Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
25. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt mandag 27 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Jeg gikk meg over sjø og land - -
05.05.2010 21:19
Og der møtte jeg både gamle og unge, menn og kvinner. Hører noen av dem hjemme i Pilegrimsland?


Biskop em Ole Hagesæther mente at han godt kunne være den gamle mannen som spør folk hvor de hører hjemme. Noen tramper voldsomt, noen klapper iherdig og noen hinker så godt de kan. Og alle ønsker de å høre hjemme i dette pilegrimslandet. Noen er helt ferske som pilegrimer, noen aner ikke hva en pilegrim er, noen er bare på leting. De individualistiske og masete tramperne hører med, de skal finne ro og langsomhet på pilegrimsveien.

Klapperne fikk Trond Giske til å spandere 5 millioner på pilegrimsveien til Nidaros, nå ønsker vi at klapperne skal klappe frem Kystleia. Hva så med hinkerne? Blant dem finner vi jo fangene, konfirmantene, skole-klassene. Er det noen som hører hjemme i Pilegrimsland, så er det nettopp hinkerne!  

 
Det ble en meget aktiv og innholdsrik Kystpilegrimskonferanse på Selje forrige uke. De aller fleste av de drøyt 80 deltakerne var allerede på plass da ordfører Gunn Helgesen åpnet konferansen. Grunnen til at folk flest rakk frem og at konferansen ble gjennomført nesten helt etter programmet var nok at Selje ligger langt unna det meste, også nærmeste flyplass, med dertil hørende askeproblemer. Så deltakerne hadde stort sett valgt andre transportmidler. Det var likevel en liten gruppe som ble kraftig forsinket, faktisk tre døgn! Tre nonner fra Hellas skulle vært sammen med oss disse dagene, og nådde først frem siste kvelden. 

Det var lagt ned et fantastisk arbeid i forberedelser og gjennomføring. Gjestene ble tatt godt imot, vi fikk god informasjon og følte oss verdsatt. Det var etablert en sjumanns-komite (hvorav seks var kvinner) som jobbet sent og tidlig for at alt skulle fungere på beste vis. I front sto Helga Odden Reksnes, og hun hadde en ganske tøff jobb som leder og ordstyrer, noe hun klarte flott! . 

Vi var tre som reiste sammen og hadde bestilt overnatting på Selje for lenge siden, men fikk beskjed kort tid før vi reiste at bestillingen var kanselert. Da var det ekstra godt å ha soknepresten i Selje, Kari Leine Balog som gammel pilegrimsvenn. Hun forbarmet seg over oss, og åpnet den gamle prestegården med sine mange rom for sine pilegrimsvenner.

Ellers var Kari aktivt med på konferansen med diverse innlegg. Hun startet også opp det hele med å lese den keltiske velsignelsen for sjøfarende. Hun hadde også en egen definisjon av hva en pilegrim er: En som både kan sitte i ro og svirre rundt og leve. Og naturligvis var hun med ut på klosterøya, iført skikkelig regnhabitt.    


Klosterøya Selja

Personlig hadde jeg lenge hatt et ønske om å besøke denne delen av landet vårt, og spesielt de gamle klosterruinene på øya Selja. Nå bød det seg en kjempefin mulighet for å dra dit, og til og med å treffe pilegrimsentusiaster under en egen pilegrimsagenda. Dette ville jeg ha med meg, og er glad for at jeg tok den lange reisen! 

Besøket på selve klosterøya ble en fin opplevelse, med gråvær og såpass mye sjø at noen av oss ble temmelig bløte. Valdrespilegrimen Jahn Børe klatret villig opp i tårnet og sørget for klokkeklang før tidebønnen i tårnfoten.

Det var en fin opplevelse å stå tett som sild i boks, med ord for dagen formidlet av den unge Sjåk-presten Hege Elisabeth Fagermoen og den mektigste salmesangen innenfor disse gamle murene på mange hundre år.

Jeg klarte heller ikke å dy meg, men måtte klatre til topps i tårnet, opp en utrolig smal trapp.


