Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
25. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt mandag 27 november

Pilegrimspåske
på Malta
Blir du med?

      
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Pilegrimen er underveis!
13.03.2011 10:07
Fredag kveld gjorde dugnadsgjengen en stor innsats med pakking og utsendelse av årets første nummer av Pilegrimen. Bladet er nå på vei til våre medlemmer!

Det er vårt nesten alltid vandrende medlem Ole Gjerdrum som denne gangen pryder forsiden. Han vandrer gjerne noen hundre mil, men finner også pilegrimsmål på korte turer i Nordmarka,  gjerne om vinteren.

Pilegrimen nr 1 er på 48 sider med meget variert stoff. Hvis du er blant dem som ikke er medlem eller personlig møter opp for  å kjøpe bladet på  Pilegrimskontoret, kan du lese et sterkt forkortet sammendrag av innholdet her:   

Arvid Volden:
Camino del Norte
Camino del Norte er kanskje den vakreste av alle rutene til Santiago. Denne strekningen følger kysten langs Biskayabukten, og er godt merket. Overnattingssteder er det nok av. Jeg anbefaler Camino del Norte, lengden er 905 km og jeg gjennomførte den på 33 dager. Jeg tar gjerne turen på nytt!

Odd Ingolf Hansen:
Drømmen som ble virkelighet
Pilegrimene utgjør et fellesskap som går på tvers av rase, kjønn, språk og religion. De kjenner hverandre fordi de tar del i den samme opplevelsen, og om noe i vår tid er en stille multinasjonal fredsbevegelse, så må det være pilegrims-bevegelsen.

Det gamle er forbi, se alt skal bli nytt! Livet blir ikke det samme etter en langvandring på Caminoen. Jeg har lagt fra meg noe av det gamle og fått med meg en ny erfaring som gjør at jeg betrakter hverdagen fra en annen vinkel.

Hilde Lam:
Vandring fra nord
Lykke er å legge klokka i lomma og la tida komme og gå som den vil.
Lykke er å gi seg selv en ekstra kaffekopp etter frokost, for det er tidlig om morgenen og veien venter til du er klar. Lærdommen etterpå er at det er ingen grunn til å være overivrig. Veien er der i morgen også.
Viborg domkirke

Vandringens neste del ligger foran meg med sine løfter om frihet og glede. Og når universet neste gang legger alt til rette, finner jeg sekken frem og går.

Nyttige internettadresser ved vandring
i Danmark:
www.pilgrim-nordjylland.dk
www.viborgpilgrimscentrum.dk
www.haervej.dk
www.pilgrimsvandring.dk

St Rules Tower ved St AndrewsKjell Arne Bratli:
Pilegrim i St Andrews
Jeg har to vandringsstaver. Begge er pilegrimens, og begge går til St Andrews i Skottland. Den ene staven til golfens vugge, den andre til kristendommens fødeplass i pikternes rike. Fra rundt år 800 til 1559 valfartet kristne hit for å se skinnet av byens mektige katolske kraft, den som hvilte på knokkelrester av den hellige Andreas, disippelen og apostelen, bror til St. Peter og en av Den Herre Krists tolv

I Europa var det bare Roma og Santiago de Compostela i Spania som kunne reklamere med flere pilegrimer.

Fra 1300-1400-tallet kunne de også se folk med køller spille et inntil da ukjent ballspill kalt golf.

Martin Hager-Saltnes:
Trøsterinnen av Luxemburg
De virkelige sentrene for verdens- og frelses-historien er ikke de travle hovedsteder for politikk og handel, penger og makt. De sanne midtpunkt i historien er de stille stedene for menneskers bønn,” sa Pave Johannes Paul II da han besøkte Kevelaer.

Midt i byen ligger et åpent torg. Mellom trærne på den brolagte plassen står en sekskantet mursteinsbygning. Bygningen er ikke en gjenmurt musikkpaviljong, men Nådekapellet, målet for 800 000 pilegrimer årlig.

Her oppbevares et gulnet, lite andaktsbilde fra 1600-tallet. På kobberstikket er Maria kledd i en vid kappe og holder Jesusbarnet i armkroken. 

Rose Zavodny: Et tilbakeblikk 2010
Selv om det var trangt overalt i gamlebyen, var det en fortettet og godlynt stemning blant turister og pilegrimer, gamle og unge, rike eller fattige. Det var som å oppleve en enestående, global feiring av noe som var viktig for oss, noe det er vanskelig å sette ord på

Dagen da jeg første gang kom inn til Santiago, får en ekstra gullstjerne i almanakken, med teksten: ”Dette er den viktigste dagen i ditt liv. Glem aldri denne dagen Rose!”

Jeg fortalte om Pilegrimsfellesskapet St. Jakob og det arbeid som er lagt ned i å spre kunnskap gjennom 15 år til nordmenn som vil legge ut på pilegrimsferd.



