Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt torsdag 23 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Vellykket karolinervandring
10.09.2008 18:25
Seks glade pilegrimer møttes i Duved 8. august for å gjenoppleve en del av det fatale felttoget mot Trondheim, som ble iverksatt på dagen 290 år tidligere. Det ble en vandring med mye historie og mange fine opplevelser.

Dessverre måtte vandringslederen forlate gruppen etter bare to dager. De gjenværende deltakerne justerte litt på opplegget og gjennomførte ellers vandringen som planlagt.

Turen gikk først langs riksveien i to dager på svensk side, til Skalstugan hvor det ble en fin vandring langs Karl Johansveien over på norsk side, nedover forbi Sul til Stiklestad og Verdal. Deretter bar det sydover til Munkeby, Markabygd, Raadal og Stjørdal. Der snudde karolinerne den gang, og vendte nordover for å samle krefter, proviant og mer mot. Vår gruppe manglet ihvertfall ikke mot, og fortsatte videre til Hommelvik, Mostadmarka, Malvik og til slutt Trondheim.

Det ble flere nyttige møter med lokale historikere underveis, og det var mangt å lære om felttoget. Flere steder var det mulig å se historiske steder fra general Armfeldts felttog, som f eks Stene skanse ved Vuku i Verdalen. På Stiklestad fikk vandrerne en velfortjent hviledag, og her ble det også mulighet for å høre litt om historien som er knyttet til dette stedet.

Under planlegging og gjennomføring av denne vandringen fikk vi verdifull hjelp av mange entusiastiske og hjelpsomme mennesker. Det gjorde godt at så mange stilte opp for oss, og det var helt avgjørende for at denne spesielle vandringen kunne bli vellykket. En takk til dere som hjalp oss på forskjellige måter underveis, fra det norske vertskapet ved starten i Duved til pilegrimspresten Rolf, som gruppen ble godt kjent med.

En av pilegrimene, Nils Salvigsen har skrevet en rapport over vandringen:

Hvordan bruker vi våre fridager og ferien?  For min del så er en av mine prioriteringer turer og friluftsliv; gjerne alene, for da kan jeg ha den farten jeg føler for i øyeblikket og ha ro med mine egne tanker.  Så er det interessant å møte "fremmede" mennesker. Jeg fant i medlemsbladet for Militært kristent fellesskap at det for sommeren 2008 var noen som planla for en tur i Karolinernes spor. Det dramatiske som skjedde for 290 år siden har opptatt meg siden skoledagene i tenårene. Det er et eksempel på menneskelig dårskap iscenesatt av datidens ledere - i et Europa som hadde fullt opp av krigshandlinger. I Vest-Europa nærmer vi oss nå 60 år med fred mellom nasjonene. Det er lang tid i forhold til historiske fakta.
Det kunne bli en vandring i takk.

Om kvelden den 8. august i år møttes vi 6 personer på Millestgården i Duved. Det var Anita fra Hylte, Marianne fra Halmstad, Ole M. fra Stavanger, Dag E. fra Larvik, Tormod fra Enebakk og Nils fra Farsund.  De to damene var "gamlekjente", Tormod og Dag E. hadde møtt hverandre et par ganger de siste 3-4 månedene, men ellers var vi "nye" for hverandre. 
Aldersspredningen var fra midten av 40 årene til nærmere 70. Det vi hadde felles var målet i Nidarosdomen innen 21. august, og hensikten var å komme dit ved å gå.  Avstanden er over 20 mil - avhengig av de veivalgene som gjøres.
 
Når en melder seg på en slik fellesvandring så aksepterer en i utgangspunktet at en er i en gruppe som skal være sammen, det skal ikke være en individuell vandring hvor en går uten å "se" hverandre - samtidig skal enhver få være seg selv. Planen var at vi skulle overnatte på samme sted, ha fellesmåltider, ha morgen- og kveldssamlinger, med bønner, salmer og lesing fra Bibelen.  Vi skulle bære våre soveposer, klær og mat. Overnattingsstedene var planlagt og forberedt av Tormod. Denne første kvelden ble en "bli kjent kveld".

Morgenen den 9. august startet vi etter frokost og samlingstund med å gå til Duved skanse og til bautaen til minne om general Armfeldts samling av tropper før avmarsjen til Trondheim 290 år tidligere. Her var det også fullt mulig å følge mottoet "Kiss a moose", noe vi også prøvde.