Lille Ylva på fire år var konferansens yngste deltaker, og deltok sammen med bestemoren. Den lille jenta vandret over øya for å hente vann fra Sunnivakilden ved klosteret. Det skal brukes som dåpsvann når lillebroren snart skal døpes.

Oppe i uren overfor klos-teret ligger Mikaelshulen, som kanskje rommet Norges første kirke. Her spanderte daglig leder for Pilegrimsfellesskapet St Jakob ekte Mikaelslikør på dem som klarte å komme seg helt opp til hulen. Likøren var produsert i klosteret i Conques ved pilegrimsveien over Sen-tralmassivet i Frankrike, og båret mange mil på en sliten pilegrimsrygg.    

         
God presentasjon
I et eget rom utenfor konferanselokalet var det en flott utstilling med fotografier hentet fra kystleia mellom Kinn og Selja. Et videoprogram presenterte augustinerklosteret på Halsnøy i Sunnhordland, og flere pilegrimsaktører hadde lagt ut sine brosjyrer.

Men størst oppmerk-somhet ble nok viet Pilegrimsfellesskapet St Jakobs stand med en stor kopi av Norges første kart, en stabel med gamle Pilegrimen til utdeling, og salg til sterkt redusert pris av bl a Pilegrimens tema-nummer om Selja fra 2008 og Eivind Luthens Selja-bok fra 1997.

Blant de ca 20 foredragene og innleggene på denne konferansen var det beklageligvis ikke satt av noe tid til informasjon om pilegrimenes egen interesseorganisasjon, og heller ikke noe innlegg av Eivind Luthen, som har jobbet med nettopp temaet Selja som pilegrimsmål lenger enn de fleste. Men heldigvis ble det ordnet så han fikk et innsmett på 5 minutter. Eivind entret talerstolen, godt støttet av Jakobsstauen som vi selvsagt hadde tatt med oss. Han snakket som en foss, og har vel aldri tidligere klart å si så mye på så kort tid! Han brukte 4 minutter og 43 sekunder!

Selve konferansen
Det ble veldig mye kyst, kultur, mat og historie, mye turisme og mye bærekraftig utvikling. Mye interessant, og veldig mye lærerikt for en deltaker fra sentrale strøk på Østlandet. Men det ble lite pilegrimsstoff, langt mindre enn jeg hadde ventet og ønsket. Jeg hadde nok håpet at vi skulle ta opp spørsmål om hva som særkjenner en kystpilegrim, og kanskje få nye vinklinger på det alltid aktuelle og vanskelige spørsmålet om hva en pilegrim egentlig er, og hvordan den åndelige lengsel skulle møtes i denne konteksten. Og jeg hadde i hvert fall trodd at vi skulle få høre mer om praktisk tilrettelegging for mottak av pilegrimer. Jeg hørte at det på Selja finnes flere fraflyttede hus, og ventet at noen på konferansen skulle si noe om muligheten som dermed kanskje er tilstede for et pilegrimsmottak og herberge.

Når dette er sagt vil jeg likevel trekke frem det mest interessante foredraget, sett med mine øyne. Det var lekfransiskaner og Selja-arkeolog Alf Tore Hommedal som første dag blant annet fortalte om den katolske pilegrimstradisjonen i Norge, og hadde en del synspunkter på forskjellene mellom det han kalte katolsk og luthersk pilegrimstradisjon.

Jeg var litt uenig med han, og vi fikk en fin samtale om dette temaet i en mindre gruppe etterpå. Hommedal gikk dypere til verks da han dagen etter fortalte om pilegrimsmålene Selja og Bergen.  Jeg må også ta med at vi fikk med oss pilegrimsaspektet gjennom tidebønnene som var lagt inn i programmet. Disse var godt planlagt og fint gjennomført.