Bente Berg:
Vi starter på Camino de Madrid
Før vi kom til bussholde-plassen oppdaget vi en gul pil, og så en til. Mannen var himmelfallen, disse hadde han aldri sett, selv om han hadde levd hele sitt liv i Fuencarral. Vi takket hjertelig for hjelpen, fikk klem og kyss på begge kinn, og ønske om god tur videre, før han forsvant.

Sahagun - hvor Camino de Madrid møter den mer kjente Camino Frances

Camino de Madrid er meget godt merket, med gule piler, merkesteiner med kamskjell og kilometer-anvisning. Veien går gjennom et område rikt på historie og kultur, gjennom større byer, og små landsbyer med kun et hundretalls innbyggere.

Foreløpig er det ikke så mange som har oppdaget denne ruten. Med andre ord gir denne pilegrimsveien derfor rik tid til sinnets ro, til ettertanke og kontemplasjon.


Berit Dahl Soltvedt:
Labyrinten som pilegrimsvei
Slik pilegrimsvandringer har fått sin renessanse i vår tid, er også skikken med å gå labyrinter på vei tilbake. Denne vandringen rundt og rundt synes å fylle noen av de samme behovene hos moderne mennesker.

Det er til kirketradisjonene jeg nå skal ta leserne med, for det er ut fra disse at skikken med de meditative vandringene og labyrinten som pilegrimsvei har oppstått. Antallet med sirkler begynte på et visst tidspunkt å øke. Det hevdes fordi en begynte å ”beskjeftige seg” med synd og skyld – og så endte man opp med det uhellige tallet elleve.

I labyrinten lar du deg føre inn og ut, snart til høyre og snart til venstre. Bevegelser som må harmoniseres og der begge hjernehalvdeler stimuleres. En øvelse i å bli hel.

Rune Minde:
Pilegrimsvandring i regi av Bergen fengsel
Bergen Fengsel arrangerte pilegrimsvandring for innsatte for andre gong i 2010. Vi samarbeidde med Pilegrimsforeningen St. Jakob i førebuing og gjennomføring. Ruta var som i fjor frå Kvam i Gudbrandsdalen langs pilegrimsleia til Nidarosdomen.
Ein av deltakarane sa i ein samtale: ”Min mor hadde lyst til å gå opp på en høyde og bare skrike ut av glede. Hun var så glad for at jeg hadde fullført prosjektet.” Mange av dei som var med har meir erfaring med brotne prosjekt enn å fullføra. Andre kommentarar: ”en opplevelse for livet”, ”det var tungt og hardt, men samtidig en fin opplevelse”, ”jeg opplevde vandringa som en forløsning, har ikkje hatt det bedre på mange år”.

Inger Karlsen:
Pilegrimsveien – en dannelsesreise
Som ansatt i folkehøgskolen – og som vandrer på Caminoen – har det gått opp for meg at det er høg grad av slektskap mellom idégrunnlaget for folkehøgskolen og det som trekker mennesker i vår tid ut på lange vandringer langs pilegrimsveiene i Europa.

Dette sammenfallet av viktige verdier er grunnlaget for at Soltun Folkehøgskole nå ønsker å bringe pilegrimstanken inn i folkehøgskolen – og folkehøgskoleelever ut på pilegrimsvandring. Et folkehøgskoleår på BACKPACK PILEGRIM vil fokusere nettopp på personlig utvikling gjennom fellesskap og deltakelse, gjennom dialog og refleksjon, gjennom aktiv bruk av natur og lange vandringer.

Fredrik C Hildisch:
Fabrikkert pilegrimsled over Røysehalvøya på Ringerike
Det var historisk akseptabelt at Olav den hellige ble knyttet til Hole, men historiske skrifter nevner ikke noen pilegrimsled. Å merke en pilegrimsled gjennom dette distriktet er å “tukle” med Norgeshistorien.

Fra Riksantikvarens side må vi si at det utvilsomt er riktig at det ikke kjennes omtalt en pilegrimsled nordover fra Ringerike. Vi er enige i at de historiske forutsetninger for å kunne autorisere en pilegrimsled over Bønsnes ikke er tilstede. En annen sak er hvorvidt vi, etter å ha overveiet andre muligheter, likevel vil finne det ønskelig å lede vandrere denne ruten på bakgrunn av de historiske forhold som er omtalt.

I 2011 er det ti år siden leden gjennom Groruddalen ble åpnet, og da skal pilegrimsleden gjennom Groruddalen rustes opp i  jubileumsåret, ble det meldt i lokalavisen for Groruddalen i januar i år. Lykke til groruddølinger, ønsker jeg!


Knut A Andersen:
En pilegrim til Mekka
I multikulturelle Drammen tok en engasjert kåsør tilhørerne med på en pilegrimsreise som var mer innholdsrik og annerledes enn ventet.


