Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt torsdag 23 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Reisen har begynt
02.01.2009 01:29
Så lenge det har vært mennesker på jorda, har vi sett opp mot månen, sola og stjernene og undret oss over hva som finnes der ute. I år er det 400 år siden Galileo Galilei for første gang rettet et telsekop mot stjernehimmelen. Det markeres med Det internasjonale astronomiåret.

Vi har fått mange svar på våre spørsmål, men verdensrommet har fremdeles mange gåter. Siden 1960-tallet har vi selv begynt å reise ut i verdensrommet. Vi har besøkt månen og vi har en permanent bemannet romstasjon. Men reisen er langt fra over. En dag vil vi dra lenger ut i verdensrommet enn noensinne.

Men hvorfor reiser vi?  Er det ikke i bunn og grunn noen av de samme motivene som begrunner en pilegrimsferd? Spørsmål som driver oss er: Hvor kommer vi fra? Hvem er vi? Hvor skal vi hen?

Året 2008 er nå historie.

La oss minnes  en av science-fiction- genrens helt store forfattere, Arthur C. Clarke, som døde våren 2008. I 1964 innledet Clarke et manussamarbeide med Stanley Kubrick som skulle føre fram til filmen 2001: A Space Odyssey i 1968. Utgangspunktet var Clarkes novelle The Sentinel fra 1951. Filmen er blitt stående som en klassiker, Clarke ble sammen med Kubrick nominert til Oscar for arbeidet. Manuset ble også bearbeidet og utgitt som roman takket være filmen, trolig Clarkes mest kjente.

Clarkes science-fiction-bøker var preget av teknologioptimisme, korrekt vitenskap og velinformert ekstrapolasjon av den teknologiske utviklingen. Samtidig inneholder også hans mest kjente verker, som Childhood's End (1953) og 2001: A Space Odyssey en strek av mystisisme. I ettertid huskes han for sin tidlige beskrivelse og popularisering av emner som satellitter, bemannet romfart, romstasjoner, supercomputere med mer.
Allerede på 1940-tallet forutså han at mennesker ville lande på månen før 1970, og i 1962 forutså han et «globalt bibliotek» før år 2005.

Clarke var sammen med Walter Cronkite og Wally Schirra fjernsynskommentator for CBS’ dekning av romferdene med Apollo 12 og Apollo 15. Hans interesse for det paranormale var utgangspunktet for fjernsynsseriene Arthur C. Clarke's Mysterious World (1981) og Arthur C. Clarke's World of strange Powers (1984), hvor han selv leste kommentarene. Seriene ble en suksess i en rekke land.

Clarke formulerte tre regler for å spå om framtiden, kjent som Clarkes tre lover:

1. Når en anerkjent, eldre vitenskapsmann fastslår at noe er mulig, er det svært sannsynlig at han har rett. Når han fastslår at noe er umulig, tar han med stor sannsynlighet feil

2. Den eneste mulige metoden for å kartlegge grensene for hva som er mulig, er å ta et lite steg over dem inn i det umulige.

3. En tilstrekkelig avansert teknologi kan ikke skilles fra magi

Særlig Clarkes 3. lov, som påpeker at når en teknologi er tilstrekkelig avansert i forhold til observatørens referanserammer kan den bare forklares som magi, er vidt kjent og sitert.


I år er det 400 år siden Galileo Galilei (1564-1642) rettet et teleskop mot himmelen. Siden har verden ikke vært den samme.

Han var italiensk naturforsker og astronom, og regnes som et av de største genier disse vitenskapene har hatt. Som naturforsker eller fysiker regnes han som grunnleggeren av den eksperimentelle fysikk.

En nederlandsk brillemaker, Hans Lippershey, søkte i oktober 1608 den nederlandske regjeringen om patent på en ny oppfinnelse: kikkerten. Galileo fikk høre om denne innretningen i juli 1609. Ut fra beskrivelsene av instrumentet forstod Galilei prinsippene bak det. Han bygde sine egne kikkerter og forbedret konstruksjonen.

