Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
24. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt mandag 27 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Camino de San Olav og prinsesse Kristina
29.06.2012 23:37
Den lille spanske landsbyen Covarrubias, ca. 24 mil nord for Madrid, og 4 mil syd for Burgos, har en norsk prinsesse som sin største attraksjon! Sist høst ble prinsessens ønske om et Olavskapell virkeliggjort, og i mai åpnet Camino de San Olav. Rose Zavodny var første norske pilegrim på denne veien, og hun ble tatt i mot nesten som en ny prinsesse


Prinsessen
Kristina var den sterke, høyreiste og kloke prinsessen som sa ”ja” til sin skjebne og ble en brikke i et politisk spill om allianser i Europa ved å gifte seg med en av Spanias kong Alfonso X’s brødre, prins Felipe i 1258. Hun døde etter bare 4 år i Spania, barnløs og ble en glemt kvinneskikkelse helt til 1958, da man i forbindelse med restaurerings-arbeider i klosterkirken fant de jordiske levningene av henne i en navnløs sarkofag, og interessen for henne ble vekket på nytt.

Da graven ble åpnet, ble det funnet ”et skjelett av en høyreist kvinne, 1.72cm. Alder: ca 25-28 år. Langt lyst hår…”. Det ble også funnet et dokument i kirkearkivet i Covarrubias som hevdet at her lå gravlagt en prinsesse ved navn Kristina. Beviset for at det virkelig var prinsesse Kristina, var gammelkastiljanske tekster skrevet på pergament som ble funnet sammen med den mumifiserte skikkelsen.

Interessen og kunnskapen om henne har vokst de senere årene, ikke minst fordi Prinsesse Kristinas Stiftelse og Den Norske Ambassaden i Madrid har engasjert seg og vil bruke prinsessen til å styrke de kulturelle båndene mellom Norge og Spania.

Covarrubias er en av de best bevarte middelalderbyene i Spania, og jeg var nettopp kommet gjennom byporten og beundret de karakteristiske bindingsverks-husene som er typiske for landsbyen. Det var vinfestival i landsbyen og plassen foran hotellet yret av folkeliv denne vårdagen i mai. Rett utenfor restene av den gamle bymuren renner elven Arlanza som sørger for både frodighet og sjarm, og her leves livet i et rolig tempo, og folk flest synes å ha masser av tid.
De karakteristiske bindingsverkshusene i Covarrubias

”Du må være Rose”, sa han på klingende bergensk da jeg kom inn på Plaza Mayor utenfor hotell Nuevo Arlanza der jeg skulle bo. Nordmannen Øyvind Fossan, mangeårig leder for stiftelsen, tidligere bosatt i Madrid, men nå med adresse Covarrubias, brenner for Kristina-saken og har alle detaljer om henne godt bevart i sitt hjerte, som banker for landsbyen og den glemte prinsessen.

Rose ved prinsesse Kristina-statuen i Covarrubias

Endelig var jeg fremme i Kristinas landsby og Øyvind skulle vise meg både landsbyen, den omtalte sarkofagen som i dag er pyntet med bånd i norske og spanske farger, og kapellet i skogen. Historien forteller at det var prinsesse Kristinas ønske å få bygget et kapell til ære for St. Olav som hadde beskyttet henne på den lange og farefulle ferden fra Norge til Spania for mer enn 750 år siden.

Et ønske som ikke ble innfridd da, men nå i vår tid.

Plassen foran kirken har for lengst fått sin statue, som er kopi av Brit Sørensens statue på slottsfjellet i Tønsberg, og jeg opplevde at spanjolene var utrolig opptatt av Kristinas historie og San Olav. En interesse som er vel verd å se nærmere på.



Sarkofagen
Helt fra jeg begynte å interessere meg for Prinsesse Kristinas historie, har det dukket opp bilder av både statuen foran kirken og sarkofagen hennes, uten at det har gjort noe spesielt følelsesmessig inntrykk. Rent bortsett fra at interessen for hennes historie har økt og jeg har stadig funnet nye opplysninger om Tunsberg-prinsessens skjebne.

