Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt torsdag 23 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Seniorsykepleiere på pilegrimstur til Santiago de Compostela
04.11.2012 23:59
”The six nurses from Norway” valgte mai måned for sin vandring, som ble en magisk utfordring og et eventyr!


Av seniorsykepleier Torild Bjørlykke, leder av Seniorsykepleierne i Oslo og Akershus


En utfordring
Vårt styremedlem i Oslo og Akershus, Mimi Bing Øverlie (80), utfordret sist høst resten av styret; Torild, Solveig, Anne Lise, Sigrid og Kari, (68 – 80 år) til å bli med henne på pilegrimstur til Santiago de Compostela.  Hun hadde gått pilegrimsleden tre ganger før.  Vi skulle gå den siste og vakreste etappen inn til Santiago, som var på ca. 16 mil.  Vi tok utfordringen og reiste 14. mai med retur 25. mai.  Mimi hadde ansvaret for fly, tog og bussbilletter og to overnattinger i Santiago. Turoperatøren sørget for overnattingssteder fram til Santiago, frokost og middag om kvelden og transport av kofferter.

Vi tok fly fra Gardermoen til Madrid hvor vi overnattet første og siste dagen på reisen. Den 15. mai reiste vi videre med tog til Ponteferra og buss til Villafranca del Bierzo hvor vi overnattet. Dagen etter tok vi drosje til O Cebreio hvor vi startet vår vandring.  


Santiago de Compostela
Byen ligger lengst vest i det nordlige hjørnet av Spania. Få vandringsveier er omspunnet med så mange myter, og er så fulle av historier som den. Det hele startet i 813, da man mente å ha funnet St. Jakobs grav i Santiago de Compostela. Han var den første av Jesus disipler som led martyrdøden ved halshugging med sverd. I krypten ligger hans levninger i en kiste hvor man kan knele og si en bønn.

Santiago er det tredje store europe-iske pilegrimsmålet etter Jerusalem og Roma. Pilegrimsveien har utgangspunkt både fra England, Frankrike og Tyskland. Fra Frankrike er den på 72 mil. Mange gjør vand-ringen til et flerårig prosjekt. Pilegrimsleden står på UNESCOs liste over verdens kulturarv.  Det betyr at veien ikke kan legges om, og skal følge de veier og stier den har gjort fra middelalderen av. Caminoen er godt merket med symbolene muslingskall og gule piler malt på steiner og trær.


Fortidens pilegrimers drivkraft var religiøst. Gjennom århundrer har byen tiltrukket seg pilegrimer fra hele Europa. I dag går mennesker fra hele verden veien med ulike motiv. Som vandrer fikk vi et sertifikat/bevis som skulle stemples underveis på steder vi var innom, som katedraler, kirker, serveringssteder, hoteller, hospits og herberger. På Pilegrimkontoret i Santiago vises passet. De registrer deg med hvilket motiv du hadde for vandringen om den var religiøs, ikke religiøst eller annet.  Så utsteder de et pilegrimsbevis, la Compostela, skrevet på latin som bekreftes med kirkens stempel.  Neste dag ble det nevnt på messen i Katedralen at seks kvinner fra Norge hadde ankommet.

I 1989 ble det registret 5000 vandrere, mens det i dag er nærmere 70 000.  Nordmenn ligger i dag som nummer 11 på listen over land med flest Santiago-pilegrimer. I dag går tusenvis av mennesker denne veien av forskjellige grunner.

Vårt mål var å gå den gamle vandringsvei, Caminoen, å oppleve den historiske vei hvor alle hilser på hverandre med buen camino - god tur!

Det å se landskapet skifte fra dag til dag, besøke små kirker og kapeller, kulturminner, gå langs eventyrlige skogstrek-ninger og høydedrag, igjennom gamle små landsbyer med vakre steinhus, stoppe på lokale spisesteder og å treffe andre vandrere.

Det ga sterke inntrykk. Syklister brukte også veien.



Vår vandring
Vi var spente på hvor krevende turen skulle bli, men det ble opp til oss selv.  Flere i vår gruppe hadde helsemessige hensyn å ta, og tok drosje noen etapper på veien når det krevdes. Lokalbefolkningen snakker ikke engelsk, men det er utrolig hvor godt man kan kommunisere uten språk. Vi bommet med matbestillinger og fikk for eksempel pannekake med krem til lunsj i stedet for en varmrett.

Dagsturene var på ca 1.9 til 2.9 mil. Vi begynte å gå fra O Cebreiro til Triacastela, en veistrekning på  2,3 mil. Vi skulle gå i 7 dager, holde nær kontakt med hverandre underveis, spise sammen på de lokale stedene og møtes til middag om kvelden hvor vi skulle overnatte.

Vi gikk som det passet oss, alene av og til, eller gruppevis og i det tempo vi selv følte vi kunne gå.  Vi avtalte opphold og lunsj underveis.


