Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
22. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Mikkelsmess i Østerdalen
17.11.2010 16:19
Det er godt å møte pilegrimsentusiastene langs Østerdalsleden, og få høre om alt det flotte som skjer der. Denne sommeren har det vært jubileum, og dermed har aktivitetsnivået vært ekstra høyt

 
For tredje gang var pilegrimsentusiastene i Østerdalen samlet til nettverksmøte. Jeg er blitt invitert til alle disse samlingene, og denne gangen var dessuten Lisbeth Stigen med fra Pilegrimsfellesskapet St Jakob. Vi synes det er flott å få oppleve gleden, iveren og engasjementet i disse møtene. Rundt 20 østerdøler deltok på dette møtet, og de hadde et levende engasjement for pilegrimssaken. Det ga oss en flott følelse, av noe stort, noe ekte, noe viktig!

Vi som kom fra sentrale Østlands-strøk reiste opp til Rendalen dagen før, og ble innkvartert hos Aslaug og Asbjørn Haugen på deres landsted Smedberget. Så fikk vi samtidig sett det fine pilegrims-herberget som de har satt i stand der. Og ikke minst fikk vi en hyggelig kveld sammen med gode venner. En fin oppladning til nettverksmøtet noen mil lenger sør!

Smedberget pilegrimstun, og vertskapet Aslaug og Asbjørn Haugen


Jubileumsåret
Denne gangen var det altså årets mange jubileumsarrangementer som sto i fokus.
Helga Samset har mange tilhørere når hun forteller. Foto: Aslaug HaugenVi fikk en gjennomgang av hva som hadde skjedd rundt omkring, og det var så mye informasjon at vi nesten hadde problemer med å følge med i svingene. Vi hørte om skoleklasser, barneklubber, pensjonistgrupper, sangkor, felespillere, trimgrupper og helt alminnelige mennesker som henger seg på pilegrimskarusellen.

Det var også mye lokal informasjon, og siden jeg beklageligvis fortsatt ikke har gått som pilegrim på disse kanter har jeg heller ikke tilegnet meg den nødvendige lokalkunnskapen. Dermed ble jeg atter en gang sittende og bla i NAFs veibok under konferansen. Og så kan jeg jo tilføye at jeg i alle fall har lært litt mer om geografien under disse nettverksmøtene.

Møtet ble holdt på Lia gård, som i fjor. Dette retreatstedet peker seg ut som et helt naturlig pilegrimssenter i området, og nettopp dette ble understreket av flere. Lia gård har i flere år hatt pilegrimsdager i forbindelse med organiserte langvandringer, men lå ca 15 km fra den etablerte pilegrimsveien.
Pilegrimssenteret Lia gård

Lisbeth Stigen ved Pilegrimssteinen på Åkre

Ett av de mange store prosjektene under årets 10 års jubileumsfeiring var å legge opp og merke en pilegrimsvei på mer enn 50 km fra Åmot (Rena) via Lia gård og videre nordover til den gamle pilegrimssteinen på Åkre ved nordenden av Storsjøen.

Her koples den inn på den ”gamle” pilegrimsveien fra Trysil, dvs fra Värmland i Sverige. Dermed er Lia gård skikkelig inne i nettet av pilegrimsveier, og slik bør det være. Lia gård var for øvrig stedet hvor hovedmarkeringen av jubileet fant sted på Jakobsdagen 25 juli. 


Ny pilegrimsvei
Den nye pilegrimsveien som nå er merket via Lia gård antas å følge den gamle pilegrimsveien fra Oslo og deler av Akershus og Hedmark via Østerdalen mot Nidaros. Det var et ønske under fjorårets nettverksmøte at det skulle lages en tverrforbindelse mellom Gudbrandsdalsleden og Østerdalsleden. Dette er et stort prosjekt som ennå ikke er i havn, men den nye pilegrimsveien er en meget bra begynnelse.

Etter det som kom frem på dette møtet er det ikke aktuelt å legge en pilegrimsvei østover fra Hamar, men en kopling fra den eksisterende pilegrimsveien ved Spetalen (sørøst for Espa) og nordover over Rokoberget, kryssing av Riksvei 3 i området ved Elverum og deretter langs Glomma til Rena hvor den altså kommer inn på årets nye pilegrimsvei.