Med teleskopene sine begynte Galilei å observere himmelen og legemene der. Resultatet var en revolusjon. Observasjonene viste at Melkeveien ikke er et kontinuerlig bånd, men består av myriader av enkeltstjerner. På månen så han fjell, daler, sletter og kratre. Og rundt planeten Jupiter oppdaget Galilei fire måner, en oppdagelse som i dag også tilskrives den tyske astronomen Simon Marius (1570-1624). Dette var første gang noen oppdaget måner rundt noe annet himmellegeme enn jorden.
 
Sent sommeren 1610 oppdaget Galileo at Venus oppviser faser, akkurat som Månen. Den enkleste forklaringen på dette er at Venus går i bane rundt solen, ikke rundt jorden. Med kikkertene sine oppdaget Galilei også at det er flekker på solen. Disse observasjonene overbeviste Galilei om at det kopernikanske verdensbildet måtte være riktig; nemlig at alle planetene - også jorden - går i baner rundt solen. Det rådende syn på den tid, og som Kirken offisielt prediket, var at jorden var i ro, var Universets sentrum og at solen og alle planetene går i baner rundt jorden.

I 1613 erklærte Galilei offentlig at han mente det kopernikanske verdensbildet var korrekt: Jorden og de andre planetene går i baner rundt solen. Erklæringen brakte Galilei i åpen strid med den romersk-katolske kirke. Galilei fortsatte likevel arbeidet sitt. Striden toppet seg i 1633. Den 22. juni dette året ble den 69 år gamle Galilei tvunget til å knele foran en forsamling av kardinaler og prelater. Der måtte han tilbakekalle læren om at jorden beveger seg. Han ble deretter dømt til livsvarig fengsel.

Paven benådet likevel Galilei snart etter, og han fikk fortsette å bo i sitt hjem ved Firenze.
Like til det siste ble Galilei hardt behandlet av sine motstandere. Smertelig fikk han selv erfare det han hadde skrevet 30 år tidligere: «Jeg tror at det i hele verden ikke finnes noe voldsommere hat enn uvitenhetens hat mot vitenskapen.»

La oss også nevne astronomen Carl Sagan (1934 –1996) som gjorde verdensrommet forståelig for så mange. Han var en amerikansk astronom, forsker og forfatter. For mange er han best kjent som vitenskapspopulariserer fra flere TV-serier og bøker. Han var en pioner innen eksobiologi, og var en talsmann for leting etter utenomjordisk liv.

I løpet av sitt liv publiserte Sagan over 600 vitenskapelige papirer og populære artikler, og var forfatter, medforfatter eller redaktør av over 20 bøker.

Han jobbet for å fremme skeptisk tenking, humanisme og den vitenskapelige metode. Han er verdensberømt for sine populærvitenskapelige bøker, og som medforfatter av TV-serien Cosmos. Dette var det mest sette program på den amerikanske allmennkringkastingskanalen PBS, og en tilhørende bok ble utgitt. Han skrev også science fiction-romanen Contact, som filmen av samme navn fra 1997 med Jodie Foster i hovedrollen var basert på.

Hubble-observatoriet i USA har avdekket de dypeste lag av universet, kalt Hubble Ultra Deep Field (HUDF). Dette består av ca 10 000 galakser, og observatoriet har laget flere bildepresentasjoner av universet, bl a til minne om Carl Sagan. Disse kan lastes ned her.

Enya synger en vakker pilegrimsang som fungerer som bakteppe for menneskets ferd ut i  verdensrommet, og basert på nettopp de observasjonene som er avdekket gjennom HUBF. Tekstforfatteren Tony Darnell sier det på denne måten: ”Anyone who understands what this image represents, is forever changed by it!
Du kan høre Enyas pilegrimssang her, sammen med bildene fra HUBF. .


Enya: Pilgrim Lyrics

Pilgrim, how you journey
on the road you chose
to find out why the winds die
and where the stories go.
All days come from one day
that much you must know,
you cannot change what's over
but only where you go.

One way leads to diamonds,
one way leads to gold,
another leads you only
to everything you're told.
In your heart you wonder
which of these is true;
the road that leads to nowhere,
the road that leads to you.

Will you find the answer
in all you say and do?
Will you find the answer
In you?
Each heart is a pilgrim,
each one wants to know
the reason why the winds die
and where the stories go.
Pilgrim, in your journey
you may travel far,
for pilgrim it's a long way
to find out who you are...


Pilgrim, it's a long way
to find out who you are...










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.