Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
22. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Gå i fred!
12.10.2009 21:06
Det er ikke nødvendig å vente med å gå pilegrimstur til en får kreft eller livskrise. Det er godt uansett!

 Fra Fædrelandsvennens helgebilag lørd 10 okt.
Tekst og bilder: Valerie Kubens

Det er noe eget med å gå. Mennesket virker skapt for det, og kan gå mil etter mil uten at det sliter på kroppen. Dessuten er det noe med farten som er så behagelig. Alt skjer i et tempo som lar seg oppfatte og fordøye. Både kropp og sinn faller til ro.

I likhet med tusener av andre europeere har jeg vandret på pilegrimsleden gjennom Nord-Spania i sommer. I mil etter mil ble livet styrt av rytmen fra føttene, den ene fremfor den andre, om igjen og om igjen. Slik tråkket jeg meg over det uttørrede landskapet i seks kilometer i timen med knappe ti kilo på ryggen, alene under Spanias nådeløse sol.


Skjønt alene; pilegrimsleden var overbefolket av opplevelseshungrige, og bevegelsessugne europeere som strømmer fra Pyreneene på franskegrensen vestover mot Santiago de Compostela.

Vi var på den eldste og opprinnelige pilegrimsleden fra det 8. århundre, Camino Francés, som millioner av mennesker siden den tid har vandret til fots og til hest i botsgang for sine synder. I vår tid er det færre som bevisst søker syndsforlatelse, men desto flere som søker roen, kontemplasjonen og den særegne, enkle livsstilen som pilegrimsvandring fører med seg.

– De første dagene vil du føle deg fortapt. Så vil det bli deilig, sa en venn. Han har tråklet samtlige pilegrimsleder og ga råd om reiserute og praktiske forhold. Jeg fulgte rådene, fant en billigtur fra Kjevik til Madrid, tok metro, deretter buss, og befant meg om kvelden i en spansk by som jeg inntil noen dager før ikke hadde ant eksisterte. Der skulle jeg oppsøke et herberge for pilegrimer, og så skulle alt gå på skinner, hadde kameraten sagt.

Det han ikke hadde advart meg mot, var at august er fellesferiemåneden i store deler av Europa, og pilegrimene var i tusentall. Så jeg opplevde som jomfru Maria å komme til et herberge i en fremmed by som ikke hadde rom. Alt var fullt. Sammen med flere i samme ærend ble vi henvist til en idrettshall hvor vi kunne overnatte gratis på gulvet uten madrass. I motsetning til jomfru Maria hadde jeg kreditt kort i magebeltet som gjorde det mulig å betale for litt mer behagelig innkvartering. Få timer etter avreise fra tryggheten i Norge, tilbrakte jeg første natt på tremannsrom på hostal i den spanske byen Burgos med to unge tyskere av begge kjønn som heller ikke kjente hver andre; en snodig opplevelse.

Det ble naturlig å stå opp sammen med dem klokka seks og begi seg ut i mørket neste morgen før solen sto opp, hver i sitt tempo.

Hent frem hele historien med bilder fra vandringen (pdf-format).
Side 1-2, side 3-4, side 5-6, side 7-8 










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.