Jahn Børe Jahnsen:
Pilegrimsvegen i Valdres er fem år
Arbeidet med vegen startet allerede i mars 2004, på initiativet fra daværende sokneprest Tordis Ødegård i Vestre Slidre, som hadde vandret til Santiago i 2003. Hun så mulighetene i Valdres med middelalderkirker som perler på en snor. Pilegrimsvegen skulle gå mellom kirkene. Pilegrimene i middelalderen gikk der det var folk, mat, husly og kirker, de gikk ikke over ville fjellet om det kunne unngås
Det var ikke alle pilegrimer som gikk til Nidaros. Tenk også på Røldal og Selje. Vi har nok følt iblant at hovedleden til Nidaros har fått for mye oppmerksomhet på bekostning av de andre målene.

Fotstykket av Borre-korsetEivind Luthen:
Blomstrende Borre
Borre er Norges minste nasjonalpark, men den huser halve verden. Her er det meste; majestetiske gravhauger og en sjelfull pilegrimskirke. Her blomstrer ennå vikingfasinasjonen i frodige teltleire sommerstid mens moderne pilegrimer vandrer på myke stier.

Begrepet kontinuitet oppleves spesielt sterkt på Borre. De veldige gravhaugene signaliserte makt og Åsatro, og gammeltroen satt lenge i bygdefolket. Ikke uten grunn ble det møtt med tilsvarende motmakt da kristendommen etablerte seg.

Anette Foged-Schultz:
Pilegrimsvandring i evangelisk-luthersk sammeneheng
Pilgrimsvandringen er blevet en modstandsbevægelse imod en overfladisk, materialistisk forbruger-mentalitet, hvor tempoet er umenneskeligt højt. Hvor ingen rigtig kan følge med – i det mindste ikke i længden.

På den måde kan man sige, at pilgrimsvandring ”i en nøddeskal” er kirkegang: Den er mit opbrud fra morgenkaffen søndag morgen. Min gang til kirken. Mit møde med Guds frisættende kærlighed i gudstjenesten. Og min gang hjem igen til det sted, hvor jeg lever mit liv. Det er pilgrimsvandringen i miniature. Opbrud. Bevægelse mod helligstedet. Frisættelsen i mødet med evangeliet. Hjemvendelse.

Vi kan ikke i en evangelisk-luthersk sammenhæng gå til en helgens grav. Det gør de godt nok både i Norge og Sverige (Hellig Olav og den hellige Birgitta), og det må skyldes, at de ikke rigtigt har tænkt sig om. Sådan kan det gå, når man ukritisk genoptager  en gammel tradition, at man ikke får tænkt sig om. Hvad er det vi gør? Hvorfor gør vi det? Hvad vil vi, med det vi gør?

Når man indoptager helgentanken, indoptager man samtidig et menneskesyn, der for mig at se, er uforeneligt med et evangelisk-luthersk kristent menneskesyn. Pilgrimsvandringen åbner en vej ind i kirken for mennesker, der har glemt, at denne vej  findes. Den skaber åndehuller i en åndeløs og åndløs verden. Godt at græsrodsbevægelsen opstod! Lad os i folkekirken bevæges af den og med den, OG lad os tænke os om, når vi genoptager og indoptager en gammel tradition i en ny sammenhæng.


Eifel-broen over elven Douro

Rose Zavodny:
Hete dager på Camino Portuquese
Langsom tid er viktig tid. Jeg var på vei til min egen lang-somhet. Snart la det seg et forsonende, forgylt ettermid-dagsslør over byen, og jeg bad om menyen. Således inviteres pilegrimen til sitt eget oppbrudd, sin egen bevegelse, og ved målet vet vi at vi selv har båret eventyret frem.

Jeg hadde valgt den portugisiske Caminoen fordi jeg ville unngå i ”gå i kø” på ruten fra Pyreneene, men etter som timer og dager gikk, var det ikke til å unngå at jeg speidet etter en og annen ryggsekk. Hvor var alle pilegrimene? Var jeg den eneste pilegrimen på veien fra Porto til Santiago?

Ikke en plass var tom i katedralen under messen, da røkelseskaret Butafumeiro svingte over alteret, og det var dørgende stille da spanskekongen leste sin bønn til pilegrimene. Himmelen ble høyere, toleransegrensen videre og nye perspektiver kunne anes i erfaring og dybde.

Da var det godt å være pilegrim!

Eivind Luthen:
Hellig Olavs skip til Tønsberg?
Før jul ble det kjent at Roskilde-skipet som ble funnet for 17 år siden trolig er bygget av eik fra Vestfold. Mest sannsynlig har den seilt ut fra Tønsberg. Både båtens imponerende størrelse og datering har ført til spekulasjoner om at man har funnet selve “Visund”, kong Olav den Helliges skip.











Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.