Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
22. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Drømmen om den gamle vegen
21.11.2009 23:55
Det har gått 10 år siden de første initiativ ble gjort for å finne igjen og ta i bruk den gamle pilegrimsveien fra Seljord til Røldal. I dag var det jubileumsfest i Edland, og prosjektlederen for denne pilegrimsveien, Rolf Synnes, fortalte sin versjon av historien

Da historielagene i Telemark begynte å drømme om en revitalisering av pilegrimsvegen mellom Seljord og Røldal var jeg enda en uinteressert og uvitende ignorant kapellan i Risør.

Jeg var til da ikke spesielt historisk interessert og pilegrimsvandringer hadde jeg bare så vidt hørt om. Men jeg hadde en nabo der i Risør som var historiker og hadde full tenning på saken. Han ville at den bibelgruppa jeg var en del av skulle vandre mot Nidaros. Vi kunne gå over Dovre og kjøre inn til Trondheim For å være med på åpningen av Olavsfestdagene der, mente han.


Dette hørtes både sosialt og morsomt ut, derfor ble jeg med. Vi startet midt i juli 2001 ved Budsjord og gikk første dagen til Fokstugu. Jeg tror det var 3. dagen, på vei mot Kongsvoll, at jeg begynte å undre meg over hva vandringen gjorde med meg. Hvor ble det av alt stresset hjemmefra? Det ble så stille inni meg.  Sinnet ble på en ny måte åpent for naturen rundt, og for andaktstundene vi hadde underveis.

Ved hjemkosten til Risør var jeg fyr og flamme for pilegrimsvandringer. Jeg var fortsatt uerfaren og uvitende, men jeg mente at dette var noe verdifullt som kirken burde satse på. I hvert fall ville jeg satse på det. Jeg mente at pilegrimene ikke bare skulle gå til Nidaros. Det måtte da finnes pilegrimsveger å gå på i Agder og Telemark bispedømme også!

Jeg husker ikke hvem som tipset meg om samarbeidsprosjektet som var på gang mellom historielagene her i distriktet. Jeg syntes nok at det var litt langt fra Risør, men jeg tenkte ”skitt au, her finnes det i hvert fall samarbeidspartnere!” Dermed ringte jeg Ragnvald Christenson. Han svarte entusiastisk, og vi planla et møte på Edland. Det var kaldt og jeg tror det må ha vært godt ute i november 2001.  Entusiasmen var stor og jeg var mer enn villig til å påta meg oppgaven som prosjektleder.

I ettertid må jeg innrømme at sjelden har et prosjekt fått en mer inkompetent prosjektleder. Men entusiasmen var stor og vi ønsket å få dette til. Vi la skulder til skulder og tok tak. Lykkeligvis fikk vi støtte også! Norsk kulturfond bladde tvert opp 80 000 kroner. Odda kommune stilte med 50 000 og Agder bispedømmeråd gav meg en måneds permisjon for å jobbe med saken. Det ble mye kjøring mellom Risør og Vinje hvor vi hadde møter i Drengestova den vinteren og våren

Sommeren 2002 hadde vi en gruppe på 18 vandrere fra Risør som ville følge Ålmannvegen over Haukelifjell. Ingen  hadde vært på pilegrimsvandring før, og jeg debuterte som vandringsleder på min andre vandring! Det er godt at lykka av og til er bedre enn forstanden!

Vi fikk tre dagers vandring over Haukelifjell i strålende sol og vandrerne strålte om kapp med sola. I det vi ankom Røldal forsvant plutselig sola og vi fikk et styrtregn som jeg sjelden eller aldri har opplevd maken til. Det var derfor en ganske pjuskete gjeng som ankom stavkirken i Røldal for å holde takkebønn ved målet. Guiden lurte fælt på hvem vi var. Når vi fortalte at vi var pilegrimer som hadde kommet over Haukelifjell ble hun enda mer forvirret. Til slutt gikk det visst inn at Røldal kirke hadde fått pilegrimsbesøk. En som hadde besøkt kirken senere den sommeren hadde fått høre at: ”nå har pilegrimene begynt å komme igjen!”

