Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt torsdag 23 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Østerdalsleden snart 10 år
20.11.2009 23:59
Til neste år skal det markeres at pilegrimsveien gjennom Østerdalen er 10 år. Sist tirsdag var en entusiastisk gruppe samlet på Lia gård for å diskutere ulike alternativer for en skikkelig feiring

Neste års jubileum sto sentralt, men også flere andre temaer ble tatt opp. Bør f eks kulturminnene i denne regionen fremheves bedre? Det finnes ingen stavkirker her, men det finnes mye annet som kan være av interesse for pilegrimer. Åmot kommune har landets best dokumenterte kulturminner, og dette bør jo pilegrimene få del i. Det ble bl a diskutert en del om hvordan kulturminnene i hele Østerdalen bør registreres og hvordan skiltingen bør være.

 
En videreutvikling av opplegg for langvandrere ble grundig drøftet, og et sentralt spørsmål var hva de enkelte kommunene ønsker å presentere. Langvandring behøver ikke nødvendigvis ha Nidaros som mål. Tylldal, med sitt olsokspel er helt klart et viktig pilegrimsmål som godt kan markeres tydeligere. Ellers ble det luftet ulike muligheter for pilegrimsvandringer for barn og unge, og ikke minst for konfirmanter. Noen menigheter har gjort en hel del på dette området allerede, og her er det et stort potensiale for felles opplegg på tvers av menigheter og kommuner. 

 

Det er ønskelig med et skikkelig nasjonalt fokus på Østerdalsleden i 2010. Mange ideer om hvordan jubileet skal markeres ble luftet, og alle syntes å være enige om at en eller annen form for langvandring var naturlig. Det ble foreslått å legge opp en vandrings-stafett, f eks med en pilegrimsveske som skal bringes frem til målet eller en bok hvor alle vandrere skriver opp navnet sitt underveis.

 
Det er registrert stor interesse fra ungdommen når det gjelder pilegrimsvandring i dette området, og dette må utnyttes på en god måte!


Det kan synes naturlig at vandringen starter ved Domkirkeodden i Hamar, men det kom også frem en ide om å  ha dette som pilegrimsmål, dvs å vandre sydover og vestover. I alle fall må det opparbeides en forbindelsesvei fra Hamar og østover.

 
Flere datoer ble diskutert, med ønske om å favne andre beslektede begivenheter i dette området. Kirkejubileet i Dalsbygda i Os kommune11 juli er ett av disse, Jakobsdagen 25 juli en annen. På Lia gård er det planer om en skikkelig markering av nettopp denne dagen.

 
Hvordan dette skal organiseres og hvem som skal ta styringen ble ikke helt avklart, men det fremkom synspunkter på at nettopp et fremtidig pilegrimssenter i Hamar bør påta seg oppgaver av denne art. I alle fall ønsker denne gruppen å komme sammen til et nytt møte i februar neste år, også det bør holdes på Lia.

 
Lia gård og pilegrimene

Lia gård er en ypperlig møteplass for pilegrimer, også når de kommer sammen for å utøve kreativ virksomhet. Sigmund Bø, som sammen med kona Ingeborg har bygd opp og bestyrer dette flotte stedet, ønsket oss velkommen med noen betraktninger om nettopp pilegrimer.


Sigmund innledet med å si at det ikke er så enkelt å definere hva en pilegrim er. Da er det enklere å forklare hva vi mener med et pilegrimssted og et pilegrimsmål. Det første er et sted som pilegrimene kommer til, og hvor de blir tatt imot. Det andre kan være et sted, men det kan også være en begivenhet som samler pilegrimer. Lia gård var tidligere ikke spesielt fokusert på pilegrimer, men det har endret seg de siste årene. Dette er helt klart et pilegrimssted i dag, og kanskje det også er et pilegrimsmål for noen.

 
Lia er i utgangspunktet et retreatsted, altså et sted for indre vandring. Dette er fortsatt viktig, men nettopp sammenhengen mellom den indre og ytre vandringen har kommet sterkere frem på Lia gård i senere tid. Her legges det f eks til rette for at folk skal få oppleve å vandre i sine  egne liv, gjerne sammen med en veileder. Så kan man spørre seg om disse er pilegrimer eller noe annet.

 
På Lia gård drives det også mer tradisjonelt pilegrimsarbeid, blant annet gjennom årlige pilegrimsdager som en del av langvandringene i Østerdalen. Det er også ønskelig å trekke mer av det omfangsrike arbeidet på Lia inn i en pilegrimsramme.

 
Klostrene var viktige for den gamle pilegrimsvandrer, og nettopp denne tradisjonen ønsker Lia gård å gjenoppbygge. Dette stedet er på mange måter et kloster, og det er et sterkt ønske om at noen av de gamle klostertradisjonene skal gjenoppbygges her. Det er kontakt mellom Lia og andre klostre, noe som kan vise seg å være verdifullt for det videre arbeidet.

 
Det er kanskje en liten ulempe at Lia gård ikke ligger ved pilegrimsveien, men det er kanskje håp om å få gjort noe med det.