Denne nye delen av pilegrimsveien blir på anslagsvis 80 – 100 km, og vi snakker muligens om en omfattende jobb før dette er i havn. Men da får vi altså en ny sammenhengende pilegrimsvei fra Oslo til Nidaros, og dette kan bli et meget interessant alternativ for vandrere som foretrekker et alternativ til den anstrengende pilegrimsveien oppover Gudbrandsdalen.
Nyreist klokketårn på Rokoberget, ved de gamle ruinene etter Mikaelskirken

I det aktuelle området har allerede Turistforeningen et tilbud med merkede stier og overnattingssteder. Kanskje et samarbeid med dem kan gi en god løsning mellom Spetalen og Rena?

 
Mer om jubileet
Kultursjef Toril Andreassen i Rendalen var initiativtaker og møteleder. Hun viste en hel del fine bilder fra de mange jubileumsarrangementene som offisielt ble avsluttet denne dagen, dvs på Mikkelsmess. Det arrangementet som engasjerte flest mennesker var nok stafetten fra Tylldalen skole til Åmot, med bussforbindelsen videre til Hamar på åpningsdagen for det nye pilegrimssenteret der.

Pilegrimer på veg mot toppen. Fotograf: Nina HagebakkenDet var Sigmund Bø på Lia gård som tok initiativet til denne stafetten, og man kan trygt si at den ”tok helt av”. Oppslutningen var helt enorm – fra alle tenkelige grupper av folk, i alle aldre. Meget god oppslutning var det også om de ti pilegrimsminnene, dvs ti historiske steder med stempel i Rendalen, noe liknende en turorientering.

Nina Hagebakken fra Åmot kommune fortalte at den nye pilegrimsveien fra Åmot til Lia gård er blitt riktig populær. Det var registrert 160 vandrere fra sju nasjoner bare i august måned.

Ellers er jubileumsarrangementene - med mange fine bilder, grundig omtalt på nettsidene og bloggsiden til Aslaug og Asbjørn Haugen, og på nettsiden til Åmot kommune.


Hva er egentlig en pilegrimsvandring?

Spørsmålet om form og innhold ble tatt opp av Nina fra Åmot. Hun opplever at mange har en viss motvilje mot ”pilegrimsvandring”, men de synes det er veldig fint å gå en tur på den nye pilegrims-veien. Torgeir fra Meldal hadde noe av den samme erfaringen. Nina fortalte at det faktisk var folk fra næringslivets organer som var mest interessert i rene pilegrimsvandringer.

Pilegrimer ved Fotini kapell ved Lia gård på jubileusmdagen 25 juli. Foto: Aslaug Haugen

Dette førte til en interessant diskusjon om pilegrimsvandringens åndelige innhold. Aslaug Haugen snakket om ulike ”porter” for å vekke folks interesse. Det kan være kulturinteresse, ønske om trim, åndelig behov, naturopplevelser osv. Berit fra Dalsbygda slo et slag for tidebønnene, Ingeborg i Lia understreket langsomheten og at pilegrimene bør få møte et åndelig tilbud, og Nina konkluderte med at det må være snakk om både-og, dvs en riktig balanse.

   
Årets langvandring - med spesielle utfordringer

Torgeir GunleiksrudTorgeir Gunleiksrud la frem en interessant rapport fra langvandringen sist sommer fra Forolsjøen ved inngangen til Trøndelag og frem til Nidaros.

Han kunne fortelle at denne delen av pilegrimsveien nå er skikkelig merket, og at stiene er ryddet og opparbeidet. Problemet er mulighetene for proviantering underveis. Mellom Dalsbygda og Nidaros er det 14 mil, og bare én butikk! Det er også et skikkelig forbedringspotensial når det gjelder overnattingssteder.

Pilegrimer som ønsker å gå på egen hånd må foreløpig ringe og avtale overnatting på forhånd. De tre berørte kommunene har egne pilegrimsutvalg hvor det er mange frivillige som er engasjert, og det er de frivillige som er drivkraften i arbeidet. Det var disse utvalgene som sto bak årets langvandring over seks dager.

