da trakk men opp hovedlinjene for den eldste norske kristenretten. 
 
Bergen
Omkring år 1300 fantes det minst 20 kirker og kapeller, fem klostre og to kirkelige fattighospitaler i Bergen, så dette var et kirkelig tyngdepunkt i landet. Både klostrene og kirkene var naturlige pilegrimsmål, dessuten tyder mye på at Bergen var et naturlig utgangspunkt for seilende pilegrimer til Nidaros. Den store Kristkirken på Holmen var byens domkirke og et naturlig pilegrimsmål, men også mange mindre kirker ble besøkt av pilegrimer og andre tilreisende folk. Mariakirken, som er en av de tre middelalderkirkene som fortsatt står, har for øvrig to skulpturer av pilegrimenes helgen St Jakob
Mariakirken port
.

Fana kirke er en gammel pilegrimskirke. Kirken er antatt bygget i 1153, og ble noen år senere stilt under spesielle beskyttelse av pave Gregor IX som kalte den for Det hellige kors’ kirke.

I etterreformatorisk tid blandet man lett sammen munker og pilegrimer, og i Bergen var det flere munkeordener: benediktinere, augustinere, cisterciensere, dominikanere og fransiskanere.


Eivindvik
To mektige stenkors markerer at dette er et historisk sted. Det ene korset er av keltisk type, og det andre er anglisk. Begge korsene ble reist på 1000-tallet, og dette er et gammelt kirkested som muligens ble besøkt av pilegrimer på vei nordover. Men det spesielle med Eivindvik er at dette er den historiske plassen for Gulatinget som omfattet hele Vestlandet, og senere Valdres og Hallingdal. I følge sagaen opptrådte Olav Tryggvasson her på tinget, og her skal det også finnes en Olavskilde med helbredende vann.

Kinn
Denne øya 15 km vest for Florø er plassert midt i skipsleden, og dermed også midt i pilegrimenes kystled. Kirken på Kinn ble bygget på 1100-tallet, og har i alle år vært i flittig bruk. Den knyttes til Sunnivalegenden ved at en del av hennes følge kom i land, mens resten landet på Selja. Her starter Sunnivaleia som går til Selja.  
Kyrkja på Kinn er spelplass for Kinnaspelet. (Foto: NRK)
 
Selja
Langt ute mot havgapet og det værharde Stadlandet ligger vårt eldste pilegrimsmål, Selja kloster. Stedet er knyttet til legenden om St Sunniva, den irske kristne kongsdatteren som flyktet til havs med tre skip. To av dem landet på Selja, det tredje på Kinn. Prinsesse Sunniva ble ikke tatt vennlig imot her, og søkte tilflukt i fjellhulene på øya.


De ble alle drept, men kroppen hennes ble funnet hel og uskadd i år 996. Olav Tryggvasson sørget for å skrinlegge henne, og snart etter begynte helbredelser og merkelige hendelser å skje ved hennes skrin. Og siden Selja er en øy kan vi trygt si at Norges første pilegrimer var sjøfarende.

Seljas betydning understrekes av at Olav Haraldsson valgte Selja som landstigningssted da han kom fra England for å kreve kongsmakt i Norge i 1015. Selja var bispesete fra 1068, og snart etter ble landets første benediktinerkloster reist her. Selja var dermed vårt første kristne senter.

I dag er klokketårnet og deler av klostermurene inntakt, dessuten Mikaelshulen i fjellsiden bak klosteret. Pilegrimstradisjonene knyttet til Selja er nå gjenopptatt, og det arrangeres årlige pilegrimsvandringer hit fra Kinn. Og dessuten: Seljumannamessa hver sommer til minne om St Sunniva.

Giske og Bud
Giske var sete for mørejarlene, og var således et viktig maktsenter allerede på 800-tallet. Dette varte lenge, og Giske kirke, opprinnelig et huskapell som ble bygget i ren marmor på 1100-tallet, sier litt om rikdom og makt. Herfra startet også den første norske gruppen som skulle delta i korstog i Det hellige land.

Det lille fiskeværet Bud, litt nord for Molde, var en gang et viktig senter i vårt kongerike. Etter kong Fredrik Is død i 1533 kalte erkebiskop Olav Engelbrektsson sammen rikets mektigste menn til et riksråd i gildehallen på Bud for å diskutere kongespørsmålet. Forsamlingen klarte imidlertid ikke å finne en god løsning, og året etter fikk vi en ny dansk konge, Christian III.
 