Så startet vandringen mot grensa mellom Norge og Sverige.  Vi fulgte de to første dagene asfaltert vei (Skalstuguvägen), en urgammel led som er nyttet mellom Jämtland og Trøndelag lenge før Olav Haraldsson.

Veien blir også en del av Pilegrims- eller Olavsleden.
Deler av denne veien gikk nok også Armfeldts menn; - kong Karl XIV Johan bygget Karl Johansvägen i tiden 1820-1835 og den ble senere utbedret ved bygging av over 20 steinvelvsbroer.  Disse broene så vi mange av. Karl Johansvägen ble bygget 6 m brei slik at mye av den er i bruk også i dag. Vi så også sporene etter denne veien gjennom Nord-Trøndelag mot kysten.

Den første dagen passerte veien med et par kilometers klaring Sveriges største foss, Tannforsen. Noen av oss tok en liten avstikker til den. Den er til nå tatt vare på og er ikke utbygd.
 
Vårt overnattingssted var ved Stalltjärnstugan, og her opplevde vi vel dårligste overnattingstilbud. Det gikk mest ut over damene.  Tormod fikk ikke det som var avtalt, men vi hadde ikke noe alternativ.
 
Den 10. forsattte vandringen langs veien til Skalstugu.  Der var det planlagt at pilegrimspresten i Nidaros, Rolf Synnes, skulle møte oss med telt og feltsenger for overnatting. Noe mat brakte han også med, spesielt fordi det var meningen at noen av oss skulle ut i umerket terreng et par dager for å følge mer nøyaktig i karolinernes spor. Denne kvelden hadde vi et bra bål for varme og matlaging, men vi ble plaget av mygg, og så viste det seg at flere av oss fikk ei kald natt. Det beste minnet fra denne kvelden var at Rolf hadde med seg en god dessert til oss, laget av kona.

Den 11. forlot Tormod oss (sammen med Rolf) fordi hans mor var kommet på sykehus. Vi som ble igjen var da enige om å fortsette i samlet gruppe pilegrimsleden mot Stiklestad og Nidaros.  Det ble dermed ingen tur over heia, slik karolinerne gikk i dette området.  Denne dagen fulgte vi i stedet Karl Johansvägen og pilegrimsleden mot grensen, vi kom opp mot 650 m over havet, og det var første dagen at veien var full av gress, leire, sand og vannpytter. Den siste delen av veien var vi tilbake på asfalten.
Om kvelden var vi nådd fram til Sul, der vi overnattet på samfunnshuset ved skytebanen.

Den 12. vandret vi gjennom Inndalen til Garnes, Stene skanse og til campingplassen i Vuku.  Ved Stene Skanse møtte vi Kjell Minsås, 80 år, som fortalte oss om dalens forsvarsbetydning gjennom historien, og spesielt om Armfeldts felttog.  Det var en glede å møte denne mannen, og vi avtalte å møte ham igjen neste dag på Stiklestad.

Den 13. gikk vi til Stiklestad der vi hadde planlagt en hviledag. De fleste av oss trengte nok det. Om kvelden var kirketjener m.m. Audhild Morken guide for oss i Stiklestad kirke. Hun gjorde kvelden til et godt minne for oss. Overnattingssted var helt OK.

Hviledagen, den 14., hadde vi en rolig morgen før vi møtte Kjell Minsås igjen. Hans engasjerte fortelling om lokalhistorien satte vi stor pris på. Resten av dagen gjorde vi hva vi ønsket.

Den 15. skulle vi til Munkeby. Et par av oss sparte beina også denne dagen, men de fleste gjennomførte en vandring både på stier og veier. Vel fremme ble vi innlosjert i en barnehage, og vi fikk omvisning i kirke/klosterruinene av den 80 årige Inger Alstad.  Vi fikk gode minner med oss fra Munkeby.