Det var satt en begrensning på 15 vandrere, og det var stor usikkerhet helt til de siste dagene om plassene ville bli fylt opp. Det viste seg da plutselig at en gruppe på 10 utlendinger meldte seg på, og man fant å måtte øke totaltallet til 18. I tillegg var det mange dagsvandrere som hengte seg på underveis. Det spesielle var at utlendingene, som var fra flere nasjoner, kjente hverandre fra før, men det gjaldt ikke nordmennene. På kort varsel ble det bestemt at hovedspråket under vandringen skulle være engelsk, og det fungerte meget bra.

Flere av de rutinerte utenlandske vandrere var innstilt på lange etapper, men det viste seg snart at de hverken var vant til norsk natur eller norsk vær. En franskmann sa det slik: ”Vi var forberedt på at det skulle komme vann ovenfra, men ikke at vi skulle gå på vannet”. Det viste seg også at selv små regnskurer gjorde det problematisk for flere av pilegrimene.

Første dag ble det holdt utsending med en prest, og det var ellers lagt opp til besøk i to kirker underveis, med musikk og andakt. Dessuten var det to markeringer med andakt, og hver dag en periode med stille vandring. Det viste seg at utlendingene ikke kjente til at vandringen endte opp med Olavsfesten i Nidaros, og at noen ikke hadde avsatt tid til deltakelse på den. Dette var litt leit, og her er det helt klart behov for bedre informasjon neste år.


”Sammen på en gammel vei”

Per-Otto Gullaksen fra Kirkedepartementet sa at han først og fremst var her for å lytte og lære. Men han hadde likevel ganske mye på hjertet, og startet med å snakke om statlig pilegrimsstrategi, noe som han mente er et underlig fenomen i seg selv.

Flere departementer er nå med i en arbeids-gruppe som sammen skal legge føringer for fremtidig pilegrimsarbeid: Miljøverndeparte-mentet, Kulturdepartementet, Landbruks-departementet, Nærings- og handelsdeparte-mentet, og naturligvis fra hans eget departement; Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Per-Otto Gullaksen

Dessuten er Kirkerådet med i denne arbeidsgruppen. I gruppen brukes i blant slagordet: ”Vei for verdifull vandring”, og det er helt klart at man tenker på en kombinasjon av ytre og indre vandring, slik det f eks ble understreket av representantene for næringsliv og turisme: ”Uten åndelighet har vi intet å selge”. Det vi presenterer, og inviterer folk til, skal være genuint og ekte, ikke en masse plastikk og juggel. Og det er ikke representanten for Kirkedepartementet, men fra Næringsdepartementet som sterkest understreker betydningen av kirkelig engasjement i pilegrimssaken.
 
Ellers kjenner alle departementer et slags eierskap til pilegrimsvirksomheten, og spørsmålet om hvem som ”eier” pilegrimsveiene henger i luften. Det er i alle fall en ting som er klart: Det er bare vi selv som gjør oss til pilegrimer, uansett hvor mye som arrangeres rundt oss.

Det virker ellers som om pilegrimsvirksomheten ar falt mellom mange stoler, og det har vært litt skippertaksmentalitet i dette arbeidet. Departementsfolk liker godt å jobbe med prosjekter, men denne gang er det ønskelig å legge noe solid i bunnen, noe som er varig. Vi opplever nå at ”alle” i departementene viser stor begeistring – inntil det er snakk om bevilgninger.

Det er viktig å ha romslighet i pilegrimsarbeidet. Folk har mange ulike grunner for å vandre, alle pilegrimer er forskjellige, og de har ulike måter å vandre på. Dette er pilegrimsvandringens styrke, men også dens svakhet.


Pilegrimssentra
Gullaksen understreket at den viktigste hensikten med pilegrimssentrene er å få folk ut på vandring. Det er viktig med merking og vedlikehold av pilegrimsveiene, etablering og støtte til overnattingsbedrifter og sikring av kulturminner, men alt dette baserer seg på den enkle forutsetningen at folk faktisk må ta pilegrimsveiene i bruk.

Sentrene skal ha som oppgave å stimulere, veilede og gi ut informasjon om pilegrimsveiene, bl a gjennom egne nettsider.

Vedlikeholdet vil fortsatt være et kommunalt ansvar, og det er fylkeskommunene som godkjenner pilegrimsveiene. Det vil fortsatt være offisielle stønadsordninger som skal stimulere til næringsutvikling.