Nå var jeg endelig fremme i Covarrubias, og den plutselige emosjonelle opplevelsen det var å stå foran sarkofagen i klostergården til stiftskirken, La Colegiata, var jeg helt uforberedt på. Jeg skal ikke gi meg i kast med å utdype nærmere akkurat de minuttene og de følelser som spontant dukket opp, bare konstatere at det var virkelig en sterk opplevelse.Ved prinsesse Kristinas sarkofag
Her hviler hun, den unge, blonde høyreiste og kloke prinsesse Kristina, datter av den mektige kong Håkon Håkonsson IV og dronning Margrete, og søster til Magnus Lagabøte, i en sarkofag med det spanske og norske flagget på hver side.

Hun som sensommeren 1257, bare 23 år gammel, seilte med skip og følge på over hundre personer ut fra Tunsberg på den farefulle ferden via England og Frankrike til et fremmed land, og som skulle styrke de diplomatiske båndene mellom Norge og Spania.

Paret ble viet i kirken Santa Maria la Mayor i Valladolid 31.mars 1258, (som jeg besøkte påsken 2011 under et studieopphold ved Don Quixote-Instituttet i Salamanca), og det unge paret reiste etter bryllupet til Sevilla i Andalusia og bosatte seg der. Hun skulle aldri få se Norge igjen.

Dette er stedet og kvinnen som 750 år etter sin død, har skapt et bånd mellom to nasjoner, og jeg hadde lenge gledet meg til å komme hit!

Hva den unge prinsessen døde av, vet ingen sikkert. I tidligere historie sies det at hun døde av hjemlengsel kombinert med ørebetennelse. Det antydes også at hun var utsatt for sjalusi fra sin svigerinne, dronning Violante, og utsatt for et kaldblodig giftmord. Felipe førte henne imidlertid tilbake til Covarrubias, ikke bare fordi han hadde tittel ”Abbed” i denne byen før han giftet seg med Kristina, men i følge historien, hadde prinsessen på ulike måter, tilknytning til landsbyen.

Det finnes noen historiske fakta om Kristinas liv i Spania, men mange forhold rundt den høyreiste, unge prinsessen er mer basert på antakelser. Selv om ekteskapet var politisk forankret, skal det ha vært ekte kjærlighet i forholdet til prins Felipe. Men likevel skal hun ha lidd av både ensomhet og hjemlengsel der hun bodde langt hjemmefra.

Statuen av prinsessen var allerede reist utenfor La Colegiata, vennskapsbånd var knyttet mellom Covarrubias og Tønsberg, og endelig ble prinsessens ønske om et St.Olav Kapell oppfylt.


Capilla de San Olav
- ble høytidig åpnet av Anniken Huitfeld og tilreisende nordmenn og spanjoler, bl.a Arve Tellefsen og ordføreren av Tønsberg, i september sist høst, og er selve symbolet på en glemt prinsesse som har gjenvunnet sin verdighet.
Det bor ikke flere enn drøyt 600 mennesker i denne etter hvert kjente middelalderbyen sommerstid, og i følge Øyvind, ca halvparten på vinterstid. Den høstdagen i 2011 var alle som kunne krype og gå med på åpningen av Capilla de San Olav, og begivenheten ble bønnhørlig dekket av spansk og norsk presse.

Kapellet sett fra teater-sidenArkitektkonkur-ransen hadde vakt stor interesse og blant innkomne tegninger fra både norske og spanske arkitekter, hadde valget falt på et spansk arkitektfirma.
I en liten parentes må jeg innrømme at jeg var, - om ikke skeptisk er det rette ordet, så i alle fall undrende til arkitektvalget på forhånd etter bildene å dømme. Uansett hvilke bilder jeg hadde sett, så klarte jeg ikke helt å kjenne den store begeistringen for bygget i seg selv, men nysgjerrigheten boblet.

Men jeg ble positivt overrasket da jeg kom frem til den åpne plassen i skogen og så kapellet ligge der så traust, så genuint, så kreativt og så vakkert med tårnet ragende høyt til himmels i bakgrunnen.

La det med en gang være sagt; Intet bilde yter kapellet rettferdighet. Dette er intet mindre enn genialt! Flerbrukshus i skogen, fullt av symboler både utvendig og innvendig fra en svunnen tid, og en historie som setter Norge på det spanske kartet.

