Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
22. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


På spor av antikken - i Tønsberg
08.10.2008 19:37
Middelalderens Tønsberg er det få spor av. Hvis våre forfedre fra kaupangens tid dukket opp igjen i 2008 ville de neppe kjenne seg igjen.

Bare noen ytterst få steder kunne de få syn på fattige anonyme ruiner fra 12-1300-tallet. Imidlertid er det - pussig nok - flust av minner om antikken i byen! Romerne og grekerne var aldri i nærheten  av Tønsberg  - eller Norge for den saks skyld! Men deres arkitektur og kunst ble kopiert av byggmestere og kunstnere i århundrer, helt inn i vår tid.

På 17-1800 tallet var det store utgravninger  i de romerske byene Herculaneum og Pompeii og det inspirerte til en stil som ble kalt  ”Klassisismen” og senere nyklassisisme. På denne tiden vokste borgerskapet frem som en maktfaktor i de vestlige land, og de så i klassisismen en stilart som uttrykte de dyder borgerskapet satte høyest. Klassisismen pekte mot antikken. Og særlig den greske som ble forbundet med demokrati og dannelse. I denne stilen lå en streben etter skjønnhet og harmoni, enkelthet og sannhet, og ikke minst uttrykte den opplysningstidens rasjonalisme.

I Norge preget stilen både eksteriør og interiør, i en regelbundet og streng utforming. Klassisismen formidlet motiver som søyler, pilastre og tempelgavler. Andre uttrykk som gikk igjen var urner, medaljonger, blomsterranker og sløyfer i utskårne sirlige relieffer. Stilen levde mer eller mindre i flere århundre.  I Norden fikk vi en oppblomstring av nyklassisisme i tiden etter første verdenskrig, også kalt 20-tallsklassisime. Denne varte til omkring 1930. Vi finner mange og rike spor av klassisismens arkitektur i Norge, men det artige er at Tønsberg kan smykke seg med en kopi av det romerske rikets mest kjente skulptur, nemlig den etruskiske bronseulven, erkesymbolet på Romas tilblivelse - selve romerstatens erkelogo.

Romulus grunnla Roma på Palatinerhøyden; - det faktum at vår hjemlige bronseulv er plassert nedenfor Villa Møllebakken nær Haugar  -  er kanskje ikke så tilfeldig? De to små barna som dier ulven er Romulus og Remus, og er en senere tilføyelse fra renessansen, mens originalskulpturen er fra det sjette århundret f. Kr og er utstilt  i Pallazio Del Conservatori i Roma. Ulveskulpturen i Tønsberg ble gitt av Treplantingsselskapet  i 1952.

Denne mytiske Romulus og hans tvillingbror Remus ble født av krigsguden Mars og oppfostret av en ulvinne. Som bibelens Kain drepte Romulus sin bror. Siden grunnla han byen Roma. Dette skal ha skjedd den 21. april 753 f.Kr. Etter å ha grunnlagt Roma, inviterte han kriminelle, rømte slaver og andre uønskede ved å gi dem asyl. På denne måten fikk Romulus befolket fem av de syv høydene i Roma. For å skaffe koner til sine innbyggere, inviterte Romulus nabostammen sabinerne til en festival hvor han bortførte sabinerkvinnene og brakte dem tilbake til Roma, kalt «voldtekten av sabinerkvinnene». Etter den påfølgende krigen med sabinerne, brakte Romulus sabinerne og romerne under en hersker.

Vi går mot Gunnarsbøparken for å studere den gamle patrisiervillaen til rederifamilien Wilhelm Wilhelmsen fra 1878. Selv om bygningen er reist i såkalt nyrenessanse-stil er den full av elementer hentet fra antikken, det være seg joniske tannsnitt, pillaster, dvs. falske flate søyler som er bygd inn i husveggen, trekantgavlene over vinduene eller buen på nordsiden. Verdt å merke seg er det vesle intrikate skrinet som er satt inn i gavlfeltet over hovedinngangen, det minner om slike skrin som grekerne brukte til å ha den dødes aske i etter kremasjonen.

Fra parken trekker vi opp mot St Olavs katolske kirke. Utenfor er det plassert en Maria-figur som våre venner fra antikken ville oppfatte som Venus, mens de ville ha trodd at basilikaen var rettsbygning. Det var blant annet denne bygningstypen som de kristne omgjorde til kirker.

Tilbake mot sentrum går vi videre mot Tønsberg handelsstands forening som holder til i det praktfulle trepaleet i  Storgt 21, her får vi se et stort utvalg av elementer fra antikken selv om bygningen bærer sterk preg av 1700-tallets rokokkostil. Mest påfallende er overflødighetshornene og de greske vasene, bugnende fulle av frodige, friske blomster.

På andre siden av gaten ligger Storgt. 20 som en gang huset Tønsberg Industribank. Her er en liten hjørneskulptur som påkaller vår interesse, det er snakk om Triton, en mannlig havfrue, sønn av selveste Poseidon. Triton er budbringeren fra det store dyp som blåser i sitt horn bl.a. for å skremme fiender. Han var ellers kjent for å være litt enfoldig. Industribanken har flere elementer som minner om tempelarkitekturen, og det er helt bevisst, og typisk for mange bankbygninger verden over. Historien forteller at greske og romerske templer fungerte som de første bankinstitusjoner. Disse bygningene var solide og alltid bevoktet. Templene var hellig grunn, og beskyttet av guddommelige makter som i seg selv virket avvergende overfor tyver og andre. I disse bygningene var det derfor naturlig å deponere private verdier, verdier som eventuelt prestene kunne låne ut mot sikkerhet.