- Det var et bevisst valg å starte den statlige pilegrimssatsingen med Olavsvandring, og med Trondheim i sentrum. Det samme gjaldt Pilotprosjekt Pilegrimsleden. Samtidig vet vi som jobber med dette i departementene at pilegrimsvandring er langt mer enn Nidaros-vandringer. Vi vet veldig godt at det er et pilegrimsmål i Røldal, vi kjenner godt til Selje og til pilegrimsvandringen i Valdres. Og ikke minst det som skjer her i Østerdalen. Jeg kan ikke si noe om når det blir et statlig pilegrimssenter her, men anbefaler at dere konsentrerer dere om ett sted. Lia gård er jo allerede et pilegrimssenter, så da har dere tydeligvis stedet klart.

- Ellers er det verdt å presisere at Hamar pilegrimssenter ikke har noe ansvar for Østerdalen. Og når det først diskuteres antall sentre, så har vi faktisk seks: Nidaros pilegrimsgård er regionalt pilegrimssenter for Trondheim.


Flere viktige saker fra departementet
Per-Otto Gullaksen hadde mer på hjertet når det gjelder pilegrimsvandring. Ett punkt var presentasjon av våre kulturminner, og utvikling av kulturtilbud langs pilegrimsveiene. Dette var det mange som hadde synspunkter på i denne forsamlingen. Gullaksen ønsket også å få museene tydeligere på banen, og han ville ha en klarere kirkelig profilering mot pilegrimene. Han tenkte da spesielt på utsendelse og mottak, åpne kirker og organisering av fellesvandringer i menighetene.

Gullaksen delte med oss et ønske om pilegrimsmangfold: korte og lange vandringer for skoleelever, konfirmanter, pensjonister og andre lokale vandrergrupper. Og selvsagt hører langvandrere og utlendinger med i bildet.
Mange ønsket å vite om det blir et nasjonalt senter for pilegrimsvandring, og her fikk vi vite at dette ”ligger i kortene”, men at beslutningen ennå ikke er fattet. Dette har sammenheng med oppfølging av, eventuelt et videre liv for Pilotprosjekt Pilegrimsleden. Det er bestemt at noen av pilotprosjektene under Riksantikvaren skal videreføres, men altså ikke hva som skjer med vårt prosjekt.


Godkjenning av pilegrimsveier
Det ble uttrykt misnøye over at enkelte pilegrimsveier ikke er godkjent av myndighetene. Gullaksen mente at en godkjenning ikke er noen betingelse for rydding og merking av pilegrimsveier, men gjelder primært bruken av den offisielle Olavslogoen og muligheter for statlig stønad. En godkjenning medfører også at pilegrimsveien kan tas med på offentlige kart. Han medga at godkjenningsordningen er litt byråkratisk, men at det er nødvendig i denne sammenhengen.

        
Hamar pilegrimssenter

Ida Kristine Teien er midlertidig ansatt som senterleder, og har nylig flyttet inn i eget hus på Domkirkeodden. Hun er ansatt ved Hedmark fylkesmuseum, som altså har fått overført de økonomiske midlene fra bispedømmerådet.

Hun synes at pilegrimsorganisasjonen er litt uoversiktlig, og håper å kunne bidra til å få større klarhet etter hvert. Det er allerede etablert gode relasjoner til Kirken og reiselivet.

Ida Kristine Teien

Dette senteret hadde ansvaret for påmelding og organisering på nasjonalt plan av årets langvandring. Dette ga i alle fall den ferske senterlederen mye erfaring. Hun fortalte om mye oppmerksomhet fra pressen, om vellykket olsokarrangement og ikke minst en storslagen åpningsfest for senteret 12 september.

Senterleder Teien hadde mange ønsker for den nærmeste fremtiden, og det kom tydelig frem at hun ser en viktig rolle i å være kontaktledd og inspirator overfor ulike aktører, organisasjoner og frivillige. Hun håper på godt samarbeid med det som skal skje videre i Østerdalen, og har et håp om at det skal dannes en egen pilegrimsforening i Hamar.

Og så kunne hun minne om at alle pilegrimer slipper gratis inn i Domen!

Tormod Berger










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.