Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt torsdag 23 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


På pilegrimstur i Danmark
13.04.2011 23:30
En vandring langs Hærvejen fra Viborg til Kongeåen

Ankomst Viborg fredag 20.august via Rygge og Århus. Karup flyplass hadde vært mer egnet, men sannsynligvis dyrere. Vigdis Vormdal hadde gitt meg noen navn som jeg kunne kontakte ved ankomst Viborg. Herav fikk vi kontakt med Ulla Kobberup som tilfeldigvis var i byen. Pilegrimsentret hadde ikke åpnet på fredag, kun tirsdag, onsdag og torsdag; egentlig litt snedig! Viborg domkirke

Ulla viste oss pilegrimsentret. Domkirken var stengt, men vi tittet inn i den katolske kirke og på St Kjell, den lokale helgen a la St Olav. Domkirken besøkte vi dagen derpå og fikk opplyst at det var Skandinavias største granittbygning. Overnattet på vandrehjemmet. Vandrehjemmet låg et stykke utenfor byen og relativt dyrt; antar at overnatting i byen ville vært bedre.

Hald HovedgårdPå lørdag kl 1200 ankom resten av gruppen, 2 dansker, 2 nederlendere og ei norsk. Etter en matbit tok vi av sted og det første målet var Hald hovedgård, 11km fra Viborg.

Vi hadde med oss litt regn fra Viborg, men uten at det forsuret turen. Derimot ble vi litt sure da vi kom til Hald. Den nærmeste kro som hadde ”lovet” oss mat, hadde ikke lenger plass til oss!

Vi kunne ikke bare leve på pils som det var nok av i kjøleskapet og billig, 4kr pr boks! Her måtte de fromme pilegrimer bite i det sure eple og jukse litt, det har vi lært av Ingrid Espelid. Etter en kort ”bønn” havnet det 7 pizza på bordet og noe drikke. Hald hovedgård var rikelig utstyrt og velstelt. Selvsagt er oppvarming av vann via solpanel en skummel ting i regnvær, noe det også stod oppslag om, men vannet ble ikke varmere av det. Så bar det til skogs igjen! Det er mye skog i Danmark, noe a la plantasjer og noe skapt av naturen selv. Etter hvert ble vi klar over at danskene hadde nok juletre til både Per og Pål i de norske hjem. Skogen og heden var nok det som satte mest preg på turen og som imponerte mest!

Neste stopp var Skråhøjegård. Fin gård, kanskje for fin for oss pilegrimer. Fruen i huset så nok helst at vi holdt oss til ”husmannsplassen”. Det ble litt vanskelig da vann, dusj og dass kun var i herskapsboligen. Greit overnattingssted! Her måtte Anne Pilegrim forlate oss pga sitt arbeid. ( Hun skulle egentlig ikke være med, men måtte delta i frihelga si! Det sier sitt om gruppen.)

Kragelund prestegård var nok det beste stedet så langt. Her møtte vi den første pilegrim som gikk motstrøms dvs mot Viborg. (Kanskje var det vi som gikk motstrøms?!) Her fikk vi føle den jydske vennlighet. Ei dame fra nabohuset tittet forsiktig inn til oss om kvelden og spurte om vi ville ha ei kake som hun hadde bakt for oss! Om vi ville!!!

Pilegrimsherberget på Kragelund prestegård

Møllegården var neste stopp og her var det hester på alle kanter. Det hadde vært fristende å ri resten av veien. Det er forresten mange hester i Danmark! Kona på gården var sjefen for pilegrimene og hun laget god mat til oss og ga oss en god nistepakke med et ”vennskapsbånd” som det viste seg at de fleste hadde knytt på sekken sin.


Døbefonten i Nørre Snede KirkeNørre Snede var første landsby vi kom til. Her reklamerte de med ”bondegårdsferie”, men vi så verken hest, ku eller hund og ikke luktet det fjøs heller. Men både de andre gjester og vertinna tok seg godt av oss og den ene gjesten kom med et matfat og drikke. Det var som manna for en tørst og sulten pilegrim; vi trodde nesten vi var på vei gjennom perleporten; fortjent/ufortjent??

Når vi går langs Hærvejen balanserer vi på vannskillet store deler av ruten. Tydligst blir det sør for Nørre Snede. Her ligger kilden til to lange elver bare et par hundre meter fra hverandre og renner i hver sin retning, Gudenå mot øst og Skjernå mot vest.

Jeg må tilbake til de dype skoger. Det var visse skogstrekninger som var helt fenomenale – trollskog. Har aldri sett ”vakrere” skog! Heden er heller ikke å glemme. Når du ser utover de lyngkledde heiene, blir du betatt; jeg kunne selvsagt ikke unngå å si at når det gjelder selve lyngplantene, tror jeg de norske har sterkere farge. Her ble det selvsagt bråk med de 2 danskene. Det som berget situasjonen var at når dette var tema, hadde København slått Rosenborg (Trondheim) på hjemmebane og balanserte ut situasjonen!