Veøy
Veøy betyr ”hellig øy”, og knytter seg til førkristen kult. Men øya har også vært et hellig sted for de første kristne, et slags kristent ”brohode”. Funn på stedet kan tyde på at det ble bygget to kirker her av Håkon den gode. Da snakker vi om midten av 900-tallet, altså før Olav Tryggvasson kom til Moster.

Veøy ligger inne i Romsdalsfjorden, og dermed et stykke fra den naturlige kystleden. Men dette var et viktig administrativt og økonomisk knutepunkt i middelalderen, og stedet hadde tre kirker. Veøy var muligens et viktig stoppested for langveisfarende pilegrimer, og kanskje et lokalt pilegrimsmål. I dag er tradisjonen med lokal pilegrimsvandring tatt opp igjen. 
  
Nidaros
Vårt store pilegrimsmål er omsider nådd etter dager, kanskje uker på sjøen. Et fantastisk møte med den herligste katedral i Norden. med martyrens praktfulle hvilested; oktogonen fra 1200-tallet. Den første steinkirken på denne plassen ble påbegynt ca år 1100, og man antar at katedralen sto ferdig i all sin glans rundt år 1300. Det ble arbeidet sammenhengende på Nidarosdomen i 450 år, og restaureringen fortsetter også i dag. 

Olsok var en viktig høytidsdag, og olavsfeiringen i vår tid opprettholder tradisjonen. Det gjelder ikke minst pilegrimstradisjonen, og pilegrimer fra mange kanter møtes her disse dagene. Mange pilegrimer ankommer 28 juli, dagen før olsok, slik at de kan delta i olavsvaka som forberedelse til den store dagen.


Kystleden videre nordover
Når det gjelder pilegrimsferd langs kysten videre nordover har vi få konkrete opplysninger om pilegrimsmål. Det er imidlertid gjort enkelte interessante funn som tyder på at pilegrimer fra Nord-Norge har dratt på pilegrimsferd, ikke bare til Nidaros, men også til sydligere strøk. Dessuten var handelsreiser til Trondheim og Bergen mer utbredt fra de nordligste fylkene enn fra resten av landet. Pilegrimer reiste med de fartøyene som fantes for anledningen, dvs handelsfartøyene, og ofte dreide det seg om en kombinasjon av næringsinteresser og åndelig behov. 
 
Alstahaug
De fleste forbinder nok Alstahaug med Petter Dass. Han ble sokneprest og prost her i 1689, og levde her til sin død i 1707. Alstahaug kirke er fra slutten av 1100-tallet og er senere blitt påbygd og dekorert. Det ligger flere middelalderkirker i samme prestegjeld, og mye tyder på at dette var et viktig kirkesenter.

Nær kirken ligger også det historiske høvdingsetet Tjøtta. Her lå en av de eldste jernaldergårdene i Nord-Norge, og det er en stor mengde gravhauger og bautastener i området. Rundt år 1000 rådde Hårek på Tjøtta. Han var en av landets rikeste og mektigste menn, og tjente under begge Olavs-kongene. Han endret imidlertid side og sloss sammen med Tore Hund mot kong Olav på Stiklestad.   

Gildeskål
Gildeskål i Salten var tilholdssted for gilder, dvs middelalderens laugsvesen, et fellesskap av menn som hadde felles interesser. Gildestuen lå like ved kirken som for øvrig var viet til St Thomas, erkebiskop av Canterbury. Den nåværende kirken ble bygget i 1881, etter at den opprinnelige kirken fra ca 1170 brant ned i 1710.

Gildeskål kommune har opprettholdt nære forbindelser med Canterbury, og har erklært seg som en pilegrimskommune.      

Steigen
Steigen kirke i Salten er sannsynligvis bygget på det eldste kirkestedet i Nord-Norge. Den eldste delen av kirken er fra 1200-tallet, og ble trolig reist på en gammel kirkegård fra like etter år 1000. På samme sted har det også vært et førkristent religiøst senter. Det er knyttet mange historier til dette stedet, og annet hvert år fremføres her et sagaspill med hundrevis av deltakere.  

Vågan
Vågan i Lofoten er egentlig en felles betegnelse på flere våger (bukter) i området. Dette var et viktig handelssenter, og det nærmeste man kom en by nord for Trondheim. Også dette stedet trekker sin historie tilbake til rundt år 100. 