Jeg gjorde det samme da Øyvind viste meg rundt, som jeg hadde gjort i Guggenheim-museet i Bilbao,- tankemessig ”flyttet inn ” i hjernen på arkitektene og forsøkte å finne ut av hva som hadde foregått der, som så ble synliggjort på tegnebrettet og den tidkrevende byggeprosessen.  

Dette bygget er så ufattelig kreativt og historien synliggjøres i ethvert element. En vandring i og rundt kapellet, er en vandring i historien.Dette er alt annet enn hva man til nå har forbundet med et kapell, og jeg er overbegeistret for hvordan arkitektene har flettet historien om Hellig Olav, Kristina og Felipe inn i detaljerte løsninger.

Utvendig,- en kledning som minner om skjold og gir assosiasjoner til Olav. Innvendig vakre, glidende overganger av ulike treslag fra Norge og Spania, og to søyler som symboliserer paret Kristina og Felipe. Ikke en rett vinkel var å spore, og nye overraskelser dukket opp etter som jeg rundet hjørnene ute, og detaljene sto i kø da vi kom inn.

Rose ved kapellet
Øyvind kunne fortelle at kapellet var velsignet, men ikke vigslet. Prinsesse Kristinas Stiftelse ønsker at kapellet skal være økumensk og her hersker det uenighet med biskopen i Burgos. Enn så lenge;

Her holdes gudstjeneste den ene dagen, og med en håndvending gjøres rommet om til en teaterscene i en annen himmelretning med skyvedører som åpnes mot tilskuerplassene ute den andre dagen. Et superkreativt hus som er kapell og teater i samme rom, uten å konkurrere med hverandre om plassen og oppmerksomheten!
Dette må oppleves!

Jeg var overbegeistret, og anbefaler pilegrimer som går Camino France og kommer til provinshovedstaden Burgos, å ta en avstikker til Covarrubias. Man kan ta taxi eller buss fra Burgos til Covarrubias, og busstasjonen ligger i gåavstand fra katedralen i Burgos. Linea De Autocares Arceredillo er det lokale busselskapet som tar deg med til landsbyen.

Camino De San Olav
Dog finnes det nå en annen mulighet for å bli kjent med en kunsthistorisk og etnografisk rikdom i magiske omgivelser og tre inn i Kristina-historien, som burde friste pilegrimer fra Norge, - og det er å gå!

San Olav-skilt ved caminoens start i Burgos

Siste helgen i april i år, ble ferdigstillelsen av pilegrimsveien ”Camino de San Olav” markert. Veien går fra katedralen i Burgos til Capilla de San Olav rett utenfor Covarrubias.

På turistkontoret i Burgos får du pilegrimspass til denne caminoen. www.caminodesanolav.es gir mer informasjon, foreløpig bare på spansk, men la oss håpe det kommer på norsk etter hvert.

Du krysser elven over bybroen, tar til høyre i retning ”Parque de Europa” som ligger i utkanten av byen og der er det store skiltet lett synlig. Veien følger den opprinnelige jernbanelinjen fra Santander i Biscayabukta til Valencia ved Middelhavet, som nå kalles ”Via Verde”, altså Den Grønne Veien, som er i følge skilter, ment for gående, ridende og syklende.

Camino De San Olav er ca.6o km lang og er godt merket hele veien. Veien slynger seg gjennom bølgende og fruktbart jordbruksområde, men vær oppmerksom på at veien er gruslagt store deler, så underlaget er hardt og det er ingen skygge på en solrik dag. Camino San Olav følger den gamle traseen gjennom bølgende jordbrukslandskap
Bare ett sted må du gjennom noe som minner om at dette var en jernbanelinje, og det er den lange mørke tunnelen, hvor du må holde blikket på det lille lyse punktet i enden av tunnelen og regne med at det er utgangen. Bruk staver og føl deg frem på underlaget, for det blir stokk, stein mørkt etter noen meter.

Nå og da dukker det opp en liten landsby og vennligheten over for nordmenn er fantastisk. I landsbyen Modubar de la Emparedada følte jeg for en liten pause og gikk inn på en cafè for å leske strupen. Mannen bak disken oppdaget fort at jeg var pilegrim, og da jeg fortalte at jeg kom fra Norge, løp han ut til gjengen som holdt på med gravearbeid i veien utenfor. Gutta stoppet gravmaskinen, tok av seg de selvlysende gule vestene og kom inn i cafèen. Dette måtte feires!