Pilegrimer i litteraturen

Arne Bakken, pilegrimsprest i Hamar, orienterte om pilegrimshistorien og om pilegrimslitteratur knyttet til dette om-rådet. Han tok for seg Ola Jonsmoens to bøker med tekster til olsokspelet i Tylldal: ”Dei urolege av hjarte” og ”Bak lengste mil”. Han trakk også frem historien om de ”Bufaste pilegrimene”, de som aldri la ut på vandring, som er omtalt i minneskriftet til biskop Georg Hille: ”Kirken i tiden – troen i folket”.  Hverdagshistorier er det også å finne i den gamle, kjente boken ”Passio Olavi” og i mange av Jacob Breda Bulls historier. Johan Falkberget har også med pilegrimsmotivet i bøkene om An-Magritt, spesielt i ”Nattens brød”. Her nytolker han pilegrimsbe-grepet i en luthersk kontekst. 
  

 
Pilegrimsleder og pilegrimssentra

Jørn Øversveen jobber som rådgiver innen kultur og kompetanse i Hedmark fylkeskommune. Han er medarbeider i Pilotprosjektet pilegrimsleden, og innledet med den statlige strategien for pilegrimsvirksomheten som fokuserer på kulturmål, kirkemål, næringsmål, kulturminnemål, turismemål og miljømål. Det arbeides nå med en flerdepartemental pilegrimsstrategi som skal være ferdig innen utgangen av året. 

Øversveen ga oss en orientering om status for arbeidet med pilegrimsveiene i sitt distrikt.

 
I Østerdalen er det nå 280 km merkede veier på strekningen Trysil – Rendalen – Tynset – Tolga – Os, men det mangler fortsatt enkelte overnattingsmuligheter på denne strekningen.


Det ble uttrykt ønske fra deltakerne om å arbeide for en alternativ vei helt i nord. Og i syd er en tverrforbindelse mellom Gudbrandsdals- og Østerdalsveiene ønskelig, og det mest naturlige er å etablere en vandringsrute mellom Hamar og Elverum.


Østerdalsleden er foreløpig ikke med på Pilotprosjektets ruteplanlegger. Det er viktig å arbeide videre med skjøtsel, vedlikehold, merking og informasjon, og selvsagt: herberger! Kommunene oppfordres til å gripe fatt i dette.

 
Øversveen så for seg at regionale pilegrimssentra skal understøtte fornyelse og videreutvikling av pilegrimstradisjonene i Norge. Sentrene skal formidle informasjon og veiledning, arrangere fellesvandringer og bidra generelt til utvikling på det kulturelle området. Et pilegrimssenter i Hamar er nå under planlegging av en bredt sammensatt arbeidsgruppe, og vil sannsynligvis få navnet Domkirkeodden pilegrimssenter. Dette vil være et sted hvor pilegrimer blir tatt vel imot, og her blir det kontor, kjøkken, bad og herberge. Det gamle NRK-huset brukes nå som lager og er tilgjengelig for dette formålet, og plasseringen er helt utmerket, bare et steinkast fra domkirkeruinene! Det nye pilegrimssenteret ventes å være operativt fra 18 mai 2010. Når det gjelder Lia gård, så er det håp om at dette kan være et pilegrimssenter fra 2011.

 
Vi fikk en diskusjon om hva vi legger i begrepet ”pilegrimssenter”, men rakk ikke å gå i dybden. Jeg klarte i alle fall å markere vårt syn i Pilegrimsfelles-skapet St Jakob, at det viktigste må være at pilegrimene blir møtt med varme og åpenhet, og selvsagt at deres primære behov blir dekket. Fra vår side mener vi at det begynner å bli en del slike pilegrimssentre rundt omkring i landet vårt, og at etableringen av disse slett ikke følger departementale forordninger eller tildelte ressurser. Her er det først og fremst snakk om personlig og lokalt engasjement og entusiasme. Således er Lia gård allerede i dag et godt eksempel på et skikkelig pilegrimssenter!

 
”Veien videre”

Møteleder og initiativtaker til dette møtet, Toril Andreassen, deltok på seminaret i Nidaros pilegrimsgård ved siste månedsskifte, hvor nettopp ”Veien videre” var tema. Dette var et møte for noen av dem som er engasjert i pilegrimstradisjo-nen, og som ikke er med i regjeringens pilegrimsstrategi. Hun fortalte om et spennende og meget aktivt møte, med stort engasjement. Det er mye som rører seg rundt om i lokalmiljøene, det var store forskjeller å registrere, og det var stor åpenhet i gruppen som var samlet. Det alternative nettverket som nå er etablert vil fortsette å jobbe i felles retning, og det vil komme innspill til departementet og Kirkerådet fra nettverket. Et nytt møte er planlagt til våren, og da vil gruppen samles på Selje.

 
Kulturelt innslag

Vi tok en kort pause i diskusjonene for å lytte til Guren Haugens viser i den flotte Lia-kirken. Han fikk oss til å tenke i litt andre baner en halvtimes tid, også det var godt å få med seg!


ToBe


Toril Andreassens notater fra møtet finnes her
Les om et første møte med Lia gård her
og Toril Andreassens beretning om et greskortodoks kapell i skogen finner du her
Anmeldelser av boken Raus rasteplass kan du finne både her og her  










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.