Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt torsdag 23 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Vandring i Schwarzwald
08.11.2012 21:41
Kari Hilde Eriksen vandrer hver sommer en etappe fra Trondheim til Santiago de Compostela. I år gikk turen langs tyske Westweg, og hun kom nesten til Sveits

Som jeg har fortalt tidligere her på siden, planla jeg å vandre 31 dager i sommer; gjennom Schwarzwald i Tyskland og videre i Jura-fjellene i Sveits.


2. juli tok jeg fly til Stuttgart i Tyskland og tog videre til Pforzheim, og var klar til å starte vandringen 3. juli. Jeg hadde lagt opp til forholdsvis korte etapper; gjennomsnittlig 15-20 km pr dag, da det var ganske mange opp- og nedoverbakker.

Første dagen startet med plaskregn, og det regnet stort sett hele dagen. Jeg startet fra portalen i Pforzheim hvor jeg stemplet kortet mitt. Det er laget portaler med 2-3 dagers mellomrom hvor man kan få stempel. Kortet fikk jeg i turistinformasjonen i Pforzheim.

Portalen i Pforzheim

Den høyestliggende portalen, i FeldbergSelv om det startet dårlig med regnvær, så hadde jeg mange fine dager med opphold og til dels sol. Det var ikke så mange dagene jeg trengte regntøy. Den aller fineste og varmeste dagen hadde jeg på reisens høyeste punkt; Feldberg, 1493 m.o.h. En dag husker jeg spesielt godt; Jeg startet fra Bergwaldhytten i Sand som jeg hadde delt med Hansis vandrevenner.

Det styrtregnet de først par timene, og jeg gikk gjennom en mørk skog. Så plutselig, da jeg kom ut av skogen var himmelen knall blå, og jeg fikk for første gang virkelig panoramautsikt: Det føltes som jeg var på toppen av verden, og hadde utsikt til verdens ende: Først skogene med små landsbyer spredt utover; bak der så jeg slettene med større byer og bak der igjen fjellkjedene i Frankrike. Jeg satt lenge på benken og nøt den fabelaktige utsikten.


Utsikt fra Bergwaldhytten

Westweg har jo ikke giter som i Frankrike eller refuge som i Spania. Her må man ta det som er; fra bergwaldhytter som nesten tilsvarer turisthyttene vi har på fjellet til 5-stjerners hoteller. Dette betyr også at det går med en god del penger til overnatting. Både hotellene og gasthausene er som regel familiedrevne; har vært i familien i flere hundre år, og er fullstappet av historie og tradisjoner.

Ett av mange hvilesteder underveisDet kan se ut som de fleste ble pusset opp på 1970-tallet da både interiør (brunt) og gardiner minner om “gamle dager“. I tillegg er musikken som spilles ofte gamle hits fra 60,70 og 80-tallet. Det er i det hele tatt ganske koselig å komme inn i et gasthaus og bli servert tradisjonelle retter.

Jeg kan ikke skryte av at jeg var i veldig god form da jeg startet. Sekken på 10-12 kg som kjentes grei ut før jeg startet vandringen, ble etter hvert plagsomt tung, og jeg måtte ta noen grep for å få den lettere; rev ut alle sidene i guideboken som ikke gjaldt akkurat den strekningen jeg gikk, fjernet (klippet) fra kartene mine alt som ikke hadde med de stiene jeg skulle gå, kastet en genser, regnbukse, insektmiddel og litt mat. Det hjalp!Minnesmerke langs vandreveien

Holzbrucke i Forbach

Terrenget var veldig kupert; en dagsetappe kunne være opp 600 - 1000 meter og ned igjen 500 meter.  Men, jeg syns det var mange flotte skogstier og skogsveier å gå på; det var lite asfalt. Og formen kom heldigvis etter hvert. Jeg møtte noen andre vandrere. De fleste var på dagstur, noen syklet, og noen fikk bagasjen fraktet fra sted til sted.


Men mesteparten av veien hadde jeg for meg selv; det var ingen kø! Noen steder var typiske turiststeder, som Mummelsee like i nærheten av Hornisgrinde, og Titisee, og selvfølgelig Feldberg; her gikk det gondol opp til toppen: På disse stedene krydde det av turister.

Kari Hilde ved Mummelsee


Når jeg ser tilbake på vandre-turen, så må jeg si at naturmes-sig har dette vært den aller flotteste turen jeg har gått, så Westweg kan anbefales. En del av stiene går i de høyeste områdene, og utsikten er helt fantastisk; her ser man snødekte topper i Alpene, fjellkjeder i Frankrike, bortenfor skogene ser man sletter med store byer, og i skogene åpenbarer små landsbyer og gårder seg.
Hausach, den største byen på vandringen

Planen var jo å gå 31 dager og fortsette inn i Sveits. Men, det er ikke alt man kan forutse. 20. juli var siste dagen jeg skulle gå oppe i høyden, før nedstigingen til Kandern som ligger på rundt 300 m.o.h, en dagsmarsj fra Basel og den sveitsiske grensen.

Typisk Schwarzwald-hus. Bolig i den ene enden, fjøs i den andre

BlauenJeg startet dagen fra berggasthof Haldenhof, og skulle gå ca 20 km; først stigning på rundt 200 meter, deretter en flat strekning før jeg kom opp på Blauen som er en høyde som ligger 1164 m o h. Der inntok jeg lunsjen min, og begynte på nedstig-ningen mot Kandern. Jeg var i fin form og syns alt gikk lett og greit.

Da plutselig, ut fra intet, fikk jeg så vondt nederst på skinnleggen, at jeg måtte hinke meg fram de to siste timene. Heldigvis hadde jeg staver. Jeg skjønte med en gang at dette ikke var bra! Dette var det samme som jeg fikk etter å ha gått i 40 dager på Caminoen. Da måtte jeg stoppe i Burgos; beinhinnebetennelse.

Så der stoppet sommerens vandring for meg. Uansett er jeg veldig fornøyd med de 18 vandredagene jeg fikk. Så får jeg ha Sveits til gode til neste år.

Vennlig hilsen
Kari Hilde Eriksen


Merkingen er meget bra










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.