Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
25. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt mandag 27 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Norges første moderne pilegrim
12.11.2008 22:53
Vi vender blikket bakover til påsken 1997 da en spansk kvinne gikk nordover, på en årstid som slett ikke inviterer til langvandring. Hun gikk til Nidaros, men stoppet ikke der. Målet var Nordkapp!

- For meg er vandringen en slags livsfilosofi, sier Gema Agüera Bugliott (33) fra La Coruna i Spania. Hun sa opp jobben og kvittet seg med alt hun eide for å leve akkurat her og nå. - og det gjør hun best når hun tar beina fatt. Det lille hun har igjen av jordisk gods veier 30 kilo. Det bærer hun med seg på ryggen. Planer for fremtiden har hun ikke, annet enn å følge middelalderens pilegrimsvei til Nidaros. Det endelige målet er Nordkapp. "Mitt mytologiske nord" som hun så vakkert kaller det.

- Jeg begynte å gå fordi jeg ønsket ro, forteller Gema. - men vandringen min har fått så stor oppmerksomhet fra lokale aviser og fjernsyn at jeg har mennesker rundt meg hele tiden. "Gå vekk! Jeg vil ha ro", ønsker jeg å si innimellom. Men hun sier det med en latter. Hihihii lyder det - med trykk på i` som trekker ut i det uendelige. Dersom vandringen hennes har like stor smitteeffekt som latteren vil den gamle pilegrimsveien gjennom Gudbrandsdalen snart oversvømmes av ferdafolk.

Historisk sus
Med seg som ledsager har hun lederen for Pilegrimskontoret i Oslo, religionshistorikeren Eivind Luthen. Han har i åtte år arbeidet for å vekke til live norske pilegrimstradisjoner. At Gema en dag vandret inn på hans kontor for å forhøre seg om en passende reiserute gjennom landet vårt kaller han en Guds gave til prosjektet. En spansk pilegrim på norsk jord fascinerer og vekker oppmerksomhet. For spanjoler som har lange og fortsatt levende pilegrimstradisjoner fortoner alt oppstusset seg rart. Så rart at spansk presse og radio har laget reportasjer om Gema og vandringen hennes, det måtte en spanjol til for å vekke til live en begravd tradisjon langt nord i Europa, skriver de. For Gema er faktisk i ferd med å markere en begivenhet her i landet. Sammen med Eivind går de i fotsporene til mennesker som for flere hundre år siden hadde som mål en gang i  livet å besøke helligdommen Nidaros for å bli velsignet.

Middelalderloft
En kveld tidlig i april kommer de til gården Sygard Grytting i Sør-Fron. På tunet står Hilde, Stig og lille Amund Grytting og ønsker velkommen. Det er en spesiell anledning. I natt skal Gema overnatte på historisk grunn, i et kaldt trekkfullt og vernet langloft fra 1300-tallet,ikke fordi det ikke finnes mer behagelig innkvartering, men fordi akkurat dette langloftet har huset middelalderens pilegrimer og andre reisende, både høy og lav. Kong Håkon V Magnusson overnattet trolig her i 1311. Helt sikkert er det at kongens dattersønn Sigurd Halfdanson tok inn her i 1343, forteller Stig Grytting. Han og Hilde har lagt ned mye arbeid i å tilrettelegge stedet for turister. Nå venter de på at også moderne pilegrimer og andre vandrere legger veien om den vakre gården.

Kveldsmaten ventet i kjøkkenet i hovedbygningen. På peisen spraker det. Interiøret fører oss flere hundre år tilbake i tiden. På langbordet står en dampende gryte "kål"; ekte middelaldersuppe som ikke innholder kål, men gule erter, bygg og tørket kjøtt. Med øl og herlig flatbrød til.

- Jeg er vegetarianer, men ikke fanatisk. En og annen kjøttbit klarer jeg, sier Gema og lar seg nøde til nok en porsjon "kål". Rettens opphav har sannsynligvis opprinnelse i "å gjøre kål på", en teori det later til å være hold i.
- Det fineste med denne turen er å se at norsk gjestfrihet lever i beste velgående i dag som i tidligere tider, sier Eivind, før han og Gema atskillige timer senere klatrer opp den bratte trappen til langloftet og de tykke saueskinnfellene. Før var det nemlig om å gjøre å hjelpe pilegrimene; på den måten tok gårdsfolket del i de reisendes velsignelse når disse omsider nådde Nidaros.

Kvittet seg med alt
Før Gema reiste til Norge hadde hun tatt et oppgjør med livet hun hadde levd til da.
- Jeg er utdannet lærer, men hadde en trygg jobb ved et skattekontor. Hele tiden følte jeg at jeg ventet på å gjøre det jeg egentlig hadde lyst til, men at det alltid skulle gjøres senere en gang.  Jeg kom til et punkt hvor jeg stilte meg selv et spørsmål: Er det noen mening i å jobbe og jobbe bare for å betale for ting? Det som skiller meg fra andre er at jeg faktisk bestemte meg  for å velge bort det alminnelige livet, der andre bare drømmer om å gjøre det, sier Gema.

Hun reiste til Norge høsten 1996 for å jobbe frivillig seks måneder ved barnegården Breivold ved Vinterbro syd i Oslo. Tidligere har hun arbeidet med humanitært arbeide i Sør-Amerika. Pilegrimsvandring gjennom Nord-Spania på den 800 km lange veien til Santiago de Compostela, et av Europas fremste pilegrimsmål, er hennes hittil lengste vandring. Nå har hun begitt seg ut på en distanse som er nesten tre ganger så lang. Men verken avstanden eller værforholdene skremmer.
- Jeg beveger meg nordover i takt med våren. Jeg bekymrer meg ikke for kost og losji, selv om jeg hittil kan takke Eivind og hans kontakter for at alt har ordnet seg så fint. Jeg har telt, sovepose og enkle behov.

Så møter du på en vandrende spanjol med tung ryggsekk og stort smil; ikke tilby henne skyss! Transportbehov har hun ikke. Tilby henne heller en seng og et måltid. Gema er middagsgjesten du neppe glemmer.

Tekst: Trond Rødsmoen
(Allers nr 19/97)

Epilog
Artiklen ble skrevet etter at Gema hadde forlatt Trondheim. Det er verdt å nevne at hun ble tatt pent i mot av både ordfører og fylkesmann. Gema gikk til Nordkapp. Hun ble fulgt av flere store spanske aviser, bl.a. ABC som betalte flybilletten til Spania for å få et intervju.

Det skal også sies litt om hvorfor jeg gikk med henne. Da hun kom til mitt kontor før påsken fortalte jeg at hun umulig kunne følge pilegrimsveien nordover, bl.a. fordi det ennå var vinter. En annen sak var at hun ikke hadde penger, og jeg frarådet henne på det sterkeste å legge i vei nordover så tidlig på året. Men hun insisterte på å gå, og da var det ikke annet å gjøre enn å slå følge med henne. Jeg kjente folk langs ruten som kunne huse oss, og jeg visste hvor vi skulle legge ruten, også vinterstid. På den tid fantes det ingen guidebok. Men etter hvert som vi beveget oss nordover kom våren og varmen. Gema fikk mye publisitet, og bygdefolket konkurrerte snart om å huse henne, så vidt jeg vet hadde hun tak over hodet hele veien til Nordkapp.  Da kun nådde sitt mål, tok hun fatt på hjemturen og hun gikk store deler av Nord-Norge før hun returnerte til Spania.

E.L










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.