Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
25. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt mandag 27 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Pilegrim i 10 år
03.08.2013 00:26
Kanskje ikke et stort jubileum, men for meg personlig ble denne dagen starten på noe stort

 
I dag er det 10 år siden jeg ble pilegrim. En søndag morgen tidlig i august 2003 startet jeg min vandring fra Mariakirke-ruinen i Oslo med Nidaros som mål. Jeg var blitt invitert på vandring sammen med Rolf Synnes som skulle tiltre stillingen som pilegrimsprest. Han mente at det ikke sømmet seg å ankomme Nidarosdomen på annet vis enn til fots, i alle fall ikke når man skulle være pilegrimsprest. Og jeg følte meg beæret, ja direkte utvalgt, da han sa: Jeg vil ha med deg!

Nidaros_03_-_Bro.jpg - 44.25 KB

Jeg hadde hatt en drøm om å gå pilegrimsveien i flere år, helt siden jeg tilfeldigvis møtte den første gruppen som gikk til Nidaros noen år tidligere. ”En dag er det jeg som kommer ut av skogen, sliten, svett, med tung sekk på ryggen” tenkte jeg da jeg møtte pilegrimene på Svorkmo den gang.

Siden prøvde jeg å sette av noen uker sammenhengende hvert eneste år, nettopp for å være pilegrim. Men jeg fikk det ikke til, ikke før nå, i 2003. Og det skyldtes altså min gamle venn Rolf.


Vi var en gruppe mennesker som gikk sammen gjennom Gamlebyen denne fine søndagsmorgenen. Alle utenom Rolf var ukjente for meg. Kona hans, Else, skulle være med hele veien, og det samme gjaldt hennes venninne Karen. Maria var også med i følget, og hun gikk senere sammen med oss en weekend, og laget fest for oss. Karen fikk dessverre problem med bena, og måtte gjøre vendereis da vi kom til Espa. Vi var altså tre pilegrimer igjen som gikk hele veien den gang.
Nidaros_03_-_Alnabru.jpg - 39.87 KB

Nidaros_03_-_Oppstart.jpg - 44.89 KB

La meg legge til at jeg ikke kjente meg helt på høyden da vi startet fra Oslo. Jeg hadde uhorvelig tung sekk, godt over 20 kg, hadde gnagsår som begynte å verke før jeg nådde Galgeberg, og jeg hadde tannverk!

I tillegg hørte jeg en mann i følget som pratet i ett kjør. Jeg tror det var noe om pilegrimer og Hellig Olav og Oslos middelalderhistorie, om gamle sagn og symboler, munker, klostre og gamle konger.


Jeg husker at jeg tenkte: ”Er det ikke ille nok som det er?” Vel, jeg registrerte etter hvert navnet, han het Eivind Luthen. Han gikk med oss til Olavsgård. Mine gnagsår og min tannverk gjorde etter hvert mindre vesen av seg, og jeg fikk med meg litt mer av hans beretninger.

Jeg fikk høre om den norske pilegrimshistorien, om Nidarosdomen som vår store, nasjonale pilegrimskirke, om Santiago de Compostela. Eivind pratet som en foss. Mye var nytt, alt var spennende. Jeg hadde sjelden møtt en mer entusiastisk person. Han fortalte meg selvsagt om Pilegrimsfellesskapet St Jakob, og dermed hadde han vervet et nytt medlem til foreningen. Og en god venn – kanskje for livet. Vi får se.   
Nidaros_03_-_Eivind.jpg - 33.73 KB

Nidaros_03_-_Oppdal.jpg - 36.46 KBDet ble en lang vandring for oss som fortsatte, med smerte og glede, mye sol og regn, latter og sang. Vi gikk feil, vi kom fra hverandre, og vi fant sammen igjen. Og vi hadde utrolig mange fine møter med mennesker underveis. Mange av de fine opplevelsene sitter fast i minnet og hentes frem i blant. 

Hvis jeg møter mennesker som vil høre forteller jeg gjerne, og jeg satte stor pris på å bli invitert til skoleklasser og foreninger for å fortelle om vandringen.

Jeg husker at jeg hadde noen bekymringer før jeg bestemte meg for å vandre. Det ene var om jeg kom til å finne frem, og det andre om jeg som pilegrim ville oppleve å bli tatt godt i mot i Trondheim. Ville jeg, sannsynligvis sliten og lei av å gå, måtte stille meg i kø sammen med turistene og betale inngangspenger for å komme inn i Nidarosdomen? Jeg tror at akkurat dette ville være en enorm nedtur etter en så lang vandring. Når det gjelder det første punktet, å finne frem, så gikk det bedre enn fryktet, men dårligere enn håpet.

Nidaros_03_-_Dovrefjell.jpg - 34.52 KB

   Nidaros_03_-_Jentekor.jpg - 34.93 KB

Mottakelsen i Nidarosdomen ble rake motsetningen av hva jeg en gang hadde fryktet. Vi opplevde kanskje den mest spektakulære mottakelsen som noen pilegrimer har fått, og det skyldtes selvfølgelig ikke meg, men at jeg gikk sammen med den nye presten. En liten komité med domprosten i spissen tok imot oss med blomster og gode ord, og TV var på plass. Vi var de eneste gjestene i den store kirken sammen med jentekoret som sang utrolig vakkert, spesielt for oss tre pilegrimene. Jeg kjente det som jeg svevde, det var nesten uvirkelig. Først litt senere, da vi skulle delta i takkebønnen for vandringen, kom jeg på at jeg hverken hadde tatt av sekk eller regnkappe.

Dette gjorde noe med meg. Vandringen, alle opplevelsene underveis, det enkle, langsomme livet, møte med naturen og menneskene. Og så: Møte med helligdommen, den storslagne katedralen. Det var en kontrast og en helhet som ikke kan forklares, det må bare oppleves. Og det samme med festen som vi hadde i Waisenhuset, som den gang var pilegrimsmottak.
Nidaros_03_-_Mottak.jpg - 29.54 KB

Nidaros_03_-_S_Fron.jpg - 39.63 KBVi snakket mye underveis om hva det vil si å være pilegrim, og spørsmålet kverner fortsatt i hodet mitt. Jeg har foreløpig landet på at en pilegrim er underveis til et hellig mål, og det er jeg fortsatt. Dvs: At poenget er å være underveis, ikke være ved målet. Men det er selvsagt deilig å nå frem til målet for den enkelte vandringen, slik som jeg opplevde den gang for snart 10 år siden.

Nå tenker jeg på meg selv som ”alltid pilegrim”. Jeg visste ikke den gang at jeg skulle bruke en stor del av min fritid de neste ti årene på nettopp pilegrimsvirksomhet, knyttet opp mot vår eldste og største pile- grimsforening, Pilegrimsfellesskapet St Jakob. Jeg ble rett og slett ”bitt av basillen” – og har et ønske om at dette skal gjelde mange flere. Nidaros_03_-_Fest.jpg - 30.87 KB

Jeg kaller meg ”grasrotsarbeider”, og vil med det understreke at det er det jordnære og konkrete som er viktig for meg. For meg er det en viktig og naturlig del av pilegrimslivet.

Nidaros_03_-_Oppstigning.jpg - 26.79 KB

Jeg er takknemlig for at Rolf tok meg med den gang, og det nære vennskapet med Eivind som også har vart i 10 år i dag.

Som 10-års jubilant har jeg et ønske: At mange kommer seg opp av sofaen, får på seg sekk og støvler og begir seg ut på pilegrimsveien!

ToBe      











Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.