I ryggsekken hadde vi drikke og klesskifte da det var kaldt om morgenen og varmt ut på dagen. De fleste av oss brukte vandrestaver som var gode å ha i ujevnt terreng og nedoverbakker, som kunne være en påkjenning for knærne.

Været varierte under turen. Litt kaldt fra morgenen av, som ble avløst av sol og skyer og en god sommertempe-ratur. Kun en formiddag hadde vi et kraftig regnvær som mest lignet en haglskur, men alt i alt hadde vi et utmerket vandrevær.


Sykepleiere i aksjon
En skadet vandrer vi traff på veien den andre dagen, ga oss vandrenavnet The six nurses from Norway. Det var en australsk kvinne som hadde falt stygt og fått et langt kutt over venstre øyebryn, en flenge på nesen og flere skrubbsår, og blødde sterkt fra kuttet i pannen som farget hennes lyse hår ganske rødt. Sykepleieren i oss handlet raskt.  Vi sjekket henne for svimmelhet, bevegelse og hodepine. Første-hjelpssaker hadde tilfeldigvis Torild i sekken. Strips fikk sårkantene sammen, antibac, plaster og flaskevann gjorde resten.  En irsk jentegruppe kom til og tilbydde seg å hjelpe. En var kardiologisk sykepleier som gjorde at vi følte fellesskap med det samme.  Hun bar sekken til kvinnen på brystet. Vi vandret videre sammen til vi kom til et lite sted hvor vi fikk tak i drosje og en sjåfør som var behjelpelig med å finne en lege.

Fra den dagen hadde vi alle første-hjelpssaker i ryggsekken og ikke i
kofferten. Vi traff igjen kvinnen senere, hun hadde fått sydd 6 sting, og plastret godt hos en hyggelig lege som ikke tok betaling.  Det viste seg at mange andre vandrere hadde lagt merke til episoden, og da vi kom inn på lokale spisesteder ble vi omtalt som The six nurses from Norway.

Det viste seg at få kjente til Norge, men Danmark og Sverige var kjent. Vi bidro kanskje til at flere ville bli nysgjerrige på vårt land.


Ved målet
Da vi nærmet oss Santiago klarnet himmelen helt av og det ble betydelig varmere med en temperatur på ca. 25 grader. Foran oss så vi spirene på den vakre katedralen, passerte storslagne bygninger og små kronglete gater som førte oss frem til målet. Vi ble grepet av stemningen da vi nådde målet og sto foran Santiagokatedralens fantastiske fasade sammen med andre hundre pilegrimer.

        Vel fremme ved målet: Sigrid, Anne Lise, Kari, Mimi, Solveig og Torild

Vi deltok på formiddagsmessen, og katedralen var full til trengsel. Det ble en fascinerende opplevelse å se kirkerommet og å høre en nonne med sterk og vakker stemme innlede messen med en salme som inviterte de besøkende til å gjenta.  Etter henne tok en tysk pilegrim ordet og fortalte om hvorfor hun reiste på pilegrimferd. Det var vanlig at pilegrimer gjorde det. Vi deltok også på kveldsmessen og var så heldige å få oppleve det legendariske 80 kilo tunge røkelseskaret i sølv, Botafumeiro bli svingt fra side til side av 8 høytidskledde menn. Mange prester forrettet, og en av dem bar budskapet med en kraftfull stemme som fylte kirkerommet. Et kor støttet sangen som skapte en dirrende atmosfære og høytidlighet.  Akustikken var fantastisk!

 I Santiago ble vi i to dager. Mimi hadde sørget for at vi bodde i sentrum på et lite, koselig hotell  hun kjente til.  Vi ruslet rundt i gamlebyen med sine vakre kirker, museer, butikker, restauranter og et yrende liv, en kontrast til den stille vandringen underveis.

Hjemreisen
Denne ga ytterligere en opplevelse. Vi reiste i fem timer med tog til Madrid gjennom øde, fjellkuperte og furukledde områder og små byer.  Så flatet landskapet ut med jordbruk, frodige sletter, vakre blomster og små bosetninger.  I Madrid overnattet vi og tok fly tilbake til Norge. Vilje og motivasjon for å gå denne turen hadde gitt oss noen opplevelsesrike dager vi ikke vil glemme.




Seniorsykepleierne
Seniorsykepleiere i Oslo og Akershus er en selvstendig gruppe som ble etablert i 2010. Gruppen er tilknyttet Norsk sykepleierforbund. Torild Bjørlykke tok initiativet til forumet etter å ha flyttet fra Trondheim til Oslo to år tidligere. Selv om sykepleierne slutter i yrket fortsetter de å være interessert i helsefag - og samfunnspolitikk.  Det er ulike former for tilbud og sosiale fellesskap for pensjonerte sykepleiere også i andre deler av landet

Gruppen har fire medlemsmøter i året hvor 120 – 150 medlemmer deltar. I tillegg arrangeres en kultur-/sommerreise i året. Du kan lese mer om dem her










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.