Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
21. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv













ANNONSER
Aktiv ferie, på sykkel eller til fots - prøv:





Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Tilbakeblikk på ti års foreningsliv
01.11.2009 19:59
Vår danske søsterforening, Foreningen af Danske Santiagopilgrimme feiret sitt 10-års jubileum denne helgen. Henrik Tarp tok initiativet til å starte foreningen etter mange års forberedelse, og var foreningens formann i mange år. Her forteller han historien om foreningen

Den forsiktige start

På ettersommeren 1996 møttes fem personer: Michael Sletved, Karen Laugesen, Jan Ophoff, Vivi og Henrik Tarp for å drøfte muligheten for å stifte en forening for Santiago-pilegrimer. Bakgrunnen for dette første møte var at jeg, Henrik Tarp, under mine spanskstudier på KU flere gange hadde støtt på pilegrimsveien, men den gang kun som en del av spansk historie og kultur, og ikke som noe jeg på noe vis hadde trodd skulle oppta meg daglig i nesten 20 år. Andre gang, for å si det på den måten, som jeg støtte på pilegrimsveien, og for første gang også vandret, var under en research til en bok om Galicia i 1989.

Opplevelsen bandt seg ikke fast, vandringen var sikkert for kort, men ett husker Vivi og jeg da: Vi var praktisk talt alene. Tredje gang var jubelåret 1993, hvor en gruppe hadde bedt meg lage en tur langs Veien. Her var vandringen lengre, og den bandt seg fast i sjelen, så å si.


Opplevelsen var så god, at jeg syntes andre i Danmark burde ha mulighet for å få den samme opplevelsen. De følgende seks år arrangerte jeg en til to ganger om året en vandring på pilegrimsveien fra Astorga og ut. Riktig vandring med overnatning på refugier og på original pilegrimsmaner med alt hva det innebar av tretthet, vabler, smil og irritasjon, og hva man nå har av opplevelser av forskjellig art.

 
Disse arrangerte turer stoppet fordi det ble for vanskelig. Gruppene var for store til overnatning på refugier. Dessuten var Veien allerede den gang blitt så populær, at den langsomt var begynt å bli feriested for speidere, ungdomsgrupper osv, så plassene på refugiene begynte å bli for få. Samtidig passet det ikke for meg å være enda en som brakte grupper til Veien, der var som sagt nok grupper der allerede.


Men gruppene hadde likevel bidratt til at Vivi og jeg hadde lært en del pilegrimer å kjenne, hvorav noen deltok på flere vandringer. Vi ble enige om å møtes. Her kunne vi hatt stiftet foreningen, men ble enige om at vi skulle være flere. Den skulle være landsdekkende, og ikke kun for en liten sluttet krets på 5-10 personer. Det innebar, at vi de etterfølgende år samlet navn og adresser til vi syntes at det var tilstrekkelig til en innkallelse. Erfaringer sier at hvis du sender ut 100 innbydelser av den slags, er det positiv respons på ca 10-15%. Så først da vi hadde nærmere 200 adresser var vi parate, og det skjedde i 1999. I mellomtiden forsøkte vi etter beste evne å utbre ”budskapet”. Jeg selv og andre holdt flere foredrag om året, og jeg vet positivt at det ledet pilegrimer både til Veien og også til foreningen.



Foreningens formål

På våre møter frem til den stiftende generalforsamlingen diskuterte vi formålsparagrafen inngående. Den var viktig, fordi den skulle danne grunnlaget for arbeidet i foreningen. Paragrafene for hvor mange som skulle sitte i styret, valgperioder osv. er jo bare standardparagrafer. På det tidspunkt var kofradier (broderskap) den mest alminnelige form for pilegrimsforeninger. Problemet var bare at de skulle ha katolsk tilsnitt og være underlagt katedralen i Santiago.
I statuttene for Archicofradia del Glorioso Apostol Santiago står det i artikel 2: ”Broderskapet, opprettet i første instans av pavestolen i Roma er en katolsk forening med et universelt sikte. Som sådan underlagt pavestolen og det pågjeldende bispedømme, hvori det måtte befinne seg, men i særlig grad erkebispen av Santiago de Compostela”. Det så jeg personlig ikke som noe problem, men Jan Ophoff (katolsk pater i Vejle) mente at foreningen skulle være økumenisk i klassisk betydning. Dvs: at foreningen ikke skulle uttrykke noen form for religiøs tilknytning eller uttrykke noe religiøst eller spirituelt i sin adferd. Derfor ble det innført i formålsparagrafen ”Å bistå med råd og veiledning for kommende pilegrimer” ment som: Hvordan kommer jeg til Spania? Hva skal jeg medbringe? Hvor mange kilometer skal jeg gå daglig? osv. Det var beveggrunnene til at det blev en Asociacion (en forening, ikke religiøs og ikke tilknyttet katedralen i Santiago) og ikke et kofradi. Jeg var ikke enig med Jan, men har senere måtte erkjenne at han hadde rett.      