Vågan var i mange hundre år viktig både politisk, kirkelig og militært i tillegg til at det var et senter for fiske. Den første kirken i Vågan ble reist på ordre av kong Øystein ca år 1110. Dagens kirke, ”Lofotkatedralen” er fra 1898, og er Nord-Norges største tømmerkirke. På det gamle middelalderstedet ligger i dag Lofotmuseet.    

Trondenes
Trondenes kirke like nord for Harstad var et sentralt kirkested for hele Nord-Norge og hadde nær kontakt med Nidaros og kontinentet. Dette var også senter for misjon og kirkelig kontakt med bl a den russiskortodokse kirke. I likhet med mange andre kirker i Nord-Norge skal også denne kirken være bygd på ordre av kong Øystein.

Den ble påbegynt ca år 1110, og har senere vært påbygd flere ganger. Det spesielle med Trondenes kirke er at den var en del av et forsvarsverk, siden kirken ofte ble angrepet av uvennlige naboer. Kirken har små vinduer som kunne brukes som skyteskår, og det var en ringmur rundt kirken. I senmiddelalderen betjente Trondenes 13 omkringliggende kirker med et team av reisende prester som bodde her på Trondenes.   

Bjarkøy
Bjarkøy i Troms var Hålogalands eldste og største høvdingsete i middelalderen. Arkeologiske funn viser at det var et maktsenter på denne øya helt tilbake til eldre jernalder. Bjarkøy-ætten sto nær kongene i makt og innflytelse gjennom 400 år, helt fra Harald Hårfagre. Tore Hund var en av de store høvdingene på Bjarkøy, og legenden vil ha det til at han dro som botspilegrim til Jerusalem etter slaget på Stiklestad.

Neiden
Det knøttlille St Georgs kapell ligger ved Munkfjorden, 50 km vest for Kirkenes. Dette russisk-ortodokse kapellet ble sannsynligvis bygget av Den hellige Trifon i 1565, og er Finnmarsks eldste bygning. Kapellet ble brukt av finske og russiske innvandrere og skoltesamer som hadde tatt den ortodokse tro, og var lenge et viktig pilegrimsmål.
St. Georgs kapell Neiden (Foto: Dan Robert Larsen/NRK)

Frem til 1914 ble kapellet betjent av russiske prester, og var så stengt i mange år frem til det kom et vendepunkt i 1965, i forbindelse med 400 års jubileet. Det ble organisert en pilegrimstur til Neiden fra Finland, og dette er nå blitt en tradisjon hver sommer. Kapellet bestyres i dag av Den hellige Nikolai ortodokse menighet i Oslo.

På norsk territorium finnes også en annen helligdom med tilknytning til Den hellige Trifon. Ca en kilometer fra Elvenes, like ved den russiske grensen, går det en hule inn i fjellet ved fjorden. Her skal Trifon ha blitt reddet da samiske shamaner jaget ham og ville ham til livs. Siden har den blitt betraktet som en helligdom, og det var vanlig at skoltene gikk inn her for å be før de dro ut på fiske.

Petsjenga
Petsjenga-klosteret, som ble reist ved Petsjenga-fjorden av Den hellige Trifon ca 1530 ligger en drøy mil inne på russisk side av grensen. Klosteret ble bygget på initiativ av tsaren som et ledd i koloniseringen av nordområdene, og ble et viktig handelssted for pomorhandelen. Petsjenga var også et viktig pilegrimsmål for mange ortodokse kristne i nordområdene, også for nordmenn.
Harald Olsen har i sin bok Den østlige pilegrimsvei en frodig reisebeskrivelse fra en gruppe norske pilegrimer som valfartet til Petsjenga år 1900.



Pilegrim i Nord
Pilegrimsprosjekt som omhandler kystpilegrimsleden i Sør-Hålogaland. Startet 2015. Prosjektet har gitt ut en egen beskrivelse av denne delen av Kystleden.  

Referanser:
Eivind Luthen: I pilegrimenes fotspor - 1992
Eivind Luthen: Under seil til Hellig Olavs by – Pilegrimen nr 2/2008
Harald Olsen: Den østlige pilegrimsvei – 2000
Harald Olsen: Kystens pilegrimer – 2013










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Via Francigena på norsk


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.