Bildet viser Inger Alstad sammen med Marianne og den kjælne klosterkatten

Om morgenen den 16. vandret vi videre med kjentmann Jon Steinar Munkeby som veiviser den første timen.  Da møtte Inger Alstad opp med nystekte vafler, friskt hjemmelaget bringebærsyltetøy, kaffe og te til oss. Det var en stor overraskelse.  Etter en meget hyggelig pause fortsatte vi til Markabygda. Der overnattet vi i menighetslokalet til Markabygda kirke. Her møtte vi Peder Andresen som viste oss karolinernes nattkvarter og fortalte om det.  Han viste oss også kirka og fortalte om den. Vi møtte også "fjellmannen" Agnar Fostad. Om kvelden den 17. var det skytterhuset i Raadal som hadde rom til oss.

Mandag 18., fortsatte vi vandringen mot Værnes flystasjon hvor vi var lovet overnatting på et par rom i en mannskapskaserne. Vi sov denne natta i senger med dyne, pute og laken, og til frokost den 19. spiste vi i mannskapsmessa - rene luksusen.
 
Så fortsatte turen via Hommelvik til Mostadmarka og hytta ved Jervskogen skisenter. Morgenen var regntung, og vi valgte å følge vegen langs fjorden til Hommelvik, men det klarnet jo opp også denne dagen.  Det ble en fin vandringsdag.

Onsdag 20., vandret vi fra skisenteret til Vidarhallen i Malvik, et slags grendehus bygget før siste krig.  Også denne dagen hadde vi en fin vandringsdag. Peder Moslet tok i mot oss og gav oss ekstra service både om kvelden og morgenen den 21.

Siste vandringsdag gikk langs veien.  Etter ca en time møtte presten i Malvik oss - Ingrid Bolstad Kunzendorf - ved Saksvikkorsen. Her ligger en gammel gravhaug. Hun fortalte oss litt om stedets historie, vi sang en salme, det ble lest fra Bibelen og hun sendte oss videre mot Nidaros med Guds velsignelse - enda et fint minne.

Den siste mila inn mot Nidarosdomen virket lang, men vi var fremme rett før kl 1500. Vi skulle treffe pilegrimspresten, og han var velvillig og ga oss en fin omvisning i "domen" etter stengetid. De av oss som hadde hjemreisebillett neste dag overnattet i bispeboligen.  Vi avsluttet offisielt vår pilegrimsvandring på en indisk restaurant på brygga i Trondheim.

Min konklusjon
Min konklusjon etter disse dagene på "pilegrimsvandring" er at det ga meg noe jeg ventet å få; men likevel noen overraskelser. Slike vandringer speiler noe av livet som vi mennesker lever. Allerede etter et par dager ble det klart at vandringen kom til å bli noe annerledes enn planlagt; og planer måtte justeres.
Vi planlegger, vi håper, vi lever, og noe blir slik som vi hadde tenkt, noe blir slett ikke slik. Vi ser og føler oss selv og andre, vi forventer noe av oss selv og av andre. Vi føler lykke og glede, vi føler savn og skuffelser. Vi kan se, smake og lukte skaperverket, vi fylles av undring og ærefrykt.
 
Jeg får mer å takke for i slike vandringer. Å takke for det daglige brød (vi vandret i matfatet med sopp, og bær, i vann og elver var der fisk), takke for matlysten, for kroppen som fungerte, for smerter som var der og som forsvant, for søvnen, for fugler som synger og leker, takke for omsorg fra medvandrere og fra familie og venner som tenker på meg.

Under en slik vandring holder jeg meg borte fra aviser, TV og radio; der er mye som slett ikke påvirkes av om jeg følger med eller ikke. Jeg føler at jeg slik får roet mine tanker og følelser om det viktige. Tiden registreres på en annen måte enn i det vanlige "stresset". Det blir ikke en flukt fra livet, heller en reise dypere inn i det. Jeg vet fremdeles at verden er full av lidelser; jorden er ikke noe paradis, selv om jeg kan smake og føle at Gud er god og livet gir meg noen øyeblikk av himmel. Jeg får vandre inn i erkjennelsen av livets realiteter der Gud er Gud, himmelens og jordens skaper, men Gud er også Jesus - den fullkomne kjærlighet og Den hellige Ånd som lærer og opplyser meg.
 
Under vandringen var det salmen "Takk gode Gud, for alle ting" vi brukte mest, og under siste delen var vi ofte inne på lignelsen om hyrden som forlot sine 99 sauer i trygghet for å lete opp den ene som han savnet.  Gud er glad i hver eneste en av oss mennesker.  Jeg hilser med Joh. 3.16.

Nils Salvigsen










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.