 
Hvis det skulle gi mening med en slik forening måtte vi selvfølgelig som formål også inkludere det å utbre kjennskap til Veien, og for å være oppdatert, holde forbindelser med andre pilegrimsforeninger i Europa, og selvsagt til foreninger i Spania, og i særlig grad Santiago. Et fjerde punkt i formålet var å føre navneregister over danske pilegrimer. Dette punktet er senere blitt strøket, da det viste seg å være en umulighet. Vi hadde den gang aldri drømt om at det vi la grunnstenen til skulle vokse til den forening som vi har i dag.

 

Den første generalforsamling og styrets arbeid

Den første generalforsamling fant sted først i november 1999. Da Sorø akademis festsal og tilstøtende lokaler var opptatt i ukene foran, ble det i november.  De etterfølgende år var vi tidligere ute med reservasjonen, og derfor ble det alltid den siste lørdag i oktober måned.

Fordelen ved Akademiet i Sorø var at det alltid var god plass, og ikke minst fikk vi lokalene stilt gratis til rådighet. Selv kaffe og te var gratis. Dessuten kunne vi fritt bruke det tekniske utstyret og låne det vi trengte fra kjøkkenet. Det eneste krav var at vi ryddet opp etter oss. Og ikke minst var det jo et historisk sted, og utgangspunktet for pilegrimen Jonas, som var forbilde for vår offisielle logo.

 
Disse generalforsamlingene ble med tiden meget godt besøkt, så til slutt måtte hele Beletage på Akademiet brukes for å huse arrangementet. Ved denne økningen i deltakelsen ble det også mer faste rammer, logistikken ble så å si forbedret. Og alltid sluttet vi av med et måltid ute i byen.

 
Det første styret hadde som sin første større oppgave å få etablert et blad. Gunnar Christensen fra Køge hadde heldigvis meldt seg som redaktør. Med små midler, og med nåtidens øyne et primitivt dataprogram fikk han stablet et godt blad, ”Pilgrimmen”, på bena. Bladet var likevel ikke tilstrekkelig for å kommunisere utad. Steen Freudendal, som arbeidet med EDB, og selv hadde en hjemmeside fra sin egen vandring på pilegrimsveien, tilbød seg å være webmaster. Han fikk laget en hjemmeside som har holdt det gående helt frem til for et halvt år siden.

 
Gunnar måtte dessverre forlate styrearbeidet etter et par år. Det etterlot bladet i et tomrom. I de årene nedla mange foreninger sine blader til fordel for et elektronisk blad. Omkostningene ved foreningsbladene var store, og ikke minst posten i Danmark tok sin del av kaken. Styret besluttet derfor å forsøke seg på den elektroniske veien. Det ble ikke noen umiddelbar suksess, og etter to små år måtte vi innse at det var nødvendig med et blad i en forening som vår, og så fikk vi betale oss fra det. Heldigvis meldte Bent Jul seg på banen som redaktør. Han fikk pustet nytt liv i bladet, og brakte det opp på en standard som sikkert var blant de beste blant forningsblader i Danmark. Det var dyrt, men verdt alle pengene.

 
Den utadvendte virksomheten når det gjaldt å gjøre pilegrimsveiene allment kjent ble konkretisert ved den første boken for barn om pilegrimsveien (sannsynligvis den første i hele Europa). Bokens tittel er ”Rejsen til Jakobs by”, og den er skrevet av tidligere styremedlem Nils Hartmann. Også den senere guidebok over pilegrimsveien, som er skrevet av meg, sprang ut av foreningsarbeidet.

 
Foreningens vokste i medlemsantall så hurtig at de oppgaver Vivi og jeg hadde påtatt oss; med telefonbesvarelser, passutstedelse og alle slags henvendelser, etter hvert nådde et slikt nivå at oppgavene måtte fordeles. Utstedelse av pass tok mer og mer tid, og styres også i dag fra ”eget kontor”. Nettopp når det gjelder pass hadde foreningen fått enerett fra pilegrimskontoret i Santiago for salg i Danmark allerede i 1999.

