Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
25. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt mandag 27 november

Pilegrimspåske
på Malta
Blir du med?

      
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Bots- og bønnedag i middelalderen
24.10.2013 23:15
Foredrag på Kulturhistorisk museum i Oslo 27 oktober


         


Fra religiøs hengivenhet til realpolitikk
i middelalderen


Foredrag ved kunsthistoriker Alf Hammervold
på Historisk museum i Oslo søndag 27 okt kl 13



Bot og bønn
Søndag 27 oktober feirer Den norske kirke bots- og bønnedag, (eller –bededag som det het tidligere). I middelalderen var det vanlig å markere denne dagen i kirken ved bestemte hendelser som for eksempel store ulykker, og det var flere bots-, bønne- og fastedager i året. Fasten ble sett på som en viktig del av botsarbeidet.

I 1686 ble det i Danmark-Norge innført en fast bots- og bededag den fjerde fredagen etter påske. I 1915 ble dagen i Norge flyttet til første søndag i november, og i 1950 til søndag før allehelgenssøndag. I år faller altså denne dagen på 27 oktober.

I middelalderen var det å gjøre bot forstått som en del av menneskets kamp mot det onde. Oppfordringen i Matt. 4. 17 om bot og bedring i sinn og legeme var viktig. Den nordiske opprinnelsen av ordet bot betyr egentlig bedring, og vi snakker også om ”å bøte” i betydningen å reparere noe. Her snakker vi altså om en reparasjon, eller forbedring av eget liv og adferd.

 

Kanossagang
Det å gjøre bot har en tradisjonsrik historie, og flere kjente historiske personer har gjort bot for sine synder.

En av dem som kanskje er mest kjent for å gjøre bot var den tysk-romerske keiser Henrik IV. I 1077 gikk han «kanossagang» til pave Gregor VII for å bøte sin innblanding i kirkens interne valg.

Keiseren mente han hadde rett til innflytelse over kirken, og i maktkampen mellom han og paven lyste pave Gregor den tysk-romerske keiser i bann.

I fare for å miste makt, imperium og rikdom, gikk keiseren på sine føtter fra Oppenheim i Rhindalen til paven i Roma. Paven på sin side fryktet at keiseren hadde med hæren, og søkte tilflukt hos grevinne Matilda av Toscana, i festningen ved Canossa.

Den 25. januar 1077 var keiseren endelig fremme ved Canossa, men paven nektet ham tiltrede. I tre dager måtte keiseren vente utenfor porten før han ble sluppet inn. Historien forteller at keiseren knelte for paven og ba om tilgivelse. Etter å ha mottatt absolusjon feiret han nattverd med paven og keiserinnen før han reiste hjem. Men ikke lenge etter, brøt det nok en gang ut maktkamp mellom Henrik og paven. I 1080 invaderte Henrik Roma, tvang paven på flukt og erstattet ham med en «motpave».

     Fil:Canossa ruins.jpg
     Festningen Canossa er i dag bare en ruin

Alle bilder er hentet fra Wikipedia










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.