Verten bladde seg gjennom stedets gjestebok for å vise meg at jeg var den eneste ”utlending” som hadde gått Camino De San Olav, og attpå til alene, og det ble gjort ekstra stas på gjesten siden jeg kom fra samme landet som Kristina og Olav! Det ble både mat, kaffe og Spanias egen brandy ”Veterano”, og intet fikk jeg betale!

Senere på ettermiddagen da jeg kom til landsbyen Modubar de San Cibrian hvor jeg skulle overnatte på La Cerca de Doña Jimena, tok pensjonatets vertinne meg med på omvisning i den lille landsbyen som hadde ca 100 innbyggere. Hun viste meg restaureringsarbeidene i kirken som hun var ansvarlig for og Fuente, den naturlige kilden som gir vann til frukt- og grønnsakhagene i landsbyen. Hun fortalte at siden 40 av de 100 innbyggerne bodde på stedets gamlehjem, Residencia La Fuente, ville hun ta meg med dit og vise frem Peregrina Norvuega! – Den norske pilegrimen.

Dette var tydeligvis ikke hverdagskost, nei!

Det er lett å merke at vi går på OlavsveienSlik var de fleste merkene plassert


Forfatteren Mia Søreide’s bok
Jeg har avslutningsvis lyst til å si noe om Mia Søreides bok ”Prinsesse Kristina av Tunsberg”, som kom ut på Kagges Forlag i 2005.

Søreide debuterte med denne romanen og hun har brukt de historiske hendelser som bakteppe.  Romanen er ispedd en del antagelser og krydret med en romanforfatters elementer av dramatikk, kjærlighet, sjalusi og ridderlige prinser. Hun bruker potensialet som ligger i historien og tar leseren med inn i et nettverk av farefulle reiser, hjemlengsel, gudsfrykt og pinefull død, og gjør boken både underholdende, dramatisk og lærerik. Ideen til boken fikk hun da hun selv besøkte Covarrubias i 1972 (og bodde på Hotell Nuevo Arlanza), men det skulle gå 33 år før vi lesere kunne få et spennende møte med en kvinneskikkelse som fortjente å komme ut av historiens mørke.

Når forfatteren skriver at det har tatt nesten 20 år å skrive boken, så betviles det ikke. Søreide har gjort en grundig jobb i forhold til research til denne boken, noe kildelisten viser, i tillegg til at hun har deltatt på en rekke forelesninger ved Universitetet i Alicante om Middelalderhistorie. Anvendt litteratur oppgis bakerst i boken med henvisning til hvert kapittel, alt fra Håkon Håkonssons saga og P.A.Munchs; Det norske folks historie, og Kongespeilet, til Den store hesteboken og aktuell litteratur omkring forholdene i Spania på 1200-tallet, skrevet  av spanske forfattere.

Hun skildrer datidens europeiske kongehus og adel med en formidabel innlevelse, og man kan nesten kjenne lukten av sjøsprøyt og skummende hav i beskrivelsen av reisen fra Norge til England. I skildringen av reisens annen del, gjennom Frankrike, flettes detaljer om Katarene inn på en spennende måte når følget ankommer Syd-Frankrike, og man kan nesten høre hesteskoene klapre mot brosteinene.

Søreide har også flettet inn sitater fra både Anna Elisabeth Westerlund og Sissel Lange-Nielsens opplevelser i forhold til prinsesse Kristinas død, og dette bringer leseren til en ny frekvens, om man ønsker å ta inn disse opplysninger.

Søreide fullførte boken etter mange år og debuterte dermed i en alder av 64 år og har høstet lovord både i Norge og Spania. Dette ble også hennes eneste bok.

Det hører med til historien at Mia Søreide gikk bort et par år etter å ha fullført sitt livsverk.

Kristina-året 2012
Det var så langt i Kristina-året.

Jeg har flere planer for gjøremål i løpet av året, så bli ikke overrasket om det kommer litt mer fra ”Rose’s penn” litt lenger ut på sommeren.

I mellomtiden; God sommer og la denne artikkelen og Mia Søreides bok inspirere deg til å gå Camino de San Olav!

Rose Zavodny










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.