Orheim på fele og glass

Salmedikteren Mathias Orheim er fra disse traktene, og første kvelden fikk vi en personlig skildring av denne mannen fra hans eget barnebarn. Dette skjedde i Selje kirke, og her ble det også fremført musikk på både hardingfele og annen fele, i tillegg til at vi sang et par av Orheims mest kjente salmer: .”Vi har ei teneste stor for Gud” og ”Kvardagskristen vil eg vara”. Det som i alle fall imponerte meg mest, var å høre salmene fremført med fele og glass, dvs en rekke drikkeglass avstemt med vann. Dette var virkelig helt nydelig!
 

 
Orheim hadde hørt fra en kinamisjonær at dette var et vanlig brukt instrument i Kina. ”Når de klarer det i Kina, skal vi også klare det”, sa Orheim. Og slik ble det, i hvert fall denne kvelden i Selje kirke.


Kort om de forskjellige temaene

Som allerede antydet var det stor bredde i innholdet. Ordfører Gunn Helgesen, som personlig deltok under hele konferansen, ønsket velkommen med å vende blikket langt bakover til Sunniva og Seljamennene. Hun var opptatt av hva pilegrimsvirksomheten kan medføre av næringsutvikling, men sa også at hun håpet at kombinasjonen av børs og katedral ikke skulle gå på bekostning av katedralene.

Fylkesdirektør for kultur i Sogn og Fjordane fylke, Ingebjørg Erikstad, påpekte at kystpilegrimene var en viktig del av det totale pilegrimsbildet i Norge, og at den historien som vi her konsentrerer oss om er viktig for å få en helhet. Hun var også opptatt av pilegrimsvandring som fysisk aktivitet, og håpet at pilegrimssatsingen vil føre med seg næringsutvikling langs kysten.

Stiftsdirektøren i Bjørgvin, Helge Taranrød, hadde en spesiell visjon om at ungdom må møte gode pilegrimstradisjoner som ro, nærhet, kultur og åndelighet. Men han var også opptatt av skjæringspunktet børs/katedral og mente at vi må se sammenhengen mellom indre reise og klingende mynt. De gamle klostrene drev butikk, og det må vi legge opp til også i dag.Han synes at kystleie godt kunne legges til rette for det han kalte "bilegrimer",  og det var ikke alltid så lett å skjønne om han snakket om turister eller pilegrimer.


Men han hadde en del gode tanker om barn og ungdom, innsatte og utlendinger som tar kystleia fatt på vei til Selja, eller kanskje til Nidaros.

Museumskonservator Kristian Jansen hadde et engasjerende foredrag om kystkultur. Han spurte om det er slik at man må langt opp i Setesdal for å finne virkelig kultur her i landet. Det finnes nesten ingen sanger eller eventyr som handler om kysten. Jansen mente at kystkulturen er minst like verdifull, men har andre utslag. Den er rettet utover, mot havet og andre land. Den uttrykker frykt, håp og nærhet, en sterk Gudstro, en måte å leve på og takle problemene på som var anderledes enn i innlandet. Han stilte spørsmålet om kystturismen kan danne grunnlag for kystpilegrimer, og det hørtes ut som om han selv var i tvil om det.

Prosjektleder ved Selja kloster, Bjørn Jensen er også en sentral person under arbeidet med kystpilegrims-leia. Han fortalte om klosterets historie og om arbeidet med restaureringen. Klosteret ble oppført i første halvdel av 1100-tallet, men klosterruinene har stort sett ligget urørt siden reformasjonen. Det restaureringsprosjektet som nå er i gang startet i 2005.

Klosteret ligger utsatt for vær og vind, men har en beskyttet havn. Det betyr at mange sjøfarende har vært innom her opp gjennom tidene.

Torkjell Djupedal, som er leder for organisasjonen Venner av Selja, tok oss med til 1000-tallet og de tre Olavs-kongene som besøkte Selja. Både han og Hommedal tok noen lange skritt enda lenger bakover i historien, og begge antydet at det slett ikke er sikkert at legenden om den irske prinsessen Sunniva har sin rot i virkeligheten. Seljamennnene derimot, er det mange historier om, og det er større sjanser for at de virkelig har levd.