Harresø kroI Harresø ble det en kro-natt. (Obs til nordmenn – når du skal til Harresø, må du ikke spørre etter Harresø, men Hasø!) All right å bo på kro til en avveksling! Her møtte vi to sykkelpile-grimer. Traff dem senere i Jelling mellom gravhaugene. Hærvejen er jo kjent for sine gravhauger og dem var det mange av.

Mange av de gamle dansker hadde ikke vært beskjedne når de skulle kaste jord over seg. Det var noe annet enn når presten hjemme i Norge bruker spaden sin ved jordfestelsene.

Apropos gravsteder; jeg har aldri sett så mange velstelte kirkegårder som i Danmark. De er finere enn de vakreste hager du ser rundt om i Europa. I tillegg må jeg si at finere plener i hagene til folk har jeg heller aldri sett. Noen kan vel bli fristet til å tro at jeg umulig kunne ha sett mye her i verden utenfor fedrelandet, men det kan jeg trøste min leser ved at den påstanden holder ikke mål! Vi kom til et treningssenter, Vingsted! Her hadde vi en herremåltid med egen kelner og følte oss som grever. Vi måtte ganske raskt omstille oss da vi kom tilbake til overnattingshytten. Her ble det rimelig trangt for 5 velvoksne pilegrimer.

Herfra gikk turen langs Bindeballe-ruten, en nedlagt jernbane. I denne dalen bygde Harald Blåtann en bro for ca 1000 år siden; Ravningbroen. Det skulle gå 900 år før danskene fikk bygd en lengre bro, Lillebelt i 1935. Når det gjelder Harald Blåtann, tror jeg nordmenn og dansker har forskjellig syn på den kongen!

Ved endestasjonen av den gamle jernbane er det en gammel ”kolonialhandel” som er et besøk verdt! I dette området var det Egtvedpiken slumret hen for 3380 år siden. ( hun er mer sta en Tornerose!)

Omsider kom vi til ”Ølgården”. Her fikk vi en orientering om ”oppbyggingen” av herbergene langs Hærvejen. Her tror jeg Norge kunne ha lært noe, særlig etter at vi har fått ”Europaveistatus”!
Etter intro-møtet ved ankomst til gården avslutter bonden med ordene – ”jeg skal komme med poteter til dere ganske snart!” Ja, disse potetbøndene!

Deretter gikk veien til Vejen og videre til Kongeåen, den gamle tyske grense! I Vejen møtte vi ei tysk jente som var på vei nordover langs Hærvejen. Vi hadde planer om å nå den tyske grense, noe vi også gjorde, men må innrømme at da hadde vi tenkt på den fra 1918.

De Slesvigske Krige. Ottende brigades angreb ved Dybbøl 4.18.1864; maleri af Vilhelm Rosenstand fra 1894. Frederiksborgmuseet.

Det var harde kamper i dette området, Dybøl, i 1864-67! Det var her nordmennene sviktet Danmark! Det var denne krigen Ibsen tenkte på da han skrev – tenke det, ønske det, ville det med, men gjøre det, nei, det skjønner jeg ikke! I Askov passerte vi den første høyskolen i Danmark, grunnlagt av Grundvig. Han var også inspiratoren for folkehøyskolene i Norge. I Køben-havn, like ved Rådhusplassen, finner vi Vartov som er et sentrum for ”grundtvigianerne”.

Ved Kongeåen sluttet turen relativt brått. Herberget var kaldt. Ingen form for oppvarming og ikke ett teppe å oppdrive; vaskerommet var svinkaldt. Etter 2 timer pakket vi sakene og reiste til København. (Vi ankom Kongeåen 31. august og det var siste dagen herbergene hadde ”lavpriskontrakt” med pilegrimsforeningen. Det var også med å motivere en avslutning – høyere priser og frostskade satte en demper på entusiasmen! Pitty but true!)

Konklusjon
En vandring langs hærvejen er en messe verdt! Jylland har mye mer enn Billund og Løvepark. De har folk og natur! Dessverre er det for få pilegrimer pt! Takk for muligheten til å gå Jylland på langs! Her spiller herbergene en avgjørende rolle. For de som har det litt travelt, kan ”øst-vest-ruten” være et alternativ; vi møtte noen som gikk den.

Hilsen pilegrimsgruppen fra Santiago:
Dick(NL), Kees(NL), Torben(DK), Winnie(DK), Anne(N) og Ola(N)

Skrevet av Ola Blokkum
Illustrasjonsfotos er hentet fra Wikipedia, lokal turistinformasjon og andre kilder

PS: Boken Hærvejen av Mads Lindegaard anbefales!










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.