Apostelen Jakob ble henrettet ved halshogging av Herodes i ca. år 40 (Ap.gj. 12,2). I følge legenden ble han gravlagt i Spania. Da graven ble ”funnet” på 800-tallet, startet pilegrimsvandringen til graven, til Santiago de Compostela, ”St Jakobs by på englemarken”. Det er en forunderlig historie om hvordan Jakobs legeme ble fraktet fra Jerusalem til Spania, hvordan graven ble ”funnet” 800 år seinere og hvilke konsekvenser dette fikk både for statsdannelsen og det religiøse liv i Spania.

Pilegrimsvandringene til Santiago de Compostela tok altså til straks etter at graven ble ”funnet”, og Santiago har etter det vært det viktigste pilegrimsmål i Europa etter Roma. På 12- og 1300-tallet, da pilegrimsvandringene var på sitt høyeste, besøkte 500.000 pilegrimer Santiago pr år. Den gangen hadde Europa 50 millioner innbyggere. Gjennom årene har antallet pilegrimer variert. ”Moderne” pilegrimsvandring startet på 1980-tallet. Det ble registrert 125.000 pilegrimer i Santiago de Compostella i 2008. For å bli registrert som pilegrim, må du enten gå, sykle, bruke hest eller rullestol.

Den mest kjente pilegrimsveien, Camino Francaise, den franske veien, har vært i bruk fra år 951 da biskop Gottschalk vandret fra Le Puy-en Vely i Massif Central i Frankrike til Santiago de Compostela. Men det er også merkede pilegrimsveier blant annet fra sør i Spania, fra Portugal og fra Baskerland.

Høsten 2009 gikk jeg i ei gruppe på 8 de siste 151 km til Santiago. Vi startet i en liten fjell-landsby, O’Cebreiro, 1200 moh. på grensa mellom Asturias og Galicia i Nord-Spania, åtte dagsetapper fra  Santiago de Compostela. Vi bar med oss alle eiendelene våre, og hver morgen tok vi på oss sekkene og startet vandringen.

Pilegrimene vel fremme i Santiago. Fra v: Bente, Gunnar, Anne Margrete, Ragnhild, Marry, Helga, Anne-Marie, Elsa

Den tradisjonelle pilegrimen er utstyrt med bredbremmet hatt, vannflaske (kalabas), pilegrimsstav og kamskjell. Kamskjellet er et symbol spesielt for santiagopilegrimene. Caminoen (pilegrimsveien) var merket med kamskjell i alle varianter. På merkesteiner langs veien var keramiske fliser med kamskjell innfelt i steinen eller skjellene var hogget direkte inn i steinen. Det var også innfelte skjell i metall eller stein i fortauet. Det kunne være gule piler malt i veien, på steiner, hus, stolper, trær eller gjerder. Caminoen gikk enkelte ganger langs asfalterte og trafikkerte veier, men som oftest på fredelige og idylliske stier og grusveier, gjennom landsbyer og forbi gårder. På den måten kom vi nært innpå spansk landsbygd som hadde levd med pilegrimsvandrere i over 1000 år.

Underveis spiste vi på små lokale spisesteder eller vi rastet i grøftekanten med medbrakt mat og drikke. Vi bodde på små private hotell, stort sett på 2-mannsrom, men vi bodde også på 14 mannsrom på pilegrimsherberge. Om kvelden deltok vi på messe sammen med den lokale menigheten.

Det er spesielt å gå slik dag etter dag, og det blir et spesielt samhold i gruppa. Vi var opptatt av de ”nære ting”, sekk, føtter og støvler, vær og vandring, landskap og folkeliv.

Alle har sine grunner for å delta i en slik vandring. Uansett er det fascinerende å være en del av en tusenårig tradisjon og gå de samme stiene som millioner har gått før oss. Hver dag, år ut og år inn, er det pilegrimer på vei til Santiago!
Vi nådde Santiago og katedralen som planlagt. Katedralen var vårt mål slik det har vært for millioner før oss i over 1000 år.

Konseptet ”Gå deg frisk og glad!” arrangerer hvert år vandringer i Galicia. Den som er interessert, kan ta kontakt med Bente Berg. bergbente@hotmail.com

Helga Rossing

Du kan lese mer og se flere bilder fra høstens vandring her