Av Ann Coates, regissør for filmen "Vandring mot frihet" Det startet ute i Atlanterhavet. Eivind Luthen og jeg var mannskap på en seilbåt på vei til Karibia. Omgitt av hav og himmel i tre uker, med god tid til refleksjon og samtaler om livet og meningen med det hele. Da sa han plutselig: Bli med på vandring med innsatte neste år. Lag en film! Min første tanke var: Jeg orker ikke å gå så langt, 80 mil på 40 dager! Vel. Jeg ble med store deler av turen sammen med fotograf John Lerskau, som hadde nytt skulderkamera og lyst på en utfordring. Finansieringen av prosjektet var minimal, men vi mente at dette var viktig å bli med på. Så vi la av sted fra Botne kirke i Vestfold en solskinnsdag i august 2007 sammen med sju innsatte fra Bastøy fengsel i Oslofjorden. De fleste sonet lange narkodommer, en satt inne for grov vold. | På forhånd hadde vi avklart med fengselet at deltakerne var innforstått med filming underveis. Men så viste det seg at store deler av gruppen rett før avgang var byttet ut med vandrere som ikke ville stå fram av hensyn til familien! |  |
Dermed ble jo filmingen og klippen mye vanskeligere enn planlagt, og jeg ville vel ikke våget det om jeg hadde visst om dette på forhånd. Men Tony, John og Helmer sa: -Vi skal hjelpe deg å lage denne filmen. Du kan regne med oss. Og etter hvert ble vi kjente og gode venner. De våget gradvis å slippe oss innpå seg med kameraer og mikrofoner, og delte tanker og refleksjoner om livene sine, om soning, oppgjør, forsoning og håp. Bastøy fengsel er verdenskjent for human behandling av innsatte. Presse og fagfolk kommer helt fra Kina for å se et soningssted som drives etter humanøkologiske prinsipper. Fengselsleder Øyvind Alnæs, som er ansvarlig for omleggingen av driften på Bastøy, sier det slik: - Hvis du behandler folk som mennesker som kan utvikle seg, så gjør de gjerne det. Hvis du behandler folk med respekt, så får du respekt tilbake. Hvis du behandler folk som farlige kriminelle, så vil de gjerne oppføre sel som farlige kriminelle. Betjenter fra fengselet vekslet på å ha ansvaret for de innsatte, og Eivind Luthen var vandringsleder og guide. Han var et oppkomme av engasjement og kunnskaper om kirkene og de historiske begivenheter langs ruta vår. Som leder av Pilegrimsfellesskapet St. Jacob i Oslo, hadde han gått denne turen mange ganger før med ulike grupper. Dette var den andre vandringen med karer fra Bastøy. 
For meg ble dette en veldig spesiell opplevelse. Jeg har besøkt et par fengsler i forskjellige sammenhenger tidligere, men ikke kjent folk som har sittet lenge inne. Mens jeg vandret oppover Gudbrandsdalen spurte han jeg slo følge med om jeg ikke var redd for å gå alene med folk som dem? Men det tenkte jeg ikke stort over. Folk er folk, om du har ulike erfaringer og utgangspunkt, og jeg følte meg ikke utrygg et øyeblikk. Dette var greie og morsomme karer, med galgenhumor og glimt i øyet. Jeg tror ikke jeg har ledd så mye over tid som på den turen. Og om det var å gi meg en håndsrekning opp en kneik, bære eller lime sammen ødelagt utstyr, så gjorde de det. Men det var også nok av utfordringer underveis. Konflikter i gruppen og mellom deler av gruppen og ledelsen. Det var lange ulike fysiske forutsetninger, lange etapper, tunge sekker og praktiske improvisasjoner i turopplegget. Etter lange år bak murene kan mange ting provosere. Men det var også noe av meningen med turen å øves opp til å takle livet utenfor fengselet, fungere i en gruppe, møte menneskene underveis, våge å framstå med seg selv og livene sine. 
Tony sa det sånn: - Mestrer jeg de fysiske og psykiske prøvelsene som en sånn tur innebærer, så skal jeg jammen greie å mestre mye annet som kommer seinere i livet av motgang. Filmen ”Vandring mot frihet” sendes på TV2 mandag 22. februar kl. 22.40 og i reprise lørdag 27. februar kl. 15. Regissør er Ann Coates fra Nesodden, og produsent er Dag Hoel i Faction Film i Trondheim.
Les mer om filmprosjektet her
Og her kan du se noen klipp fra filmen og bestille dvd-en | 