Den sterkt pilegrimsengasjerte soknepresten i Skjåk, Hege Elisabeth Fagermoen, talte varmt om den gamle pilegrimsveien østfra gjennom Ottadalen til Selja. En tilknytning til Nidarosveien ved Otta bør være en mulighet. Det er håp om å få igang en prosjektgruppe i løpet av de nærmeste månedene, og hun vil ararrangere en egen pilegrimshelg med keltiske innslag neste år.

Berit Lånke, daglig leder av Nidaros pilegrimsgård, fortalte om virksomheten ved Pilegrimsgården, og understreker den økumeniske linjen som ligger til grunn for arbeidet. Hun opplyste at hun har søkt om støtte til flere av pilegrimsveiene, bl a Kystleden fra European Cultural Routes.

Berit Lånke ønsker også å knytte sammen grupper og nettverk til en felles organisasjon for pilegrimer i Norge, omtrent slik de har gjort i Sverige. .

  
Harald Olsen, forsker ved Universitetet i Agder og forfatter av mange pilegrimsrelaterte bøker, snakket om sjøfarende munker og keltiske pilegrimstradisjoner. Han fortalte blant annet om den gamle keltiske straffemetoden fra førkristen tid å sende ut folk på havet i en liten båt uten årer og seil. Senere overtok kirken denne  tradisjonen, og pilegrimer dro ut på havet uten noe mål. Gud skulle styre: Peregratio pro Christo.   

Ellers fikk vi foredrag om den videre satsingen på kulturminner, om Riksantikvarens ruinprosjekt, hvor noe av poenget er at ruinene faktisk skal brukes, ikke bare ligge der. Vi fikk høre om konfirmantopplegg i Selje og om Seljumannamessa som i år får besøk av Sølvguttene og med Ole D Hagesæther som taler. Sokneprest Knut M Nesse i Kinn slo et slag for Kinnaspelet, Sunnivadagene og hele Sunnivaleia, Reidun Kyllingstad fra Utstein pilegrimsgård fortalte om fjorårets begivenhetsrike pilegrimferd fra Stavanger til Nidaros og Knut Lillealtern uttrykte bekymring over at det ikke er etablert en nasjonal enhet som kan overta oppgavene til Pilotprosjekt Pilegrimsleden når det avsluttes ved utgangen av året. Vi fikk høre om det gamle kirkestedet Moster som absolutt ønsker å være et pilegrimssted, og vi fikk diverse innslag om SPA-tilbud, kortreist og sunn mat og ulike helsetilbud langs kysten.
   

En flott gave fra Hellas
St Georgs-nonnene fra Hellas kom omsider frem til Selje midt under festmiddagen på fredag, tre dager forsinket. Dette var samtidig deres egen helgens dag, St Georgs dagen. De overrakte et nydelig ikon-bilde av vår norske helgen St Sunniva til ordfører Gunn Helgesen og fremførte flere nydelige sanger for oss.

Ole D Hagesæthers betraktning om dem som vandret over sjø og land hørte egentlig hjemme under festmiddagen på fredag kveld. Han avsluttet med følgende bemerkning: 
Jeg bærer på en drøm om at dører skal åpne seg og kilder skal springe. Jeg går og takker for at Gud er med oss!

Lørdag var det lagt opp til vandring over Stadlandet. Men da hadde vi, som mange andre, vendt nesen, dvs bilen hjemover. Det var en praktfull dag, helt ypperlig for en lang reise over sjø og land!

ToBe       

Les om fotoprosjektet over Sunnivaleia
Les Eivind Luthens innlegg om sjøfarende pilegrimer
Les mer om Norges eldste kart
Les hva lokalavisen Fjordenes tidende skrev mand 26 april
og hva de skrev 28 april
Les også omtalen av pilegrimsferden langs kystleia fra Stavanger til Nidaros sist sommer

Her kan du lese Jahn Børe Jahnsens tanker etter konferansen 

 Og så kan vi opplyse at sokneprest og pilegrimsentusiast Hege i Skjåk holder radioandakten i NRK neste uke.










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.