Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
21. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv













ANNONSER
Aktiv ferie, på sykkel eller til fots - prøv:





Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Engleklang over Dovrefjell
11.05.2010 01:46
Igjen høres det klokkeklang fra Fokstugu. Tre ganger for dagen drar Laurits Fokstugu i repet og ringer til Angelusbønn. Og kapellet er klart for innvielse 20 juni

- Historien starter egentlig etter at min mor fortalte om barndommen og minnene fra julehøytiden. Hun husket at en av fjøsjentene, Mari Domaas, var så flink til å kime. Jeg prøvde allerede som barn å få lyd i den gamle klokka, men  den ble ødelagt under krigen og hadde bare en dump, butt lyd. Fokstugu var nemlig besatt av tyskerne, og de var harde mot både folk og dyr. De samlet også inn metall til våpenproduksjonen i Tyskland, så matklokka ble tatt ned og satt på et hestelass. Men i nattens mulm og mørke fikk min bestefar, Ragnar Solberg, veltet ned den 30 kilos tunge klokka og gjemt den bort. Den ble skadet i fallet, og fikk en stor sprekk, forteller Laurits Fokstugu til lokalavisen Vigga.


Til Tyskland likevel
Faren til Laurits, Rolv Sønstebø, hengte klokka opp igjen etter mange år, men klangen fikk den aldri tilbake. Laurits gav seg ikke med dette, han hadde hele tiden hatt en tanke om å få klokka i stand igjen. Han fikk høre at om det ble drøypet sølv i sprekken, ville den få klangen tilbake. Det ble også gjort, men klangen var enda like butt. Så kom tanken om å få den til en klokkestøper. Han fikk kontakt med det kjente klokkestøperiet A. Bachert i Tyskland, som blant annet har støpt klokkene i Notre Dame, Kölnerdomen og Dresnerdomen. Klokka ble sendt til Tyskland, men beskjeden var at den var støpt i så dårlig malm at den ikke ville bli bra. Tilbudet han da fikk var å støpe en helt ny av klokkebronse. – Så nå har jeg en ny klokke på 42 kilo, stemt i B-moll, humrer Laurits.


Til Gud
 

Underveis i prosessen som tok et drøyt halvår, ringte de fra klokkestøperiet og spurte hva han ville kalle klokka. For det var vanlig å ha navn på dem.

- Og da datt det bare ned til meg med det samme. Det finnes bare ett navn her oppe, sa jeg, det må bare bli ”Til Gud”. Jeg bruker å si det er 360 grader med himmel her. Jeg tør si at jeg har kommet nærmere naturen eller skaperverket. Det har vært en lengsel etter Gud i det hele. Nå er det en klang opp mot himmelen som ikke tar slutt. Når jeg først fikk høre klangen på den nye klokka, ble jeg betatt. Den synger på en måte, og har en klang som varer, forteller han.


Skikken med å ringe tre slag henger igjen i Dovre ennå, forteller Laurits. Pilegrimsprest Hans Jacob Dahl fortalte meg at det ringes tre slag etter hver andakt.
- Hver gang jeg ringer, kommer menigheten min løpende sier Laurits. Dølahesten Åsavinn er bestandig på plass sammen med elghunden min, ler han.


Tre ganger om dagen

Tre ganger om dagen, kl 8, 12 og 18 skal klokken ringe. Biskop Solveig Fiske skrev blant annet følgende til Laurits: Takk for ditt engasjement for å la kirkeklokken kime over fjell og vandrere til Guds ære! Det tror jeg både lokalkirken og de gjennomreisende vil sette stor pris på. Jeg gir min velsignelse til at dere ringer tre ganger for dagen. Denne Angelusringingen er den middelalderske ”Maria-ringingen”, som består av tre ganger tre korte slag som kan kombineres med full ringing. Den symboliserer engelens  – Angelus på latin – spørsmål til Maria, hennes ja på dette og dermed at Kristi kom til jorden. Denne tradisjonen lever fortsatt i Dovre.


Kapell for pilegrimer og andre

Fokstugu trengte et stille sted for pilegrimene som går mot Nidarosdomen. Mange av de som kommer hit søker ro og meditasjon, og de siste årene har antallet pilegrimer som har besøkt Fokstugu stadig økt. Det er registrert sterke ønsker om å ha et stille sted for felles tidebønner.

Antallet katolske vandrere, som ønsker å ha tilgang til stille bønneplasser i forbindelse med pilegrimsherbergene, øker også fra år til år. Dette gjorde at det ble nødvendig å finne en varig, og for alle akseptabel, løsning på dette behovet.
I tillegg til denne utviklingen, øker antallet gjester på Fokstugu Fjellstue som ønsker en stille plass i forbindelse med retreater, kurs eller besøk på fjellet.
 

Nytt kapell i gammelt hus

Å bruke ett av de eksisterende husene på Fokstugu til dette formålet, var fra første stund en selvfølge. Valget falt på et flere århundre gammelt tømmerhus, som ligger ved Foksåens brusende vann og i passende avstand fra tun og gjestehus. Fra gammelt av het dette huset ”Karstugu”, fordi arbeidskarene på gården bodde der.


Huset var bebodd helt fram til 1950-talet. Deretter ble det periodevis brukt som sauefjøs, noe som hadde medført sterke angrep på de nederste tømmerstokkene. Etter intensive restaureringsmåneder, ble huset reist i november 2008  på sin opprinnelige plass.

Interiøret ble så gjort ferdig sommeren 2009. Alt ble laget med gamle materialer fra generasjoner av fjellstuedrift på gården. Den 22. september ble korset satt på taket som en markering på at restaureringsarbeidet nå var sluttført, og som en klar indikasjon på hva huset heretter er og skal brukes til. Den gamle kårstua inneholder nå et lite steinalter og den gamle klokka.

Biskop Solveig Fiske har fastlagt følgende om hva huset skal brukes til:                             
· Et pilegrimskapell for vandrernes felles andakter, tidebønner og individuelle meditasjon.
· Et stille sted hvor gjester på Fokstugu kan be og meditere.
· Et stille bønnested åpent for alle.
· All forettelse av bryllup og dåp utelukkes. 
 

Vigsles som kapell 20 juni
Til sommeren blir det flere som får høre den vakre lyden fra Angelus-klokken. 20. juni kommer biskopene Solveig Fiske og Tor Singsås og andre prominente gjester til gårds for å innvie det nye kapellet. 

Teksten er hentet fra lokalavisen Vigga og Kyrkjebladet for Dovre










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.