Nabobygningen Storgt. 24 huset tidligere Tønsberg privatbank, i dag finner vi Sparebank Øst og Dnb Nor bank i de samme lokalene. Også her finner vi en arkitekturstil som er hentet fra antikken. Men vi dveler ved heroldstaven som er gjengitt mange steder. Denne staven viser til Hermes, den greske guden som sto som beskytter for handel og fortjeneste. Men Hermes var også tyvenes beskytter (!).

Vi haster forbi torvet som har mange bygninger med elementer fra den greske og romerske tid. Delmålet for vår urbane reise i  ”antikkens verden” er Håkon gamles gate 6, der Tønsbergs Blad holdt til i mange år. Over hovedinngangen finner vi skulpturen av en ugle. Den er ikke tilfeldig plassert der. Ugla var symbol på lærdom og vishet, og greske mynter i antikken var ofte preget av en ugle. Motivet på bygningen stammer fra den tid da de ærverdige redaktører sto i opplysningstidens tjeneste, den gang det trykte ordet ble behandlet med større respekt enn i vår tid.

Vi fortsetter til Stoltenbergparken og her støter vi på et arbeid som åpenbart er inspirert av antikken, det dreier seg om en ung faun. Det er et ganske morsomt arbeide, den vesle faunen er i ferd med å begå en skikkelig rakkerstrek; han tvinger vin ned i halsen på en motvillig gås fra en krukke. Skulpturen som ble satt opp i 1920, har fått en fin og naturlig plassering foran paviljongen, et fin stykke klassisistisk arkitektur hvor vi kjenner igjen tradisjonene fra de romerske rundtempler overført i norske materialer og omplantet på hjemlig grunn. Paviljongen uttrykker en streben etter skjønnhet og harmoni, en klar arv fra antikken.

Fra parken er det kort gangavstand til Odd Fellow gården i Falckenberg gt. 7 som lyser opp på ”Akropolishøyden” overfor jernbanestasjonen. Bygningen er dominert av solide joniske søyler i begge etasjene og smykket med girlander og nakne mannsfigurer. Grekerne introduserte nakenhet i kunsten, blant annet fordi det uttrykte det heroiske og naturlige.

Neste stopp er byens gamle kirkegård. Med sine steler, opprettstående steinplater er våre kirkegårder en videreføring av antikkens gravlunder; nekropoler. På kirkegården støter vi på en mengde 1800-talls gravminner som er inspirert av gresk og romersk kultur, det være seg brutte søyler i marmor, urner på toppen av monumenter eller relieffer av laurbærkranser (triumf og evighet) og melankolske amoriner (engler) med livsfakkelen vendt ned. Mange gravsteiner har ioniske kolonner som dekor på hver side av inskripsjonsfeltet mens andre har ankeret som dekor som vi blant annet finner i tidligkristne katakombegraver

Ikke langt fra kirkegården finner vi Arne Durbans yndige skulptur ”Piken som øser vann” fra 1952. Den er plassert nær Halfdan Wilhemsens alle og Kaptein Hoffs alle. Arne Durbans arbeider er preget av en myk og naturalistisk stil som vitner om en sterk arv fra antikkens Hellas.

Vi fortsetter ned mot havna og passerer både Kockegården (Tollbogt. 14) og Kossegården (Storgt 55), gamle patrisiergårder fra 17-1800-tallet. Det er særlig hovedinngangen som fanger vår interesse, de byr på gamle dekordetaljer som vi etter hvert er blitt fortrolige med.

”Villa von der Lippe” som ligger i Nedre Lang gt. 48 ligner en romersk villa med sin strenge symmetri og pilaster. Men det er haven på sjøsiden som byr på virkelige godbiter i form av en fontene formet som skremmende løvehode og et lite basseng under, alt sammen i solid italiensk marmor. Slike havefontener finner vi over hele romerriket. Løvehodet uttrykker i  mytologisk sammenheng vannets voktende ånd. Haven er likeens smykket med en plantekrukke satt på en ionisk søyle med høy kolonnefot.

I Kjelleveien 16 finner vi også en ensom haveskulptur, en velkledd romersk dame i hvitt som støtter seg til en vase. Skulpturen er over meteren høy og patinert av tidens tann.

Vi avslutter vår odysse i antikkens historie og kultur ved Jarlsberg hovedgård som stammer fra  begynnelsen av 1800-tallet. Bygningen er reist i stram empirestil. Fasaden har en monumental søylefront både mot syd og nord og hele anlegget er preget av ro, orden og symmetri i beste romerske plantenkning. I haven ser vi en karakteristisk gresk urne plassert på en høy sokkel. Kvinnestatuen på familiens private gravlund i Gullkronene er som hentet ut fra antikkens verden.

Turen vår er over, kan hende du får lyst til gå den, også fysisk. I så fall er det verdt å merke seg at bybildet er preget av skilt og plakater som forteller om latinske låneord. Som kjent var latin det offisielle språket i Det romerske  riket, det hadde minst like stor betydning som engelsk har for oss i dag.

Eivind Luthen










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.