Høsten 2002 fikk jeg ny jobb ved Institutt for Sjelesorg ved Modum Bad. Heldigvis var også ledelsen her positiv til mitt engasjement for Ålmannvegen.

Dette året tegnet kona mi, Else, den logoen som brukes i dag. Siden vi ikke fikk bruke den logoen som gjelder mot Nidaros gjorde vi som de har gjort ved pilgrimscentrum  i Vadstena, der de har brukt valsknuten sammen med Birgittakorset. Else kombinerte valsknuten med krykkekorset fra krusifikset som henger i Røldal kirke. Dermed har disse tre logoene en viss familielikhet.

Selve åpningen av leden
skjedde sommeren 2003 da vi startet i Seljord og endte opp i Røldal på selve gammeljonsok. Vandringen året før hadde vært en god opplevelse, men vandringen dette året ble likevel noe mer. Historielagene servet oss med å handle inn og kjøre følgebilen underveis. Vi fikk møte lokalhistorikere og kulturelle fargeklatter. På Mjonøy hadde vi hviledag, og Ellen Nordstoga inviterte til pilegrimsdager.  Hele veien fulgte pressen oss med stor interesse.

Ved ankomst til Røldal kunne gruppen konstatere at mye arbeid ennå stod igjen, men veien var både vakker og god og å gå. Og stavkirken i Røldal med sitt krusifiks er et pilegrimsmål som kan tale inn i vår tid.

Denne vandringen ble samtidig min avskjed som prosjektleder. Jeg var like før ansatt som pilegrimsprest i Nidaros. Takket være min lille gjesteopptreden hos dere hadde jeg skaffet meg en CV som ingen av de andre søkerne matchet! Strengt tatt var det et lykketreff for den videre utviklingen her hos dere! Vest-Telemark museum og Una Høydal videreførte dette på en måte jeg aldri ville kunne klart, og som pilegrimsprest i Nidaros fikk jeg etter hvert skaffet meg en smule av den kompetansen jeg burde ha hatt før jeg tok meg den frimodigheten å stille som prosjektleder for Pilegrimsleden gjennom Telemark mot Røldal

Jeg har siden den gangen gledet meg over alle positive rapporter jeg har fått fra Telemark og fra Røldal. Bøkene som dere har fått til er flotte og samtidig nyttige og nødvendige dersom vi skal få til en økt vandring i årene som kommer. Jeg har også gledet meg over at stokkebrua ved Bruhølen er på plass.

I det hele tatt har dere klart å få til utrolig mye av det som for få år siden bare var drømmer og visjoner. Derfor ønsker jeg å gratulere sogelagene med det resultat vi i dag kan se av det initiativ dere tok for 10 år siden. All ære til dere for initiativet og jobben dere har gjort. Æres bør også Vest-Telemark museum for det ansvar de har tatt for å videreføre organiseringen av arbeidet.

En liten historie til slutt:
Sondre Svalastog var i Trondheim i forbindelse med at kona, Borgny Svalastog, hadde utstilling der under Olavsfestdagene. Han hadde mange kritiske, og sikkert velfunderte, merknader til hvordan vi gjorde det i Trondheim. Som glimrende eksempel på hvordan ting burde gjøres holdt han frem det arbeidet som er gjort rundt Ålmannvegen mot Røldal. Jeg tok sikkert munnen vel full, men det ble bare for fristende å la følgende bemerkning falle: ”Det var faktisk jeg som var prosjektleder for dette arbeidet..”

Rolf Synnes
Vandringsbildene er fra 2002. Fotograf: Kurt Nødland

En presentasjon av Laget for pilegrimsvegen til Røldal finnes her
Og her kan du lese om lagets historie 










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.