 
Styret hadde også et ønske om å finne/gjenoppdage/fastlegge de gamle pilegrimsveiene i Danmark. I første omgang konsentrerte man seg om Østdanmark, da Hærvejen jo på sitt vis var fastlagt. Det var en vanskelig oppgave, men ved gode medlemmers hjelp er det lykkes å fastlegge en vei fra Helsingør ned til Gedser og til Rødby. Innvielsen fant sted for et par år siden med en vandring fra Ballerup til St Ibs kapell i Roskilde, med god hjelp fra Roskilde pilegrimsforening. Dette arbeidet med kartlegging fortsetter i samarbeid med den nordtyske pilegrimsforening, hvor vi har deltatt i et par møter, og de har ved et enkelt tilfelle deltatt i vår generalforsamling.

 

Med fokus på caminoen       

Men fokus var, og skulle være, på pilegrimsveien i Spania. Meget tidlig i foreningens historie (år 2000) dro de første hospitaleros av sted for å hjelpe i Azofra på Marias lille primitive, men hyggelige refugium. Vi hjalp henne i flere år med både arbeidskraft og penger, inntil refugiet ble nedlagt til fordel for et nytt. Kjøleskapet i det nye refugiet er f eks betalt av foreningen vår. Etter at det nye refugiet ble kommunalt var det ikke lenger bruk for oss. Jeg fant et nytt refugium (Luis fra Bilbaos refugium) i Triacastela. Et godt refugium med separat soveplass for hospitaleros, og dessuten forsikring for dem som arbeider i refugiet – altså alt i alt gode forhold.

 
Det hadde fra starten av vært mitt ønske at foreningen skulle ha sitt eget refugium, på samme vis som den engelske foreningen har sitt i Rabanal. Det manglet heller ikke på steder og tilbud, men alltid strandet det på økonomien. Vi kunne kanskje ha lånt pengene, men det dreide seg hele tiden om beløp over millionen, og det var mye for foreningen. Luis tilbød oss refugiet i Triacastela. Vår kasserer på den tiden, Benny Hansen, regnet gjennom tilbudet og kunne ikke får det til å henge sammen økonomisk. Som han sa: ”Du skal jo ikke ta med deg penger på arbeidet”. Det ville ellers vært godt med et eget refugium på Veien. Det kunne så å si vært foreningens ansikt, kontor, hjelpesentral osv på selve Veien.

 
Vårt fokus på Veien utkrystalliserte seg også i deltakelse ved planleggingsmøter i Santiago for jubelåret 2004. Vår innflytelse har sikkert ikke vært stor, men bare det at vi troppet opp vakte oppsikt. Samtidig fikk vi innsikt i hvordan det hele foregikk, og det ga oss en erfaring. Og for et par år siden deltok Kaj Højland i et større møte i Midtfrankrike over emnet ”Pilegrimsveier i Europa”. Et møte hvor vår tilstedeværelse igjen vakte oppsikt. Danmark er i pilegrimssammenheng et lite land, men kanskje større enn de andre landene tror. Ved dette møtet var det også deltakelse fra EUs hovedkvarter i Brussel.

 
For å skape et tettere forhold medlemmene imellom vedtok styret ganske tidlig å arrangere en årlig vandring. Den første gikk fra Ringsted til kapellruinen i Haraldsted, som jo i middelalderen var et punkt på pilegrimsveien nedover gjennom Sjælland. De etterfølgende år har foreningen fulgt denne tradisjonen med mange gode og interessante vandringer.

 

Historien - og fremtiden

Dette er, i så korte trekk som mulig, beretningen om de første årene i foreningens liv. Historieskriving er en vanskelig kunst, den skal gjerne være ganske upartisk, og det er vanskelig. Mange har lagt ned et stort arbeid i foreningen. Noen er nevnt, andre ikke, men ingen er glemt.

 
Dessverre så Vivi og jeg oss nødt til å tre ut av styret i 2008, fordi vi de siste par år syntes at den trakk i en retning som ikke stemte overens med de tanker og ideer vi hadde for foreningen, og det grunnlag den var skapt på. Det er historie nå, og vi ønsker kun alt godt for den foreningen som ble av en størrelse og styrke som vi aldri hadde forestilt oss. Vi ønsker alt godt for foreningen fremover.   

  

Skrevet av Henrik Tarp

Publisert i bladet Pilgrimmen nr 17, aug 2009


Les intervju med foreningens formann, Bent Jul i Kristeligt Dagblad










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.