Det trodde vi også, men det var før vi la ut på sykkeltur til Santiago de Compostela!

Hvor ble det av langsomheten?

”Å lande” handler for de fleste av oss om å finne ro, fordi vi fra tid til annen opplever uro og spenninger både i tanker og kropp. I en hektisk tid, har mange vanskeligheter med å kjenne tilstedeværelse og ro i hverdagen. Øyeblikkene blir borte. Og hvor ble det av langsomheten?

Det er gjerne da vi reiser til sydenstranden. Vi  håper ”å lande” blant våre urolige tanker og i vår urolige kropp. Det er fravær av aktivitet, både fysisk og mental, som skal gjøre jobben! Vår oppgave er å ligge  helt stille der på stranden, kjenne etter, - å være.

Men, å  bare ”være” er  ikke en helt enkel øvelse, viser det seg. Den spente kroppen, de ugjorte oppgavene, de ”gamle” historiene og bekymringene har en lei tendens til å bli med på turen.

Sliten, men ikke utslitt

Ro fordriver altså ikke alltid uro. Når det gjelder fysiske spenninger er jo dette gammelt nytt. Her gjelder, som kjent, ofte motsatt kur mot uro, nemlig aktivitet.

Caminoen ga en unik anledning til virkelig å bruke kroppen slik den  sannsynligvis egentlig er bygget for, i jevn aktivitet, over hele dagen. Utstrakte, på hotellsengene etter middag, nøt vi den svevende fornemmelsen av kropper i fullstendig hvile, slitne men ikke utslitte. En slitenhet som ga ny styrke og energi neste dag.

Å være tilstede

Langs caminoen  endret også tankene karakter. De ble færre, langsommere og de opptok ikke hele oppmerksomheten på samme måte som de ofte gjør både i hverdagen, og på strandferien.   Langs veien, hvor historie og åndelighet var så tydelig tilstede, åpnet det seg rom for nye perspektiv og gode refleksjoner.

I takt med at tankene endret både innhold og tempo,  rettet oppmerksomheten seg automatisk mot det helt nære -  de skiftende landskapene vi syklet gjennom,  landsbyene og byene vi passerte, kirkerommene vi besøkte,  menneskene vi møtte langs caminoen,

den raske pusten i oppoverbakken, den varme vinden mot huden i nedoverbakken, cafe con leche på et landsbytorv, brød og skinke i veikanten ,  punkterte dekk og ømme muskler. Tilstedeværelse, kort og godt

.

I bevegelse

Det handlet om ”å lande”, om å finne en ro. Langs caminoen fant vi en god ro -  en tydeligere fysisk og mental tilstedeværelse. Paradoksalt nok er stikkordet i denne sammenhengen det motsatte av ro, nemlig bevegelse. Fysisk bevegelse, og bevegelse gjennom skiftende landskaper.

Bevegelse i historie og religion. Bevegelse blant mennesker med felles vei og ulikt kulturelt ståsted . Og endelig handler det om en utvidet  mental bevegelighet som rommer både det fjerne og det helt nære.  Meditasjon og mosjon kort og godt.

Buen camino!

Heidi Dyrnes

Fakta

Syklister: Trine Syvertsen og Heidi Dyrnes Rute: Pamplona – Santiago de Compostela (Pamplona, Puenta del Reina, Los Arcos, Navarete, Santo Domingo, Burgos, Bodavilla, Bericanos, Leon, Astorga, Molinesca, Tricastella, Portomarin, Melide, Santiago de Compostela) Lengde: Ca 74 mil Sykkel: Leiet sykkel ble utlevert ved start, og levert tilbake i Santiago de Compostela Tidspunkt: Fjorten dager i måneds-skifte september - oktober 2009 Overnatting: De fleste nettene på små, enkle hoteller og pensjonater